Øystein Ore

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Øystein Ore (fødd 7. oktober 1899 i Oslo, død 13. august 1968) var ein norsk-amerikansk matematikar og bror av Aadne Ore.

Ore vart i 1927 professor ved Yale University i USA. I ung alder publiserte Ore fleire arbeid om algebraisk talteori som på vesentleg punkt kompletterte pionerarbeidet til Julius Wilhelm Richard Dedekind. Dette førte mellom anna til at han vart medutgjevar dei samla verka til Dedekind saman med Fricke og Noether. Seinare medverka han mykje til forskjellige delar av algebraen, særskild den såkalla lattice-teorien, som han var med på å grunnlegge.

Ore gav ut fleire bøker, mellom anna biografien Niels Henrik Abel – et geni og hans samtid i 1954.

Øystein Ore hadde heile livet ei sterk interesse for Noreg. Han var ofte på ferie i heimlandet og var aktiv i Nordmannsforbundet. Under og etter andre verdskrigen engasjerte han seg sterkt i støtte- og hjelpearbeidet for Noreg, spesielt med å skaffe medisinar og hospitalutstyr til gjenoppbygginga av helsevesenet. Han var styremedlem i organisasjonen Relief for Norway 1941–1947 og medstiftar av og seinare formann i foreningen Fritt Norge. For denne verksemda og for den vitskaplege innsatsen vart han utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1947.

Utgjevingar[endre | endre wikiteksten]

Bøker[endre | endre wikiteksten]

  • Les corps algébriques et la théorie des idéaux, Paris 1934
  • L'algèbre abstraite. Actualités scientifiques et industrielles, Paris 1936
  • Number Theory and Its History, New York 1948
  • Cardano, the Gambling Scholar, New York 1953
  • Niels Henrik Abel. Et geni og hans samtid, 1954 (omsett til russisk, fransk og engelsk)
  • Theory of Graphs, Colloquium publications of the American Mathematical Society 38, Providence (Rhode Island) 1962
  • Graphs and Their Uses, Washington, D.C. 1963
  • Slektsbok over familien Ore fra Lista (etter førearbeid av M. B. Ø. Ore), 1963
  • Invitation to Number Theory, Washington, D.C. 1967
  • The Four-Color Problem, New York 1967

Artiklar (utval)[endre | endre wikiteksten]

  • Zur Theorie der algebraischen Körper, doktoravhandling, i Acta mathematica 44, Uppsala 1923, s. 219–314 (dr.avh., UiO 1923)
  • Über den Zusammenhang zwischen den definierenden Gleichungen und der Idealtheorie in algebraischen Körpern I–II, i Mathematische Annalen 96, 1927, s. 313–352, og 97, 1927, s. 569–598
  • Formale Theorie der linearen Differentialgleichungen I–II, i Journal für reine und angewandte Mathematik 167, 1932, s. 221–234, og 168, s. 233–252
  • Theory of Non-commutative Polynomials, i Annals of Mathematics 34, 1933, s. 480–508
  • On the Foundations of Abstract Algebra, i Annals of Mathematics 36, 1935, s. 406–437, og 37, 1936, s. 265–292
  • Direct decompositions, Duke Mathematical Journal 2, 1936, s. 581–596
  • On the Theorem of Jordan-Hölder, i Transactions of the American Mathematical Society 41, 1937, s. 266–275
  • Structures and Group Theory I–II, i Duke Mathematical Journal 3, 1937, s. 149–174, og 4, 1938, s. 247–269
  • Theory of Equivalence Relations, i Duke Mathematical Journal 9, 1942, s. 573–627
  • Chains in Partially Ordered Sets, i Bulletin of the American Mathematical Society 49, 1943, s. 228–566
  • Galois connections, i Transactions of the American Mathematical Society 55, 1944, s. 493–513
  • Studies on Directed Graphs I, II, og III, i Annals of Mathematics 63, 1956, s. 583–406, 64, 1956, s. 142–153,og 68, 1958, s. 526–549

Kjelder[endre | endre wikiteksten]