137 Meliboea

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
137 Meliboea
Oppdaging A
Oppdaga av Johann Palisa
Oppdaga dato 21. april 1874
Alternative namn B
Kategori Hovudbeltet
BaneelementC JPL
Epoke 31. desember 2006 (JD 2454100,5)
Solfjerne (aphel, Q) 569,016 mill. km (3,804 AE)
Solnære (perihel, q) 364,057 mill. km (2,434 AE)
Stor halvakse (a) 466,536 mill. km (3,119 AE)
Eksentrisitet (e) 0,220
Omløpsperiode (P) 2011,587 d (5,51 år)
Gjennomsnittleg banefart 16,66 km/s
Gjennomsnittleg anomali (M) 314,941°
Banehelling (i) 13,418°
Lengda til oppstigande knute ) 202,446°
Perihelargument (ω) 106,741°
Fysiske eigenskapar
Dimensjonar 145,4 km
Masse 3,2×1018 kg
Tettleik ? g/cm³
Overflategravitasjon 0,0406 m/s²
Unnsleppingsfart 0,0769 km/s
Rotasjonsperiode ? d
Albedo ?
Spektralklasse C
Absolutt storleiksklasse: 8,05
Overflatetemperatur: ~158 K

137 Meliboea er ein stor og veldig mørk hovudbelteasteroide. Han er samansett av karbonhaldige materiale. Han er den største lekamen i asteroidefamilien Meliboea. Berre 791 Ani når ein liknande storleik. Asteroiden blei oppdaga av Johann Palisa den 21. april 1874, nummer to av hans mange asteroideoppdagingar. Han er namnsett etter ein av dei tre Meliboia i gresk mytologi.