Aker Stord

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Aker Stord
Type Aksjeselskap
Land Noreg
Hovudkontor Stord
Eigd av Aker Solutions (100%)
Adm. dir. Lars Eide
Styreleiar Jarle Tautra
Tilsette 1126-1130 (2008)
Omsetnad 3 566 mill (2008)
Resultat -806 mill (2008)
H6e-riggen Aker Spitsbergen, bygd for Aker Drilling, under bygging ved AKST våren 2008

Aker Stord AS, tidlegare A/S Stord Sildoljefabrik, AS Stord, AS Stord Verft og Aker Kværner Stord AS, er eit verftStord i Hordaland eigd av Aker Solutions. Aker Stord har sidan 1975 har vore ein stor aktør når det gjeld gjennomføring av store og komplekse prosjekt innan Olje og Gass. Aker Stord har vore ein sentral aktør i utbygginga av dei største installasjonane i Nordsjøen. Aker Stord har 1 155 tilsette (2006), men har i travle prosjekt periodar hatt inntil 7000 innleigde operatørar og funksjonærar.

[endre] Soge

Aker Stord byrja som ein sildeoljefabrikk i 1919, men då fabrikken gjekk trått utanom sesongen byrja dei å reparere skip og produsere utstyr til omliggande industri i lågsesongen. Då den andre verdskrigen var over gjekk ein over til å byggje skip. Det første skipet som stod ferdig på verftet var «Midthordland» frå 1947. Båten er i dag eit veteranskip som framleis er i drift. I starten vart det bygd mange fiske- og slepebåtar, men etter kvart gjekk ein over til større og større skip og til slutt enorme tankskip heilt opp til 285 000 tonn.

I 1958 gjekk verftet inn i Aker-konsernet.

Då oljekrisa kom på 1970-talet vart det derimot ein brå stopp for denne skipsindustrien, men samstundes hadde ein så vidt byrja å byggje oljeplattformer. Den første plattforma som vart bygd på Aker Stord var Statfjord A. Fleire condeep-plattformer fylgde, som Gullfaks-plattformene, Oseberg A og Troll A, det største menneskeskapte byggverket som nokon gong er flytta på.

Utover på 1990- og 2000-talet har verftet bygd ei rekkje halvt nedsøkte plattformer som Snorre A og B, Njord og Kristin, i tillegg til produksjons- og lagringgskipa Norne og Åsgard A

I 1996 byrja ein òg å ta til lands utrangerte plattformer for å demontere dei. Den første var Esso Odin og i 2001-2003 vart den 110 000 tonn tunge britiske produksjonsplattforma Maureen A demontert, der 99,5 % av plattforma vart gjenbrukt eller resirkulert. Demonteringa skjer på Eldøyane ved Aker Stord, der kranen Ivan står, ein av dei største kranane i Nord-Europa med ei høgd på 137 meter og som kan ta løft på 240 tonn.

I tillegg har Aker Stord utnytta kompetansen sin til å verte ein aktør på landanlegg. Aker Stord har medverka til både gassterminalen på Kårstø, Snøhvit LNGMelkøya og Ormen Lange-anlegget på Aukra ved Molde.

Dei siste store prosjekta til Aker Stord har vore bygging av dei største boreriggane i verda, Aker Spitsbergen og Aker Barents samt bygging av Gjøa-plattforma.

Aker Stord gjennomfører i 2010 oppgradering og utviding av Staoil sitt anlegg på Kollsnes samt bygging av Aker Clean Carbon sitt pilot anlegg for Co2 handtering på Mongstad.


[endre] Eit utval av prosjekt

Prosjekt Konsept Type Avtaletype Operatør Arbeidsomfang Levering
Mongstad TCM Co2 capture Co2 renseanlegg Aker Clean Carbon Under arbeid
Kollsnes Land anlegg Statoil 2011
Gjøa Halvt nedsøkt produksjonsplattform Statoil 2010
Aker Spitsbergen og Aker Barents Aker H-6e Borerigg EPC Aker Drilling 2009
Ormen Lange Prosesserings anlegg for gass Statoil 2008
Snøkvit LNG anlegg Statoil 2006
Kristin Halvt nedsøkt produksjonsplattform Statoil 2005
Snorre B Halvt nedsøkt produksjonsplattform Norsk Hydro 2001
Åsgard A FPSO Statoil 1999
Njord A Aker P-45 Produksjonsplattform EPC Norsk Hydro 1997
Norne FPSO Statoil 1997
Troll Gas Condeep (CBS) Shell 1995
Snorre A TLP Saga Petroleum 1991
Gullfaks C Condeep (CBS) Statoil 1989
Oseberg A Condeep (CBS) Norsk Hydro 1988
Gullfaks A Condeep (CBS) Statoil 1986
Amazone Jack-up Saga Petroleum 1982
Statfjord A Condeep (CBS) Mobil 1977
Personlege verktøy
Namnerom

Variantar
Handlingar
Navigering
Skriv ut / eksporter
Verktøy
På andre språk