Akustisk impedans

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Akustisk impedans Z (eller lydimpedans) er ein frekvensavhengig parameter f som vert nytta til å til dømes skildre korleis musikalske blåseinstrument høyrest ut. Matematisk er det lydtrykket p delt på partikkelfarten v og overflatearealet S, som ei lydbølgje med frekvens f forplantar seg gjennom. Om impedansen vert rekna ut for ei rekkje frekvensar får ein ei impedanskurve. Ei enkel framskridande bølgje med ein enkel frekvens har ein akustisk impedans som er lik den karakteristiske impedansen, som er produktet av longitudinalbølgjefarten og tettleiken til mediumet delt på overflatearealet. Akustisk impedans kan uttrykkjast ved anten einingane han består av (trykk per fart per areal) eller i rayl.


Z = \frac{p}{vS} \,

Merk at vS stundom vert kalla volumfarten.

Den spesifikke akustiske impedansen z er forholdet mellom lydtrykket p og partikkelfarten v ved ein enkel frekvens. Derfor


z = \frac{p}{v} = ZS \,

Ein skil mellom:

  • Den karakteristiske akustiske impedansen Z_0 til eit medium, vanlegvis luft
  • Impedansen Z til ein akustisk komponent, som ein bølgjekanal, resonanskammer, lyddempar eller orgelpipe.

[endre] Sjå òg

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelde

Personlege verktøy
Namnerom

Variantar
Handlingar
Navigering
Skriv ut / eksporter
Verktøy
På andre språk