Med algonkinske folk meiner ein nordamerikanske urfolk som talar eller tidlegare har tala eit algonkinsk språk. Ordet algonkinsk (engelsk Algonquian eller Algonkian) er laga på grunnlag av ordet algonquin / algonkin, namnet på eit algonkinsk språk som blir rekna som ein dialekt av ojibwe. Ordet kjem opphavleg av maliseet-passamaquoddy-ordet elakómkwik [ɛlæˈɡomɡwik] 'dei er skyldfolka/forbundsfellane våre'. [1][2]
[endre] Oversyn over dei algonkinske folka
Geopolitisk kart over Canada
Kart over USA med namna på statane.
Nordamerikanske kulturområde:
Arktis (engelsk
Arctic);
subarktis (engelsk
Subarctic);
nordvestkysten (engelsk
Northwest Coast);
California;
platået (engelsk
Plateau);
storbekkenet (engelsk
Great Basin);
sørvest (engelsk
Southwest):
prærien (engelsk
Plains);
nordaust (engelsk
Northeast);
søraust (engelsk
Southeast).
Nedanfor fylgjer eit alfabetisk oversyn over algonkinske folk i Canada, USA og Mexico som er nemnde Waldman (2000). Opplysningane om kvart folk er ordna slik:
- Folkenamnet (pluss eventuelle alternative namn eller skrivemåtar i parentes).
- I. Tradisjonell bustad.
- II. Noverande bustad, så sant folket framleis finst. Finst ikkje folket lenger, står det berre ein strek (–).
- III. Kulturområde; sjå kartet over nordamerikanske kulturområde.
- IV. Språk (noverande eller tidlegare, om det har gått av bruk).
- Abenaki (abnaki, abenaqui, wabanaki, wapanahki, waponahki).
- I. Elvane Kennebec, Androscoggin og Saco. Atlanterhavskysten i austre Maine; New Hampshire; Vermont; Quebec.
- II. Maine; Vermont; Quebec.
- III.
- IV.
- I. Ottawa-elva med sideelvar i søraustre Ontario og sørvestre Quebec.
- II. Ontario; Quebec.
- III.
- IV.
- I. Dei nordlege kjeldene til Platte-elva i søraustre Wyoming; ved øvre Arkansas-elva i austre Colorado; Sør-Dakota; Montana; Nebraska; Kansas; Oklahoma.
- II. Wyoming; Oklahoma.
- III.
- IV.
- I. Frå Nordre Saskatchewan-elva i søre Alberta og Saskatchewan til Missouri-elva i nordre Montana.
- II. Alberta, Montana.
- III.
- IV.
- I. Chowan-elva i nordaustre Nord-Carolina.
- II. –
- III.
- IV.
- Conoy (ganaway, ganawese, piscataway).
- I. Mellom Potomac-elva og vestbreidda av Chesapeake-bukta i Maryland; District of Columbia; Pennsylvania; New York.
- II. –
- III.
- IV.
- I. Halvøya sønnanfor Neuse-elva i nordaustre Nord-Carolina.
- II. –
- Cree (kenistenoag, kristineaux).
- I. Frå James Bay til Saskatchewan-elva i Quebec, Ontario, Manitoba, Saskatchewan og Alberta.
- II. Quebec; Ontario; Manitoba, Saskatchewan; Alberta; Montana.
- III.
- IV.
- Fox (mesquaki, mesquakie, meskwaki, outagamie, outagami).
- I. Winnebago-sjøen og Fox-elva i austre Wisconsin; Illinois; Iowa; Kansas; Oklahoma.
- II. Iowa; Kansas; Oklahoma.
- III.
- IV.
- I. Milk-elva og tilgrensande delar av Missouri-elva i nørdre Montana; Saskatchewan; Alberta.
- II. Montana.
- I. Elvane Illinois og Mississippi i vestre Illinois, austre Iowa og nørdre Arkansas; Kansas; Oklahoma.
- II. Oklahoma; Illinois.
- III.
- IV.
- I. Elvane Fox og Wisconsin i søre Wisconsin; Illinois; Indiana; Ohio; Missouri; Kansas; Oklahoma; Texas; Mexico.
- II. Kansas; Oklahoma; Texas; Mexico.
- III.
- IV.
|
|
- I. New Jersey; vestre Long Island, Manhattan, Staten Island i New York; austre Pennsylvania; nørdre Delaware, Ohio; Indiana; Missouri; Kansas; Oklahoma; Wisconsin; Ontario.
- II. New Jersey; Pennsylvania; Oklahoma; Wisconsin; Ontario; Kansas.
- III.
- IV.
- I. Mattamuskeet-sjøen i nordaustre Nord-Carolina.
- II. –
- III. Nordaust.
- IV. Det utdøydde powhatan-språket.[4]
- I. Hudson-elvedalen frå George-sjøen sørover til Catskill-fjella i austre New York; Vermont; Massachusetts; Connecticut; Wisconsin.
- II. Wisconsin; Connecticut.
- III. Nordaust.
- IV. Det utdøydde mahican-språket.
- I. St. John-elva i søre New Brunswick; Maine.
- II. New Brunswick; Quebec; Maine.
- III. Nordaust.
- IV. Maliseet-passamaquoddy-språket.
- I. Michigan-sjøområdet i søre Michigan; Indiana.
- II. –
- III. Nordaust.
- IV. Fox-sauk-kickapoo-språket.
- I. Boston-området i austre Massachusetts.
- II. Massachusetts.
- III. Nordaust.
- IV. Det utdøydde Massachusett-språket.
- I. Nedre Connecticut-elva i søre, sentrale Connecticut.
- II. –
- III. Nordaust.
- I. Menominee-elva i nordaustre Wisconsin; Michigan.
- II. Wisconsin.
- III. Nordaust.
- IV. Menomini-språket.
- I. Elvane Wabash og Eel i nørdre Indiana; Wisconsin; Illinois; Michigan; Ohio; Kansas; Oklahoma.
- II. Indiana; Oklahoma.
- III. Nordaust.
- IV. Det utdøydde miami-illinois-språket.
- Mi'kmaq (micmac, mi’kmag eller míkmaw).
- i. Nova Scotia, Prince Edward Island, Cape Breton-øya, austre New Brunswick, Gaspé-halvøya i Quebec og søre Newfoundland; Maine.
- II. Quebec; Nova Scotia; Prince Edward Island; New Brunswick; Maine.
- III. Nordaust.
- IV. Mi'kmaq-språket.
- I. Thames-elva med sideelvar i austre Connecticut.
- II. Connecticut; New York.
- III. Nordaust.
- IV. Mohegan-språket, ein dialekt av det utdøydde mohegan-pequot-språket.
|
|
- I. Austre Quebec og søre Labrador nær St. Lawrence-bukta.
- II. Quebec.
- III. Nordaust.
- IV. Cree-montagnais-naskapi-språket.
- I. Midtre og austre Long Island i New York.
- II. New York.
- III. Nordaust.
- IV. Montauk-språket, ein dialekt av det utdøydde mohegan-pequot-språket.
- I. Roanoke-elva nær Albemarle-sundet i nordaustre Nord-Carolina.
- II. –
- III. Nordaust.
- IV. Det utdøydde powhatan-språket.[5]
- Myr-cree (maskegon; engelsk Swampy Cree). Undergruppe av cree.
- I.
- Ojibwe (ojibway, ojibwa, chippewa, anishinaabe, anishinabe, anishnabai, anishinaabeg, anishinabek).
- I. Kring Øvresjøen (Lake Superior) og Huronsjøen i austre Minnesota, nordre Michigan, nordre Wisconsin og søre Ontario; Nord-Dakota; Manitoba; Saskatchewan; Montana.
- II. Minnesota; Michigan; Wisconsin; Ontario; Nord-Dakota; Manitoba; Saskatchewan; Montana.
- III. Nordaust; subarktis; prærien.
- IV. Ojibwe-språket.
- I.
|
|
[endre] Fotnotar
[endre] Bibliografi
- Legay, G., Atlas des indiens d'Amérique du nord, Editions Casterman, 1993.
- Waldman, Carl 2000. Atlas of the North American Indian. Revised edition. illustrations by Molly Braun. New York: Checkmark Books.
