Andreas Kiønig

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Andreas Kiønig

Andreas Aagaard Kiønig på eit måleri av Jacob Munch. Tilhøyrer Oslo museum. Frå DigitaltMuseum
Fødd8. august 1771
Død1. mars 1856 (84 år)
Statsborgar avNoreg
Yrkedommar, politikar, advokat
Alle verv
  • medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll (1814–1814) Sjå dette på Wikidata

Andreas Aagaard Kiønig (8. august 17711. mars 1856) var ein norsk embetsmann og stortingsmann.

Kiønig var fødd i Grue. Han vart uteksaminert cand.jur. i 1790. Åra 1793 til -98 var han tilsett i kanselliet i København. Frå 1798 var han sorenskrivar i Østerdalen.

Kiønig var med i riksforsamlinga i 1814 som 2. utsending frå Hedmark. På Eidsvoll slutta han seg til sjølvstendepartiet.

Same året, 1814, vart han tilsett som assessor i Noregs Høgsterett. I 1836 var Kiønig ein av kandidatane til stillinga som høgsterettsjustitiarius, men det vart Georg Jacob Bull som vart utnemnd. Kiønig trekte seg då, 1837, frå Høgsterett.

I eigenskap av høgsterettsdommar var Kiønig medlem av riksrettane 1815-16, 1821-22 og 1836, ved det siste høvet som fungerande justitiarius. Ved riksretten 1827 melde han forfall grunna sjukdom.

I perioden 1816-21 var Kiønig statsrevisor.

Kiønig, som levde ugift, døydde på garden sin, Oppsal, i Elverum. Eit minnesmerke vart reist på grava hans på Elverum kyrkjegard.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]