Anthony Eden

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Anthony Eden

Fødd12. juni 1897
Durham
Død14. januar 1977 (79 år)
Statsborgar avStorbritannia, Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland
PartiDet konservative partiet i Storbritannia
Yrkepolitikar, diplomat, aristokrat
Utdanna vedChrist Church College
Eton College
University of Oxford
Sandroyd School
MorSybil Frances Grey
FarWilliam Eden
EktefelleBeatrice Beckett, Clarissa Eden
BarnSimon Eden, Robert Eden, Nicholas Eden
Alle verv
  • britisk statsminister (1955–1957)
  • medlem av Overhuset
  • Medlem av Det kongelige råd
  • member of the 41st Parliament of the United Kingdom (1955–1957)
  • member of the 40th Parliament of the United Kingdom (1951–1955)
  • member of the 39th Parliament of the United Kingdom (1950–1951)
  • member of the 38th Parliament of the United Kingdom (1945–1950)
  • member of the 37th Parliament of the United Kingdom (1935–1945)
  • member of the 36th Parliament of the United Kingdom (1931–1935)
  • medlem av Storbritannias 35. parlament (1929–1931)
  • medlem av Storbritannias 34. parlament (1924–1929)
  • medlem av Storbritannias 33. parlament (1923–1924)
  • Storbritannias utenriksminister (1935–1938)
  • Storbritannias utenriksminister (1940–1945)
  • Storbritannias utenriksminister (1951–1955)
  • leder av Underhuset (1942–1945)
  • leder av Underhuset (1945–1945)
  • lordseglsbevarer (1933–1935) Sjå dette på Wikidata

Robert Anthony Eden (12. juni 189714. januar 1977) var ein britisk politikar for det konservative partiet. Han var utanriksminister 1935-1938, 1940-1945 og 1951-1955, og statsminister 1955-1957.

Liv og gjerning[endre | endre wikiteksten]

Eden var fødd i West Auckland i Durham, og kom frå ei sterkt konservativ jordeigarslekt. Han hadde ein eldre og ein yngre bror, den yngre fall då slagkryssaren HMS Indefatigable sokk under Jyllandsslaget i 1916. Eden studerte ved Eton og Christ Church i Oxford. Der tok han eksamen i språk. Han tala flytande fransk, tysk og persisk, dessutan hadde han gode kunnskapar i russisk og arabisk.

Eden var medlem av parlamentet frå 1923 til 1957. Frå straks føre jul i 1935 var han utanriksminister i Storbritannia, kalla av Stanley Baldwin som leia si tredje regjering. Edne heldt fram som utanriksminister då Neville Chamberlain våren 1937 tok over som statsminister. Eden gjekk i februar 1938 av som utanriksminister då statsminister Chamberlain avviste den fredsplanen som USA sin president, Franklin D. Roosevelt, i løynd hadde lagt fram. Avgangen var ein protest mot at Chamberlain vedtok å starte forhandlingar med Benito Mussolini, den fascistiske leiaren av Italia.

I 1940 kom Eden inn att som utanriksminister då Winston Churchill danna ny regjering i mai. Han var under andre verdskrigen med i alle britiske delegasjonar som under Churchill deltok i dei allierte sine toppmøte. Som utanriksminister frå 1951 forhandla Eden og hans sovjetiske kollega fram ein interimsfred i Vietnam i 1954.

7. april 1955 tok Eden over som statsminister i Storbritannia. Ved Suez-krisa hausten 1956 sende han britiske troppar til Egypt, før den israelske invasjonen fann stad. Dette leia Storbritannia inn i bitre kontroversar med fleire ulike internasjonale aktørar. Dels som ei fylgje av påkjenningane, men òg utslag av langvarig bruk av medisinen Benzedrine (amfetamin), forverra Eden si helse seg. Han gjekk av som statsminister på nyåret i 1957, finansministeren Harold Macmillan tok over som statsminister.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]