Apollo et Hyacinthus

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Apollo et Hyacinthus
K. 174
Opera av Wolfgang Amadeus Mozart
SjangerOpera
PeriodeWienerklassisismen
Komponert1767
Typisk lengd84:31
Satsar/akter10
Libretto avRufinus Widl

Apollo et Hyacinthus er ein opera, K. 38, skriven i 1767 av Wolfgang Amadeus Mozart, som var 11 år på den tida. Det var den første verkelege operaen til Mozart (om ein reknar Die Schuldigkeit des ersten Gebotes som eit kyrkjeleg drama). Han er i tre akter og som namnet indikerer er ha basert på gresk mytologi som fortalt av den romerske diktaren Ovid i meisterverket sitt Metamorphoses. Rufinus Widl skreiv librettoenlatin.

Operaen vart først framført den 13. mai 1767 i Den store hallen i Salzburg universitet.[1] Myta følgjer Hyacinth som døyr då han vart treft i hovudet av ein diskos kasta av Apollo.

Librettisten Rufinus Widl, ein prest, endra historia til Ovid (der Apollo, Zephyrus og Hyacinth heilt tydeleg har eit homoseksuelt trekantforhold) for å tilpasse det den sosiale standarden på denne tida og flytta det seksuelle begjæret frå Ovid sin Hyacinth til systera Melia.

Roller[endre | endre wikiteksten]

Rolle Stemme Premierebesetning
13 mai 1767
Oebalus, Kongen av Lacedaemonia tenor Mathias Stadler
Melia, dottera til Oebalus boy sopran Felix Fuchs
Hyacinthus, sonen til Oebalus gutesopran Christian Enzinger
Apollo gutealt Johann Ernst
Zephyrus, ven av Hyacinthus gutealt Joseph Vonterthon
Første prest av Apollo bass Joseph Bründl
Andre prest av Apollo bass Jakob Moser

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «History of the opera». opera.stanford.edu. Henta 1. mars 2012. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]