Araer

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Araer


Indigoara, Anodorhynchus leariMåleri av Edward Lear, ca. 1870
Indigoara, Anodorhynchus leari
Måleri av Edward Lear, ca. 1870

Systematikk
Rike: Animalia
Rekkje: Chordata
Klasse: Aves
Orden: Psittaciformes
Familie: Psittacidae
Slekter

Ara er eit samnamn på til saman ca. 16 artar neotropiske parakittar, fordelt over seks slekter. Ei av slektene er Ara. Araer er små til store, ofte fargerike papegøyar. Av dei mange slektene i Psittacidae, parakittar, har medlemmene i følgjande slekter fått dette samnamnet på norsk: Anodorhynchus, Cyanopsitta, Ara, Orthopsittaca, Primolius og Diopsittaca. Araer lever ville i Mexico, Mellom-Amerika, Sør-Amerika, og tidlegare i Karibia. Dei fleste artane er knytt til skog, spesielt regnskogane, men andre føretrekker skog eller savanne-liknande habitat.[1]

Dei har stort, mørkt, vanlegvis svart nebb, og ein relativt fjørlaus, lys flekk i andletet er karakteristisk for araer. Nokre gonger er flekken mindre hos einskilde artar, og kan vere avgrensa til ein gul lapp rundt auga, og hos andre går flekken til nær nebbrota som blant medlemmene av slekta Anodorhynchus, eller hyasintara. Ein ara sitt andletsuttrykk i fjørmønster er like så unikt som eit fingeravtrykk.[2]

Nokre av ara-artane er kjente for storleiken. Den største araen i lengd og vengespenn er hyasintara. Den tyngste araen er gladiatorara, men den tyngste papegøyen er kakapo, men er utan evne til å flyge. Som relativt store papegøyar, er araer av slektene Cyanopsitta, Orthopsittaca og Primolius likevel monaleg mindre enn medlemmene av Anodorhynchus og Ara. Den minste araen, dvergara, Diopsittaca nobilis, er ikkje større enn nokre av parakittane i slekta Aratinga.[1]

Araer, som alle andre papegøyar, tukanar og hakkespettar, har zygodactyle føter, det vil seie at første og fjerde tåa peikar bakover.[1]

Artslista[endre | endre wikiteksten]

Araer i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.6 frå august 2011 [3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler. [4]

Anodorhynchus

  • Hyasintara, Anodorhynchus hyacinthinus, Hyacinth Macaw
  • Indigoara, Anodorhynchus leari, Indigo Macaw

Cyanopsitta

  • Brilleara, Cyanopsitta spixii, Spix's Macaw

Ara

Orthopsittaca

  • Rustbukara, Orthopsittaca manilata, Red-bellied Macaw

Primolius

Diopsittaca

  • Dvergara, Diopsittaca nobilis, Red-shouldered Macaw

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 Abramson, J., Speer, B. L., & Thomsen, J.B. 1999, The Large Macaws, Their Care and Breeding, Raintree Publications:CA
  2. «Facial fingerprint: http://webparrots.com». http://webparrots.com/blue_and_gold_macaw.html. 
  3. Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood (august 2011) (Excel spreadsheet), The Clements checklist of birds of the world: Version 6.6, Cornell Lab of Ornithology, http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updateindex/23aug2011overview/, henta 7. januar 2012 
  4. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)