Arsenopyritt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Arsenopyritt

Arsenopyritt frå Panasqueira-gruva i Portugal
Generelt
KategoriSulfidmineral
Kjemisk formelFeAsS
Strunz-klassifisering02.EB.20
KrystallsymmetriMonoklinisk 2/m prismatisk
Einingscellea = 5.744 Å, b = 5.675 Å, c = 5.785 Å; β = 112.3°; Z = 4
Identifikasjon
FargeStålgrå til sølvkvit
KrystallformNåleforma, prismatisk, stubbete; tråda; òg kompakt, korna, skiveforma
KrystallsystemMonoklinisk
TvillingVanleg på{100} og {001}, kontakt/inntrenging tvilling på {101}
Kløyv110 (tydeleg)
BrotUndermuslig til grov
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala5.5 - 6
GlansMetallisk
Strekfargesvart
TransparensUgjennomsiktig
Spesifikk vekt5.9 - 6.2
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparAnisotropisme – kraftig raud-fiolett
PleokroismeSvak, kvit eller blåakti, svakt raudaktig gul
SmeltbarheitJa
OppløyselegheitSalpetersyre
Andre eigenskaparKvitlaukslukt når strykt, grønaktig snev når forvitra
Kjelder[1][2][3]

Arsenopyrite er eit jernhaldig aresensulfid (FeAsS). Det er eit hardt, ugjennomsiktig, stålgrått til sølvkvit mineral. Då det vert oppløyst i salpetersyre frigjer det grunnstoffet svovel. Når arsenopyritt vert varma opp vert det magnetisk og gjev frå seg giftig damp. Med 46% arsen er arsenopyrite, i lag med orpiment, det viktigaste malmet for arsen.

Drift har vore freista i Bindal i Noreg. Ved SkutterudModum finst koboltholdig arsenopyritt, danaitt, som vart drive ut saman med andre koboltertser.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Hurlbut, C. S.; Klein, C., 1985, Manual of Mineralogy, 20th ed., ISBN 0-471-80580-7
  2. http://rruff.geo.arizona.edu/doclib/hom/arsenopyrite.pdf Handbook of Mineralogy
  3. Mindat.org

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Arsenopyritt