Atle Selberg

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Atle Selberg

Fødd14. juni 1917
Langesund
Død6. august 2007
Princeton
NasjonalitetNoreg, USA
Områdetalteori
Yrkematematikar, universitetslærar
InstitusjonarSyracuse University
Institute for Advanced Study
Institute for Advanced Study
Institute for Advanced Study
Alma materUniversitetet i Oslo
EktefelleHedvig Selberg
BarnIngrid Maria Selberg
MedlemDet Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
American Academy of Arts and Sciences

Atle Selberg (fødd 14. juni 1917 i Langesund, død 6. august 2007) var ein norsk matematikar, kjent for arbeidet sitt i analytisk talteori. Selberg vert rekna som ein av dei fremste talteoretikarane gjennom tidene.

Selberg vart fødd i Langesund. Både faren hans og hans to eldre brør var matematikarar. Medan han enno gjekk på skulen vart han påverka av arbeidet til Srinivasa Aiyangar Ramanujan. Selberg vart cand.real. i 1939 og tok doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo i 1942.

Selberg flytte til USA etter andre verdskrigen og tilsett ved Princeton University frå 1947. Han vart medlem av Institute for Advanced Study, Princeton i USA i 1949.

Under den andre verdskrigen arbeidde han i isolasjon på grunn av okkupasjonen av Noreg. Etter krigen vart utreiingane hans kjent, blant anna eit bevis for at ein positiv del av den imaginære delen av dei ikkje-trivielle røtene til Riemanns zeta-funksjon ligg på aksen Re(s) = 1/2. Etter krigen vende han seg mot sieve teori, eit tidlegare forsømt område innanfor matematikken der Selberg gjorde store framsteg. I ein artikkel i 1947 introduserte han Selbergs sieve, ein metode der blant andre viktige resultat førte til Chen-teoremet. På 1950-talet jobba han med å introdusere spektralteori inn i talteorien, noko som resulterte i Selbergs sporformel, det mest respekterte arbeidet hans.

Selberg vart tildelt Fieldsmedaljen i 1950 og Wolfprisen i matematikk i 1986. I 1987 vart han utnemnd til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

  • Collected papers cop. 1989 1991
  • Contributions to the theory of Dirichlet's L functions 1947
  • On an elementary method in the theory of primes 1947
  • Contributions to the theory of the Riemann zeta function 1946
  • On the remainder in the formula for N(T), the number of zeros of ζ (s) in the strip O[t[T - Oslo, 1944
  • On the normal density of primes in small intervals, and the difference between consecutive primes - Oslo, 1944
  • On the zeros of Riemann's zeta function 1943
  • On the zeros of the Zetafunction of Riemann 1943
  • On the zeros of Riemann's zeta function on the critical line 1942
  • Über ganzwertige ganze transzendente Funktionen 1941
  • Über einen Satz von A. Gelfond 1941
  • Über ganzwertige ganze transzendente Funktionen 1941
  • Beweis eines Darstellungssatzes aus der Theorie der ganzen Modulformen 1941
  • Über die Fourierkoeffizienten elliptischer Modulformen negativer Dimension 1939
  • Über einige arithmetische Identitäten 1936

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]