Augsburg

Koordinatar: 48°22′0″N 10°54′0″E / 48.36667°N 10.90000°E / 48.36667; 10.90000
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Augsburg
Byvåpen Plassering
Byvåpenet til Augsburg
Augsburg is located in Tyskland
Styresmakter
Land
Delstat
Regierungsbezirk‎
Landkreis
Tyskland Tyskland
Bayern
Schwaben
Kreisfri by
Geografi
Flatevidd
 - By

146,93 km²
Innbyggjarar
 - By (2013)
   - folketettleik

276 542
  1 882/km²
Koordinatar 48°22′0″N 10°54′0″E / 48.36667°N 10.90000°E / 48.36667; 10.90000
Høgd over havet 446-561 m
Tidssone
- Ved sommartid
CET (UTC+1)
CEST (UTC+2)
Diverse annan informasjon
Postnummer 86150–86199
Telefon-retningsnummer 0821
Bilnummer A
Heimeside: www.augsburg.de

Augsburg er ein by sør i Tyskland i delstaten Bayern med om lag 276 000 innbyggjarar (2013). Byen er hovudstad i regionen Schwaben og ligg der elvane Wertach og Lech renn saman.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Byen vart grunnlagd i år 15 fvt. under regjeringstida til den romerske keisar Augustus som ein garnison kalla Augusta Vindelicorum. Han vart jamna med jorda av hunarane på 400-talet, av Karl den store på 700-talet og av Welf av Bayern på 1000-talet, men kvar gong voks han til større velstand.

Han vart ein fri keisarby 9. mars 1276. Med ei strategisk plassering langs handelsruta til Italia vart Augsburg eit handelssentrum. Her vart det produsert store mengder med vovne varer, stoff og tekstilar, og var basen til bankvesenet Fugger. Fuggerei, ein del av byen som var via til trengande innbyggjarar i Augsburg, vart grunnlagd i 1516 og er framleis i drift i dag.

I 1530 vart Confessio Augustana presentert for Det tysk-romerske riket ved Riksdagen i Augsburg. Etter freden i Augsburg i 1555, då religiøse minoritetar i keisarbyane vart verna, styrte eit byråd med både katolikkar og protestantar byen. Fram til trettiårskrigen var det stort sett religiøs fred i byen, sjølv om det var visse gnissingar. I 1629 gav keisar Ferdinand II ut Restitusjonsediktet som sett inn ei heilt katolsk byråd, som innskrenka rettane til dei lokale protestantane. Dette varte fram til april 1632 då den svenske hæren til Gustav II Adolf tok byen utan motstand. Berre to år seinare vart den svenske hæren driven til Nördlingen i nærleiken, og i oktober 1634 hadde katolske troppar gjenerobra Augsburg. Den svenske garnisonen nekta å overgje seg og ei katastrofal omleirig varte gjennom vinteren 1634-35, der tusenvis av innbyggjarane mista livet av svolt og sjukdom.

Desse hendingane, i tillegg til oppdaginga av Amerika og den nye ruta til India rundt Sør-Afrika, var med på å øydeleggje velstanden til byen. I 1806, då Det tysk-romerske riket vart oppløyst mista Augsburg sjølvstende sitt og vart ein del av kongeriket Bayern. Med den industrielle revolusjonen på 1800-talet vart byen viktigare igjen, og hadde store bomulls- og ullfabrikkar og produserte acetylengass, papir, kjemikaliar, smykke og lêr.

Under den andre verdskrigen låg fleire underleirar frå Dachau konsentrasjonsleir i byen, som gav byen slavearbeidarar til den lokale industrien.[1]

I 1941 tok Rudolf Hess av frå den lokale flyplassen og fauk til Skottland for å møte hertugen av Hamilton i eit forsøk på å danne ein felles europeisk front mot det komande russiske felttoget.

I 1945 okkuperte den amerikanske hæren den nesten heilt ruinerte byen. Dei siste amerikanske styrkane drog bort frå området i 1998.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Edward Victor. Alphabetical List of Camps, Subcamps and Other Camps. www.edwardvictor.com/Holocaust/List %20 of %20 camps. htm

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Augsburg