Bøk
| Bøk | ||
|
|
||
| Systematikk | ||
| Rike: | Plantae | |
| Rekkje: | Spermatophyta | |
| Underrekkje: | Angiospermae | |
| Orden: | Fagales | |
| Familie: | Fagaceae | |
| Slekt: | Fagus | |
| Artar | ||
| Bøk, bok | |
| Namn på andre språk | |
|---|---|
| Norrønt | Bók |
| Svensk | Bok |
| Dansk | Bøg |
| Engelsk | Beech |
| Tysk | Buche |
| Fransk | Hêtre |
| Spansk | Haya |
| Russisk | Buk (Бук) |
Bøk eller bok er lauvtre frå slekta Fagus i bøkefamilien. Det finst ti artar i slekta, og av desse veks vanleg bøk (Fagus sylvatica) naturleg nokre få stader i Sør-Noreg. Elles vert fleire former av bøk brukt i parkar.
Innhaldsliste |
[endre] Skildring
Blada er lêraktige og ovale med mørkegrøn overside. Dei kan ha takka eller glatte kantar. Blad og frø inneheld alkaloidet fagain.
Bøk kan danna vidstrakte skogar med tre på opptil 40 meter. Vanleg bøk kan bli 2–400 år gammal.
[endre] Bruk
Bøk gjev eit tungt trevyrke som gjerne søkk i vatnet. Treet er verdifullt og blir særleg brukt til å laga parkett og møblar, men òg til ispinnar og kjøkenreiskapar.
Namnet på treslaget er nært i slekt med bok, og har truleg opphavleg vist til ei plate av bøketre der ein rissa inn runeteikn.
[endre] Bøk i Noreg
Bøk er det treslaget som innvandra sist til Noreg, for om lag 2 000 år sidan. Bøk er svært skuggetålande, og vil i delar av Vestfold, Telemark og Agder danna klimakssamfunn om skogen får skjøtta seg sjølv. Sjølv om det er i desse områda ein finn dei viktigaste bøkebestandane i Noreg, veks verdas nordlegaste bøkeskog i Lindås i Nordhordland.
Bøk er fylkesblomster i Vestfold.
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelder
- no:bøk
- en:beech
- Etymologi
- Oxford English Dictionary
- Alf Torp og Hjalmar Falk: Etymologisk ordbok ovr det norske og det danske sprog (1903–1906, faksimileutgåve 1991 Bokklubben Kunnskap og Kultur)
