Berberis
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Berberis | ||
| Systematikk | ||
| Domene: | Eukaryota | |
| Rike: | Plantae | |
| Klasse: | Magnoliopsida | |
| Orden: | Berberidopsidales | |
| Familie: | Berberidaceae | |
| Slekt: | Berberis | |
| Vitskapleg namn | ||
| Berberis | ||
Berberis er ei planteslekt i berberisfamilien. Til slekta høyrer 450-480 artar. Dei er normalt busker med runde eller omvendt eggforma blad, oftast med piggar på greinene.
Berberis er mykje nytta som prydbuskar i hagar og som parkplanter.
Dei veks vilt i subtropane inkl Japan, New Zealand, Asia, Europa og Sør-Amerika. Dei dannar 1-2 meter høge buskar. Berberis er i nær slekt med Mahonia, som òg høyrer berberisfamilien.
Piggane er 3-30 mm lange. Ofte har buskane lange, stive kvistar som veks rett oppover eller ut i vifteform.
Dei mest kjente artane er:
- Haustberberis - Berberis thunbergii
- Blodberberis - Berberis thunbergii 'Atropurpurea' eller ...'Atropurmureum'
- Europeisk berberis - Berberis vulgaris
- Julianes berberis - Berberis julianae
- Darwin-berberis - Berberis darwinii
- Madeira berberis - Berberis maderensis
- Magellan-berberis - Berberis buxifolia
- Siciliansk-berberis - Berberis aetnensis
- Vorteberberis - Berberis verruculosa
I Iran dyrkar ein berberis-artar (særleg B. vulgaris) som gir ei frukt som blir tørka, kalla zereshk. Den blir dyrka saman med og hausta samstundes med safran.
Bakgrunnsstoff [endre]
- Linker til ordenen Berberidaceae
- Royal New Zealand Institute of horticulture. Berberis glaucocarpa
- Berberine thoughts.
Kjelder [endre]
- Denne artikkelen bygger på «Berberis» frå Wikipedia på bokmål, den 16. september 2011.