Bismutitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Bismutitt

Bismutitt frå Schneeberg i Tyskland
Generelt
KategoriKarbonatmineral
Kjemisk formelBi2(CO3)O2
Strunz-klassifisering05.BE.25
Dana-klassifisering16a.03.05.01
KrystallsymmetriOrtorombisk mm2 - pyramidal
Einingscellea = 3.865Å, b = 3.862Å, c = 13.675Å; Z = 2
Identifikasjon
FargeGul til brun, grønaktig, grøn-grå, grå eller svart
KrystallformSærs sjeldan som plateaktige krystallar; vanlegvis radielt trådaktig til kuleforma, i skorper og jordaktig til tette, massive samlingar
KrystallsystemOrtorombisk
Tvillingpseudo-merohedral tvilling simulerer tetragonal symmetri
Kløyvtydeleg/god på {001} (berre synleg i mikroskop)
Mohs hardleiksskala2.5 - 3.5
Glansglasaktig, voksaktig, kan vere matt til jordaktig
StrekfargeGrå
TransparensUgjennomsiktig til gjennomsiktig i små korn
Spesifikk vekt6.7 - 7.4 målt, 8.15 utrekna
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksa=2.12-2.15, b=2.12-2.15, g=2.28
Dobbeltbryting0.1300-0.1600
2V-vinkel45
Kjelder[1][2]

Bismutitt er eit mineral med formel Bi2(CO3)O2, som blir danna sekundært etter andre vismutmineral, særleg bismuthinitt.

Det vart først skildra i 1841 etter eit funn i Sachsen.

Det er funne i små mengder fleire stader i Noreg.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]