Bitola

Koordinatar: 41°01′55″N 21°20′05″E / 41.03194°N 21.33472°E / 41.03194; 21.33472
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Bitola
Битола
Gate i Bitola
Gate i Bitola
Gate i Bitola
Byvåpenet til Bitola
Byvåpenet til Bitola
Styresmakter
Land
Statistisk region
Nord-Makedonia
Pelagonia
Borgarmeister Vladimir Taleski
Geografi
Flatevidd 422,39 km²
Flatevidd
 - By

787,95 km²
Innbyggjarar[1]
 - By (2021)
   - folketettleik

85 164
  108,1/km²
Koordinatar 41°01′55″N 21°20′05″E / 41.03194°N 21.33472°E / 41.03194; 21.33472
Høgd over havet +576 m
Tidssone CET (UTC+1)
Diverse anna
Postnummer 7000
Telefon-retningsnummer 389 047
Heimeside: bitola.gov.mk
Plassering
Plasseringa til Bitola i Nord-Makedonia
Plasseringa til Bitola i Nord-Makedonia
Plasseringa til Bitola i Nord-Makedonia

Bitola (makedonsk Битола) er ein by og ein kommune i regionen Pelagonia i Nord-Makedonia. Kommunen fekk sitt noverande omfang i 2004, då dei tidlegare kommunane Bistritsa, Kukuretsjani og Tsapari vart innlemma i kommunen.

Med 85 164 innbyggjarar var kommunen den tredje største etter Skopje og Kumanovo ved folketeljinga i 2021.[1]I 2002 hadde kommunen 95 385 innbyggjarar,[2] medan den tidlegare kommunen Bitola hadde 86 408 innbyggjarar.[3] Sjølve byen Bitola var med sine 74 550 innbyggjarar den nest største byen i Nord-Makedonia etter Skopje i 2002.[3]

Bitola ligg sør i Pelagoniadalen, sørvest i landet, og er eit senter for administrasjon, kultur, industri, handel og utdanning. Rundt byen ligg fjella Baba og Nidže. Grensa til Hellas ligg berre 14 km lenger sør. Bitola er eit viktig trafikknutepunkt mellom hovudvegen frå det sørlege Adriahavet til Egearhavet og Sentral-Europa.

I perioden under Det osmanske riket vart byen kalla «Byen av konsulane» sidan mange europeiske land hadde konsulat i Bitola.

Av innbyggjarar er dei fleste etniske makedonarar (88,7 %). Kommunen har òg mindre folkegrupper av albanarar (4,4 %), roma (2,7 %), tyrkarar (1,7 %) og vlacharar (1,3 %).

Byen er heimstad for St. Klement av Ohrid-universitetet i Bitola, Makedonia sitt nest største universitet.

Historie[endre | endre wikiteksten]

I nærleiken av sentrum i Bitola låg den antikke byen Heraclea-Lyncestis. Under Austromarriket heitte byen Monastiri, som tyder «kloster» på gresk. Mot slutten av 1300-talet vart Bitola ein del av Serbia under Stefan Dušan. Byen vart erobra av Det osmanske riket1400-talet. Då Serbia tapte byen etter den første balkankrigen fekk han namnet Bitolj etter det slaviske ordet obitel som tyder kloster. På makedonsk er ordet for kloster manastir.

Busetnader i kommunen[endre | endre wikiteksten]

Dei største busetnadene i kommunen var:

Busetnad Folketal 2002[3]
Bitola 74 550
Bukovo 3 494
Gorno Orizari 2 454
Dolno Orizari 1 834
Bistritsa 1 015
Kukuretsjani 966

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Bitola

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]