Brageprisen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Brageprisen er ein litteraturpris som kvart år vert delt ut av stiftinga den Norske bokprisen. Prisen har som målsetjing å heidre norsk litteratur.
Prisen er delt ut årleg i kategoriane:
- Skjønnlitteratur for vaksne
- barne- og ungdomsbøker
- faglitteratur
- open klasse - som varierer kvart år.
I tillegg til desse hadde ein i starten òg kategoriane:
- Lyrikk
- Lærebøker
- Biletbok
- Generell litteratur
Innhaldsliste |
Prisvinnarar [endre]
Skjønnlitteratur for vaksne [endre]
- 1992 – Karsten Alnæs: Trollbyen[1]
- 1993 – Øystein Lønn: Thranes metode[1]
- 1994 – Sigmund Mjelve: Område aldri fastlagt[1]
- 1995 – Ingvar Ambjørnsen: Fugledansen[1]
- 1996 – Bergljot Hobæk Haff: Skammen[1]
- 1997 – Liv Køltzow: Verden forsvinner[1]
- 1998 – Kjartan Fløgstad: Kron og mynt[1]
- 1999 – Frode Grytten: Bikubesong[1]
- 2000 – Per Petterson: I kjølvannet[1]
- 2001 – Lars Saabye Christensen: Halvbroren[1]
- 2002 – Niels Fredrik Dahl: På vei til en venn[1]
- 2003 – Inger Elisabeth Hansen: Trask[1]
- 2004 – Hanne Ørstavik: Presten[1]
- 2005 – Marita Fossum: Forestill deg[1]
- 2006 – Dag Solstad: Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman[1]
- 2007 – Carl Frode Tiller: Innsirkling[1]
- 2008 – Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv[1]
- 2009 – Karl Ove Knausgård: Min kamp. Første bok[1]
- 2010 – Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned[1]
- 2011 – Tomas Espedal: Imot naturen[1]
- 2012 – Lars Amund Vaage: Syngja[2]
Barne- og ungdomslitteratur [endre]
- 1992 – Ragnar Hovland: Ein motorsykkel i natta[1]
- 1993 – Torill Eide: Skjulte ærend[1]
- 1994 – Klaus Hagerup: Markus og Diana. Lyset fra Sirius[1]
- 1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin:Tvillingbror[1]
- 1996 – Eirik Newth: Jakten på sannheten[1]
- 1997 – Harald Rosenløw Eeg: Vrengt[1]
- 1998 – Stein Erik Lunde: Eggg[1]
- 1999 – Erna Osland: Salamanderryttaren[1]
- 2000 – Rune Belsvik: Ein naken gut[1]
- 2001 – Anne B. Ragde: Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige[1]
- 2002 – Gro Dahle/Svein Nyhus (ill.): SNILL[1]
- 2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund: Flugepapir[1]
- 2004 – Harald Rosenløw Eeg: Yatzy[1]
- 2005 – Arne Svingen: Svart elfenben[1]
- 2006 – Stian Hole: Garmanns sommer[1]
- 2007 – Linn T. Sunne: Happy[1]
- 2008 – Johan Harstad: Darlah – 172 timer på månen[1]
- 2009 – Maria Parr: Tonje Glimmerdal[1]
- 2010 – Hilde Kristin Kvalvaag: Fengsla[1]
- 2011 – Inga Sætre: Fallteknikk[1]
- 2012 – Kari Stai: Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake[2]
Faglitteratur/Sakprosa [endre]
- 1992 – Arne Forsgren (red): Rockleksikon[1]
- 1993 – Trond Berg Eriksen: Reisen gjennom helvete. Dantes inferno[1]
- 1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Hanne Hauan og Helge A. Wold: Nordnorsk kulturhistorie[1]
- 1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad: Vår fantastiske hjerne[1]
- 1996 – Arild Stubhaug: Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid[1]
- 1997 – Arne Wichstrøm: Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900 [1]
- 1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland: Er det liv, er det sopp[1]
- 1999 – Torbjørn Færøvik: India - Stevnemøte med skjebnen[1]
- 2000 – Johan Galtung: Johan uten land. På fredsveien gjennom verden[1]
- 2001 – Atle Næss: Da jorden stod stille - Galileo Galilei og hans tid[1]
- 2002 – Ivo de Figueiredo: Fri mann[1]
- 2003 – Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie I-III[1]
- 2004 – Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II[1]
- 2005 – Odd Karsten Tveit: Krig & diplomati : Oslo-Jerusalem 1978-96[1]
- 2006 – Bent Sofus Tranøy: Markedets makt over sinnene[1]
- 2007 – Frank Rossavik: Stikk i strid – Ein biografi om Einar Førde[1]
- 2008 – Bjørn Westlie: Fars krig[1]
- 2009 – Kjetil S. Østli Politi og røver[1]
- 2010 – Tone Huse: Tøyengata[1]
- 2011 – Simen Ekern: Roma[1]
- 2012 – Torbjørn Færøvik: Maos rike. En lidelseshistorie[2]
Open klasse [endre]
- 1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe: Jerusalem, en sentimental reise[1]
- 1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Düzakin: Tvillingsøster[1]
- 1998 – Omsetjing av skjønnlitteratur: Christian Rugstad: José Saramago - Det året Ricardo Reis døde[1]
- 1999 – Biografier: Anders Heger: Mykle. Et diktet liv[1]
- 2000 – Krim og spenning: Karin Fossum: Elskede Poona[1]
- 2001 – Lyrikk: Annie Riis: Himmel av stål[1]
- 2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost[1]
- 2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik: Kina. En reise på livets elv[1]
- 2004 – Noveller: Arne Lygre: Tid inne[1]
- 2005 – Teikneseriar: John Arne Sæterøy (Jason): La meg vise deg noe...[1]
- 2006 – Skulebøker 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen: Kontekst - basisbok i norsk for ungdomstrinnet[1]
- 2007 – Sakprosa for born: Jon Ewo og Bjørn Ousland: Fortellingen om et mulig drap[1]
- 2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid: Herbarium[1]
- 2009 – Omsetjing av skjønnlitteratur: Bjørn Alex Herrman: Herman Melville – Moby-Dick[1]
- 2010 – Stian Hole: Garmanns hemmelighet[1]
- 2011 – Biografiar: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg[1]
- 2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne: Lille Ekorn[2]
Heidersprisen [endre]
- 1992 – Sigmund Skard[1]
- 1993 –
- 1994 – Halldis Moren Vesaas[1]
- 1995 – Anne-Cath. Vestly[1]
- 1996 – Kjell Askildsen[1]
- 1997 – Jan Erik Vold[1]
- 1998 – Dag Solstad[1]
- 1999 – Kjell Aukrust[1]
- 2000 – Eldrid Lunden[1]
- 2001 – Jon Bing[1]
- 2002 – Jostein Gaarder[1]
- 2003 – Karsten Alnæs[1]
- 2004 – Stiftelsen NORLA - Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet[1]
- 2005 – Jon Fosse[1]
- 2006 – Kari og Kjell Risvik[1]
- 2007 – Guri Vesaas[1]
- 2008 – Kjartan Fløgstad[1]
- 2009 – Tor Åge Bringsværd[1]
- 2010 – Herbjørg Wassmo[1]
- 2011 – Kolbein Falkeid[1]
- 2012 – Knut Faldbakken[2]
Lærebøker [endre]
- 1992 – Askeland m.fl.: Soria Moria[1]
- 1993 – Tore Linnè Eriksen: Norge og verden fra 1850-1940[1]
- 1994 – Øistein Benestad, Geir Botten, Ingvill Holden, Asbjørn Lohne og Bjørn Skaar: Tallenes tale - Matematikk for 5 timers grunnkurs[1]
- 1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind: Humanbiologi[1]
Lyrikk [endre]
- 1992 – Paal-Helge Haugen: Sone 0[1]
- 1993 – Jan Erik Vold: IKKE[1]
- 1995 – Øyvind Berg: Forskjellig[1]
Billetbok [endre]
- 1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekmann: Jente i bitar[1]
- 1993 – Else Færden/Sissel Gjersum: Garnnøstet som forsvant[1]
Generell litteratur [endre]
- 1992 – Ida Blom m.fl.: Cappelens kvinnehistorie[1]
- 1993 – Tordis Ørjasæter: Menneskenes hjerter : Sigrid Undset - en livshistorie[1]
Referansar [endre]
- ↑ 1,000 1,001 1,002 1,003 1,004 1,005 1,006 1,007 1,008 1,009 1,010 1,011 1,012 1,013 1,014 1,015 1,016 1,017 1,018 1,019 1,020 1,021 1,022 1,023 1,024 1,025 1,026 1,027 1,028 1,029 1,030 1,031 1,032 1,033 1,034 1,035 1,036 1,037 1,038 1,039 1,040 1,041 1,042 1,043 1,044 1,045 1,046 1,047 1,048 1,049 1,050 1,051 1,052 1,053 1,054 1,055 1,056 1,057 1,058 1,059 1,060 1,061 1,062 1,063 1,064 1,065 1,066 1,067 1,068 1,069 1,070 1,071 1,072 1,073 1,074 1,075 1,076 1,077 1,078 1,079 1,080 1,081 1,082 1,083 1,084 1,085 1,086 1,087 1,088 1,089 1,090 1,091 1,092 1,093 1,094 1,095 1,096 1,097 1,098 1,099 1,100 1,101 1,102 1,103 1,104 1,105 «Tidligere vinnere». Nettstadetn til Brageprisen. Vitja 28. november 2012.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Tone Staude (28. november 2012). «Årets vinnere av Brageprisen». nrk.no. Vitja 28. november 2012.
