Budeie

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Budeia var særleg knytt til stell av kyrne. Her er ei kvinne som mjølker på eit museum i England.
Foto: William M. Connolley
Gammalt fjøs på Maihaugen med seng for budeia.
Foto: Øyvind Holmstad

Budeie er ei tradisjonell yrkesnemning for ei kvinne som har ansvaret for fjøsstellet på ein gard eller seter.

Arbeidsområde[endre | endre wikiteksten]

Budeia på garden var som regel bondekona sjølv, men kunne også vera eit anna kvinneleg familiemedlem eller ei tenestejente. Arbeidet hennar kunne vera å fora og stella storfe og småfe, og å mjølka og omarbeidde mjølka til fløyte, smør og ost. Ei seterbudeie styrte drifta av ei seter åleine.

Ei god budeie måtte også kunne lokka, det vil seia synga for å samla husdyra. Fleire komponistar er blitt inspirerte av denne særeigne songforma, mellom anna Edvard Grieg, som særleg brukte songane til Gjendine Slålien i verka sine.

Fram til 1800-talet var fjøsstell eit reint kvinneyrke i Noreg, og dei fleste steder haldt dette fram til byrjinga av 1900-talet. Det mannlege motstykket til budei oppstod frå rundt 1815 i form av sveiseren. Etter kvart førte automatisering av landbruket, som mjølkemaskinar, meieri og automatisk fôring, til mindre tarv for budeier i samband med dyrehald.

Syn på budeia[endre | endre wikiteksten]

I store delar av det indre Austlandet var det vanleg at budeia hadde soveplass i fjøset. Eilert Sundt skreiv mykje om dette i avhandlinga Sædeligheds-Tilstanden i Norge, og starta ein kampanje for å få slutt på skikken.

Omgrepet «budeie» er i nyare tid brukt om ei sjølvstendig kvinne, til dømes i samband med kåringa av «årets budeie».

Kjelder[endre | endre wikiteksten]