Claus Hansen Gaas

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Claus Hansen Gaas også kjend som Claus Hanssøn Gaas, Claus Gantzius, Claus Gantz og Claus Gantzio (fødd kring 1625, død i februar 1694)[1] var ein norsk prest. Faren Hans Clausen Gaas (1599-1616) var sokneprest i Borgund, han var i følgje Lampe tredje generasjon Gaas i Borgund. Broren Knud var sokneprest i Kinn. Gaas var gift med prestedottera Lisbeth Brandal og han var sokneprest i Ulstein frå 1660. Han skreiv En Klage-Dicht (1681) på 30 vers om dei mange snøskreda som på ei natt tok opp mot 140 liv på Nordvestlandet.[2] Ulukkene skjedde 6. februar 1679 etter den tids kalender, men 16. februar etter den gregorianske kalender. Heile tittelbladet på klagediktet:[3]

En KLAGE-DICHT

offuer det Sørgelige og Uformodelige Tilfald, som skeede i
Bergen-Huus Lehn på Sundmør
i Nordalens og Jørnefiorens Sogner den 6. Febr. 1679
Der een mangfoldig Snee
i en Hast udbrød af de høie Fielder oc i Grund nedstødte
20 Gaarder oc
Ynkeligen ihjelslog 130 Mennisker foruden Fæ og Qvæg.
Alle til Advarsel oc til en Sand Poenitentzes
Tilskyndelse
Sammenskreuffen aff Claus Hansøn Gantzio.
Siunges som
Propheten Jonæ Vise: Guds Naade oc Barmhiertighed.

Prentet i Kiøbenhavn Aar 1681.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel.
  2. http://snl.no/Claus_Hanss%C3%B8n_Gaas
  3. Slik det er framstilt av Aagaat Daae: Sneskredet 6. februar 1679. Tidskrift for Sunnmør Historiske Lag, 1915, 7de Aargang. Sunnmørspostens bok & akcidenstrykkeri, Ålesund, 1916.