Coesitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Coesitt

Krysspolarbilete av coesittkorn (grå) ~1 mm på tvers i eklogitt. Dei små farga inklusjonane er pyroksen. Den polykrystallline kanten er kvarts.
Generelt
KategoriTektosilikat
Kjemisk formelSiO2
Strunz-klassifisering04.DA.35
KrystallsymmetriMonoklin, punktgruppe 2/m, Romgruppe: C2/c
Einingscellea = 7.143; b = 12.383; c = 7.143; β = 120.00°, Z = 16
Identifikasjon
Molekylvekt60.0843
Fargefargelaus
KrystallformInklusjonar i UHP-metamorfe mineral opp til 3 mm i storleik.
Krystallsystemmonoklin
Kløyvingen
Brotmuslig
Fastleiksprø
Mohs hardleiksskala7.5
Glansglasaktig
Strekfargekvit
TransparensGjennomsiktig
Tettleik2.92 (utrekna)
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa
Brytingsindeksnx = 1.594
ny = 1.595
nz = 1.599
Dobbeltbryting+0.006
Pleokroismeingen
2V-vinkel60–70
Kjelder[1]

Coesitt er eit mineral med same samansetjing som kvarts, SiO2, men stabilt berre ved særs høge trykk. Det krystalliserer monoklint og har densitet 2,93 g/cm3, noko som er 10,6 % meir enn for kvarts, som har 2,65 g/cm3. Dette stemmer overeins med at coesitt krev eit trykk på vel 3 mill. kPa (ca 30 000 atm) (avhengig av temperaturen) for å kunne dannast.

Coesitt kjennest frå einskilde meteorittkrater der meteorittnedslaget har generert trykkbølgjer som overstig 3 mill. kPa. Mineralet er òg påvist i einskilde eklogitter frå Alpane og Vestlandet. Slike bergartar er danna ved særleg høge trykk, og framferd av coesitt blir trudd å svare til danning i ei djupn på ca 100 km.

Det er kalla opp etter den amerikanske kjemikaren Loring Coes som først syntetiserte sambandet.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Anthony, John W.; Bideaux, Richard A.; Bladh, Kenneth W. and Nichols, Monte C. (red.). «Coesite». Handbook of Mineralogy (PDF). II (Silica, Silicates). Chantilly, VA, US: Mineralogical Society of America. ISBN 0962209716. Henta December 5, 2011.