Tsjernivtsi
| Tsjernivtsi | |||
| ukrainsk Чернівці, rumensk Cernăuți | |||
| by | |||
|
Teatret i Tsjernivtsi
|
|||
|
|||
| Kallenamn: Vesle Wien[1][2] | |||
| Land | |||
|---|---|---|---|
| Oblast | Tsjernivtsi oblast | ||
| Kommune | Tsjernivtsi bykommune | ||
| høgd | 248 moh | ||
| koordinatar | |||
| Areal | 153 km² | ||
| Folketal | 240 600 (2001[3]) | ||
| Tettleik | 1 573 / km² | ||
| Først nemnd | 1408 | ||
| - grunnlagd 2 | 1300-talet | ||
| borgarmeister | Mykola Fedoruk | ||
| Tidssone | EET (UTC+2) | ||
| - Sommartid | EEST (UTC+3) | ||
| Postnummer | 58000 | ||
| Retningsnummer | +380 372 | ||
| Nettstad: http://www.city.cv.ua/ | |||
Tsjernivtsi (ukrainsk Чернівці́; rumensk Cernăuți; russisk Черновцы́ Tsjernovtsy; polsk Czerniowce; tysk og jiddisk: Czernowitz, טשערנאוויץ) er ein by sørvest i Ukraina, ved den øvre leia til elva Prut. Tsjernivtsi er det administrative senteret i Tsjernivtsi oblast (provins) - den nordlege, ukrainske delen av den historiske regionen Bukovina. Byen har kring 240 000 innbyggjarar (2001).[3]
I lag med byen Lviv vert Tsjernivtsi rekna som eit kulturelt senter i det vestlege Ukraina. Historisk sett var Tsjernivtsi derfor kalla «Vesle Wien».[1][2] Byen er òg eit stort trafikknutepunkt for veg og jernbane og husar internasjonal lufthamn.
Innhaldsliste |
Geografi og klima [endre]
Tsjernivtsi ligg i den historiske regionen Bukovina, som òg strekkjer seg inn i Romania i sør. Byen ligg 248 meter over hvaet og er omgjeve av skogar og sletter. Elva Prut renn gjennom byen.
| Klimadata for Tsjernivtsi | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Månad | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | År |
| Varmerekord °C | 15.3 | 21.3 | 24.6 | 30.7 | 33.5 | 35.6 | 37.4 | 37.7 | 36.3 | 31.0 | 23.8 | 17.9 | 37,7 |
| Normal maks. temp. °C | 0.1 | 1.7 | 7.2 | 14.5 | 20.4 | 23.1 | 25.1 | 24.6 | 19.6 | 13.8 | 6.1 | 0.9 | 13,1 |
| Døgnmiddeltemp. °C | -2.9 | -1.8 | 2.7 | 9.2 | 14.9 | 18.0 | 19.8 | 19.1 | 14.3 | 8.8 | 2.6 | -1.9 | 8,6 |
| Normal min. temp. °C | -5.7 | -4.7 | -0.9 | 4.6 | 9.8 | 13.3 | 15.1 | 14.4 | 9.9 | 4.9 | -0.2 | -4.4 | 4,7 |
| Kulderekord °C | -30.7 | -29.0 | -20.7 | -13.6 | -2.0 | 3.0 | 7.4 | 3.4 | -4.4 | -9.7 | -17.5 | -28.0 | -30,7 |
| Nedbør (mm) | 26 | 30 | 32 | 47 | 75 | 88 | 97 | 75 | 50 | 36 | 32 | 33 | 621 |
| Normal mengd nedbørdagar | 7 | 7 | 11 | 16 | 17 | 18 | 15 | 13 | 13 | 13 | 12 | 9 | 151 |
| Kjelde: Pogoda.ru.net[4] | |||||||||||||
Historie [endre]
Frå 1775 var Tsjernivtsi ein del av den austerrikske provinsen Bukovina; føre denne tida hadde byen høyrt til det rumenske fyrstedømmet Moldavia. Dei bukovinske byane Siret og, seinare, Suceava var dei første hovudstadene i fyrstedømmet. Da Austerrike-Ungarn vart oppløyst i 1918 vart området kring Tsjernivtsi innlemma i Romania, og slik vart det verande til 1940, da området vart okkupert av Sovjetunionen. I løpet av andre verdskrigen vart området tilbakeført til Romania, men deretter teke over av Sovjetunionen att og innlemma i Den ukrainiske sovjetrepublikken. Sidan 1991 har Tsjernivtsi vore del av det sjølvstendige Ukraina.
Tsjernivtsi var staden for den aller første jiddische språkkonferansen.
Folkesetnad [endre]
1. januar 1998 var folketalet i byen ca 295 000. Av desse var ca 172 000 ukrainarar, 46 000 russarar, 29 000 rumenarar (av desse ca. 15 000 moldavarar), 7 000 polakkar.
I følgje den offisielle ukrainske folketeljinga frå 2001 var folketalet på det tidspunktet ca 240 600 og antalet nasjonalitetar 65. Av desse var 189 000 (79,8 %) ukrainarar, 26 700 (11,3 %) russarar, 14 400 (6,1 %) rumenarar, 1 400 (0,6 %) polakkar, 1 300 (0,6 %) jødar og 2 900 (1,2 %) høyrde til andre folkegrupper.
I 1930 var befolkninga ifølgje ei rumensk folketeljing 26,8 % jødisk, 23,2% rumensk, 20,8% tysk, 18,6% ukrainsk og 1,5 % russisk. Det jødiske samfunnet i byen talde om lag 50 000 menneske , og ca. helvta av dei overlevde krigen takk vere intervensjon frå ein rumensk advokat og reserveoffiser som heitte Theodor Criveanu.
I Romania blir byen Cernăuţi rekna å ha ei rik historie som eitt av dei viktigaste rumenske kultur- og utdanningssentra.
Romania opna generalkonsulat i Tsjernivtsi i mai 1999.
Kjelder [endre]
Fotnotar [endre]
- ↑ 1,0 1,1 «Bukovyna Week in Austria». Den. Zjytariuk, Natalia. http://www.day.kiev.ua/126685/. Henta 12. september 2012.
- ↑ 2,0 2,1 «Bukovina. The beech tree land». Ukraina Cognita. http://www.ukrcognita.com.ua/eng/western/170/?ch=595e8574c. Henta 12. september 2012.
- ↑ 3,0 3,1 About number and composition folketettleik = auto | folketal of CHERNIVTSI REGION by data All-ukrainsk Population Census '2001
- ↑ «Pogoda.ru.net» (på russisk). May 2011. http://pogoda.ru.net/climate/33658.htm. Henta 3 juli 2012.
Bakgrunnsstoff [endre]
- Den offisielle nettstaden åt byen Tsjernivtsi (på ukrainsk og engelsk)
|
|
||
|---|---|---|
| Administrativt senter: Tsjernivtsi | ||
| Hertsa · Khotyn · Kitsman · Novodnistrovsk · Novoselytsia · Sokyrjany · Storozjynets · Vasjkivtsi · Vyzjnytsia · Zastavna | ||