Days of Future Passed

Meldingar
Karakter
AllMusic
The Music Box
PopMatters
Rolling Stone (1968)	(middels)
Rolling Stone (2007)	(positiv)
Spin	(positiv)
Sputnikmusic	5/5
Uncut
Yahoo! Music	(positiv)

The Moody Blues-kronologi
Days of Future Passed Studioalbum av The Moody Blues

Språk	engelsk
Utgjeve	10. november 1967 (Storbritannia) 11. november 1967 (USA)
Innspelt	9. mai – 3. november 1967
Studio	Decca Studios i West Hampstead i London
Sjanger	Proto-prog^[1]^[2] kunstrock^[3] progressiv rock^[4] psykedelisk rock^[5] symfonisk rock^[6]
Lengd	41:34
Selskap	Deram
Produsent	Tony Clarke Michael Dacre-Barclay Hugh Mendl (leiande.)
The Magnificent Moodies (1965)	Days of Future Passed	In Search of the Lost Chord (1968)

Singlar frå Days of Future Passed
«Nights in White Satin» Utgjeve: 10 November 1967 «Tuesday Afternoon» Utgjeve: 19. juli 1968

Days of Future Passed er det andre albumet og det første konseptalbumet til det engelske progrockbandet The Moody Blues, og kom ut i november 1967 på Deram Records.^[10] Bandet vart med albumet og blandinga av symfoniske element og rock ein av dei første pionerane innan både symfonisk og progressiv rock.

Albumet vart spelt inn på ei tid då The Moody Blues sleit med økonomiske vanskar og mangel på god omtale i musikkpressa og kommersiell suksess. Moderselskapet deira, Decca Records, tilbaud dei ein sjanse til å spele inn eit album i stereo som kombinerte musikken deira med mellomspel framført av orkester. Dei valde å komponere ein suite av songar om livet til ein vanleg mann, der gruppa og orkesteret stort sett spelte kvar for seg og så vart miksa saman. Det vart ein moderat suksess då det kom ut, men etter å ha blitt spelt jamt og trutt på radio og etter singelen «Nights in White Satin» vart ein hitt, klatra det inn på topp 10 i USA i 1972. Det har sidan vorte rekna som eit av dei viktigaste albuma frå 1967 av musikkmagasinet Rolling Stone.

Bakgrunn og innspeling[endre | endre wikiteksten]

The Moody Blues hadde byrja som eit rhythm and blues-band, men innan seint i 1966 hadde dei hamna i økonomiske vanskar. Songaren og gitaristen Justin Hayward, som nettopp var komen inn i bandet, sa «me hadde ikkje pengar, ingenting».^[14] I september 1967 vart dei i følgje gruppa spurt av plateselskapet Decca om å spele inn ein rockeversjon av Dvořák sin Niande symfoni for den nye etiketten deira, Deram Records, for å demonstrere den nyaste innspelingsteknologien sin, som dei kalla «Deramic Sound».^[10] Men lydteknikaren Derek Varnals hevdar denne soga er feil og at det sjølv frå starten av innspelinga i 1967 aldri var snakk om å spele inn eit Dvořák-album og at snakk om dette prosjektet ikkje dukka opp før utpå 70-talet.^[15]

Decca hadde eksperimentert med stereo for klassiske innspelingar og håpte å fange popmarknaden på same vis, med å blande klassiske innspelingar med gruppa si tolking av den same musikken.^[14] I staden valde bandet (først utan at selskapet kjende til det), å fokusere på eit album basert på ein original musikal dei hadde arbeidd på, og miksa dette med klassiske arrangement av desse songane.^[14]^[15] Klaverspelaren Mike Pinder hadde kjøpt ein Mellotron, eit klaverinstrument som spelar av eit lydband for kvar tangent, og skrive ein song, «Dawn is a Feeling» som utgangspunktet for eit konseptstykke om ein dag i livet til ein vanleg mann. Hayward skreiv «Nights In White Satin» om endringane mellom eit forhold og eit anna, og brukte sengelaken som ein metafor. Då Pinder la til strykarar på Mellotronen på songen til Hayward, forstod dei at dei hadde skrive noko merkverdig og ein høvande avslutning for songsyklusen.^[14]

Innspelinga fann stad i Decca Studios i West Hampstead i London mellom 9. mai og 3. november 1967.^[16] Bandet arbeidde med plateprodusenten Tony Clarke, Varnals og dirigenten Peter Knight.^[5] Gruppa spelte inn og miksa innspelinga si først, og gav så lydbanda til Knight som arrangerte og spelte inn mellomspela for orkesteret.^[14]

Innhald[endre | endre wikiteksten]

Albumet inneheld musikk som psykedeliske rockeballadar^[5] av Hayward og Pinder^[10] og orkestermellomspel av London Festival Orchestra.^[5] Bandet og orkesteret spelte faktisk berre i lag samstundes på den siste delen av «Nights In White Satin.»^[14]

Musikkskribentar siterer albumet som eit tidleg døme på progressiv rock.^[4]^[12]^[17] Bill Holdship i Yahoo! Music skreiv at bandet «skapte ein heilt ny sjanger her.»^[13] David Fricke meinte det var eit av dei essensielle albuma frå 1967 og omtalte det som «nærare finare kunst enn psykedelia. Men det er ei skarp popkjensle i songane og ein trippande romantikk i spegeleffekten mellom strykarane og mellotronen til Mike Pinder.»^[10] Will Hermes skreiv at albumet var eit essensielt progressivt rockealbum og hevda at bruken av Mellotronen gjorde det til eit «signaturinstrument» for sjangeren.^[11] Som eit viktig verk i motkulturtida^[18] kalla AllMusic-redaktøren Bruce Eder albumet «eit av dei definerande dokumenta i den blømande, psykedeliske tida, og eit av albuma frå den tida som framleis er populært i dag».^[5]

Originalmiks og seinare miksar[endre | endre wikiteksten]

I 1972 vart det oppdaga at masterlydbanda for Days of Future Passed var blitt skadd slik at berre viktige element av kvar song var att. På grunn av dette vart heile albumet miksa på nytt for nyutgjevingar mellom 1978 og 2017.^[19] Somme samleplater har likevel nytta originalmiksen frå 1967 på enkelte songar.^[20] Eit opptak frå den originale vinylmiksen, teken frå ei vinylplate og spelt inn med høg kvalitet, vart til slutt oppdaga og gjeve ut på CD i november 2017.^[19]

Utgjeving[endre | endre wikiteksten]

The Moody Blues spelte ikkje noko av musikken til sjefane i Decca før det var ferdig. Då dei høyrde det første gongen var dei skuffa med resultatet sidan det ikkje var Dvorak-arrangementa dei venta. Men Walt Maguire, ein representant for London Records (den nordamerikanske avdelinga til Decca) meinte det ville selje godt i USA, så dei gjekk med på å gje ut albumet som det var.^[14]

Days of Future Passed kom ut 10. november 1967 i Storbritannia og 11. november i USA. Det nådde 27. plassen på UK Albums Chart.^[21] I USA selde det jamt og trutt gjennom 1960-åra, godt hjelpt av at FM-radio spelte «Nights in White Satin», og det klatra omsider til tredjeplassen på den amerikanske Billboard-lista i 1972.^[14]^[22]

Av dei sju songane på albumet var to av dei hitsinglar: «Tuesday Afternoon» (som på albumet var slått saman med «Evening: Time To Get Away» til ein enkel song kalla «The Afternoon: Forever Afternoon (Tuesday?)») og «Nights in White Satin» som nådde andreplassen på singellista i Storbritannia fem år etter albumet kom ut.

Mottaking[endre | endre wikiteksten]

Då det kom ut var Rolling Stone lunken til albumet og skreiv «The Moody Blues har modnast mykje sidan 'Go Now', men musikken deira er stadig skjemd av eit av dei mest oppsiktsvekkjande sukkersøte førestillingane av 'venleik' og 'mystikk' som noko rockegruppe nokon gong har påverka.»^[9] New York Magazine avskreiv det som «ein valdsam haug av tanke-gele.»^[23] Albumet har sidan fått betre kritikk, som i Spin der det vart omtalt som ein klassikar innan progressiv rock.^[11] I 2007 inkluderte Rolling Stone, som opphavleg hadde skildra det som «ei engelsk rockegruppe som kveler seg sjølv i konseptaktig kliss»^[23], med på ei liste over essensielle album frå 1967.^[24]

Days of Future Passed vart gjeven ut på lydband med kvadrofonisk lyd i 1977. Denne masteren vart òg nytta for ein 5.1-kringlydsmiks i 2001 og 2006.

Den 17. november 2017 vart originalmiksen av albumet gjeve ut på CD for første gongen som Days of Future Passed 50th Anniversary Deluxe Edition.^[19]

Innhald[endre | endre wikiteksten]

Side A
Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Solosongar	Lengd
1.	«The Day Begins» «The Day Begins» «Morning Glory»	Peter Knight og Graeme Edge Knight Edge	Mike Pinder Instrumental Pinder (tale)	5:50 4:08 1:42
2.	«Dawn: Dawn Is a Feeling»	Pinder	Justin Hayward og Pinder	3:48
3.	«The Morning: Another Morning»	Ray Thomas	Thomas	3:55
4.	«Lunch Break: Peak Hour»	John Lodge	Lodge	5:33

Side B
Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Solosongar	Lengd
1.	«The Afternoon» «Forever Afternoon (Tuesday?)» «(Evening) Time to Get Away»	Hayward og Lodge Hayward Lodge	Hayward og Lodge Hayward Lodge	8:23 5:06 3:17
2.	«Evening» «The Sunset» «Twilight Time»	Pinder og Thomas Pinder Thomas	Pinder og Thomas Pinder Thomas	6:40 3:17 3:23
3.	«The Night» «Nights in White Satin» «Late Lament / Resolvement»	Hayward, Edge og Knight Hayward Edge og Knight	Hayward og Pinder Hayward Pinder (tale)	7:24 5:38 1:46

Bonusplate på luksusutgåva frå 2006
Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Lengd
1.	«Tuesday Afternoon» (alternativ miks)	Hayward	4:20
2.	«Dawn Is a Feeling»	Pinder	2:19
3.	«The Sunset» (alternativ versjon utan orkester)	Pinder	2:49
4.	«Twilight Time» (alternativ vokal miks)	Thomas	2:27
5.	«Nights in White Satin» (monomiks frå singel utgjeve november 1967)	Hayward	4:26
6.	«Fly Me High» (innspelt 30. mars 1967; gjeve ut som singel mai 1967)	Hayward	2:54
7.	«I Really Haven't Got The Time» (innspelt 30. mars 1967; gjeve ut som B-side mai 1967)	Pinder	3:07
8.	«Love and Beauty» (innspelt 17. juli 1967; gjeve ut som singel september 1967)	Pinder	2:23
9.	«Leave This Man Alone» (innspelt 17. juli 1967; gjeve ut som B-side september 1967)	Hayward	2:58
10.	«Cities» (innspelt 17. juli 1967; utgjeve november 1967 som B-side til «Nights in White Satin»)	Hayward	2:23
11.	«Long Summer Days» (innspelt 19. mai 1967 og gjeven ut på Caught Live + 5)	Hayward	3:12
12.	«Please Think About It» (innspelt 29. juni 1967 og gjeven ut på Caught Live + 5)	Pinder	3:40
13.	«Don't Let Me Be Misunderstood» (live 9. mai 1967 for BBC Saturday Club)	Bennie Benjamin, Gloria Caldwell, Sol Marcus	2:23
14.	«Love and Beauty» (live 20. september 1967 for BBC Easybeat)	Pinder	2:12
15.	«Leave This Man Alone» (live 20. september 1967 for BBC Easybeat)	Hayward	2:52
16.	«Peak Hour» (live 20. september 1967 for BBC Easybeat)	Lodge	3:22
17.	«Nights in White Satin» (live 1. januar 1968 for BBC Dave Symonds)	Hayward	3:48
18.	«Fly Me High» (live 1. januar 1968 for BBC Dave Symonds)	Hayward	2:45
19.	«Twilight Time» (live 1. januar 1968 for BBC Dave Symonds)	Thomas	2:08
22.	Namnlaus (alternativ versjon)

Bonuspor på 2008-utgåva
Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Lengd
8.	«Don't Let Me Be Misunderstood» (live 9. mai 1967 for BBC Saturday Club)	Benjamin, Caldwell, Marcus	2:23
9.	«Fly Me High» (innspelt 30. mars 1967; gjeve ut som singel May 1967)	Hayward	2:54
10.	«I Really Haven't Got the Time» (innspelt 30. mars 1967; gjeve ut som B-side May 1967)	Pinder	3:07
11.	«Love and Beauty» (innspelt 17. juli 1967; gjeve ut som singel September 1967)	Pinder	2:23
12.	«Leave This Man Alone» (innspelt 17. juli 1967; gjeve ut som B-side September 1967)	Hayward	2:58
13.	«Cities» (innspelt 17. juli 1967; released November 1967 as B-side to «Nights in White Satin»)	Hayward	2:23
14.	«Tuesday Afternoon (Alternate Mix)»	Hayward	4:20
15.	«Dawn Is a Feeling (Alternate Version)»	Pinder	2:19
16.	«The Sunset (Alternate Version without Orchestra)»	Pinder	2:49
17.	«Twilight Time (Alternate Vocal Mix)»	Thomas	2:27

2017 Days Of Future Passed (50th anniversary deluxe set)

Plate: 1 – Album & bonusspor
Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Solosongar	Lengd
1.	«The Day Begins» «The Day Begins» «Morning Glory»	Peter Knight og Graeme Edge Knight Edge	Mike Pinder Instrumental Pinder (tale)	5:50 4:08 1:42
2.	«Dawn: Dawn Is a Feeling»	Pinder	Justin Hayward og Pinder	3:48
3.	«The Morning: Another Morning»	Ray Thomas	Thomas	3:55
4.	«Lunch Break: Peak Hour»	John Lodge	Lodge	5:33
5.	«The Afternoon» «Forever Afternoon (Tuesday?)» «(Evening) Time to Get Away»	Hayward og Lodge Hayward Lodge	Hayward og Lodge Hayward Lodge	8:23 5:06 3:17
6.	«Evening» «The Sunset» «Twilight Time»	Pinder og Thomas Pinder Thomas	Pinder og Thomas Pinder Thomas	6:40 3:37 3:23
7.	«The Night» «Nights in White Satin» «Late Lament / Resolvement»	Hayward, Edge og Knight Hayward Edge og Knight	Hayward og Pinder taleyward Pinder (tale)	7:24 5:38 1:46
8.	«Long Summer Days» (1967 Studio Recordings - bonusspor)			3:15
9.	«Please Think About It» (1967 Studio Recordings - bonusspor)			3:44
10.	«Don’t Let Me Be Misunderstood» (BBC Radio Sessions - bonusspor)			2:24
11.	«Love And Beauty» (BBC Radio Sessions - bonusspor)			2:13
12.	«Leave This Man Alone» (BBC Radio Sessions - bonusspor)			2:53
13.	«Peak Hour» (BBC Radio Sessions - bonusspor)			3:22
14.	«Nights In White Satin» (BBC Radio Sessions - bonusspor)			3:49
15.	«Fly Me High» (BBC Radio Sessions - bonusspor)			2:46
16.	«Twilight Time» (BBC Radio Sessions - bonusspor)			2:08

Plate 2 – Alternative versjonar og unytta opptak
Nr.	Tittel	Lengd
1.	«THE DAY BEGINS»	5:51
2.	«DAWN: Dawn Is A Feeling»	3:49
3.	«THE MORNING: Another Morning»	3:56
4.	«LUNCH BREAK: Peak Hour»	5:29
5.	«THE AFTERNOON: Forever Afternoon (Tuesday?) / Time To Get Away»	8:23
6.	«EVENING: The Sun Set: Twilight Time»	6:40
7.	«THE NIGHT: Nights In White Satin»	7:28
8.	«Tuesday Afternoon» (Alternate Mix)	4:20
9.	«DAWN: Dawn Is A Feeling» (Alternate Mix)	2:20
10.	«The Sun Set» (alternativ versjon utan orkester)	2:50
11.	«Twilight Time» (original vokalmiks)	2:28
12.	«Fly Me High» (A – side singel)	2:55
13.	«I Really Haven’t Got The Time» (B – side singel)	3:08
14.	«Love And Beauty» (A – side singel)	2:25
15.	«Leave This Man Alone» (B – Side singel)	3:00
16.	«Nights In White Satin» (A – side singel)	4:29
17.	«Cities» (B – side singel)	2:24

Plate 3 – DVD 5.1 kringlydmiks & 96kHz / 24 – bit 1967 stereomiks
Nr.	Tittel	Lengd
1.	«The Day Begins» (5.1 kringlydmiks)	5:33
2.	«Dawn: Dawn Is A Feeling» (5.1 kringlydmiks)	3:46
3.	«The Morning: Another Morning» (5.1 kringlydmiks)	4:03
4.	«Lunch Break: Peak Hour» (5.1 kringlydmiks)	7:40
5.	«The Afternoon» (5.1 kringlydmiks)	8:26
6.	«Evening» (5.1 kringlydmiks)	6:39
7.	«The Night» (5.1 kringlydmiks)	7:39
8.	«The Day Begins» (24 – bit 1967 stereomiks)	5:47
9.	«Dawn: Dawn Is A Feeling» (24 – bit 1967 stereomiks)	3:47
10.	«The Morning: Another Morning» (24 – bit 1967 stereomiks)	3:40
11.	«Lunch Break: Peak Hour» (24 – bit 1967 stereomiks)	5:15
12.	«The Afternoon» (24 – bit 1967 stereomiks)	8:25
13.	«Evening» (24 – bit 1967 stereomiks)	6:37
14.	«The Night» (24 – bit 1967 stereomiks)	7:39
15.	«Introduction» (Live MIDEM 1968-01-24)	1:19
16.	«Peak Hour» (Live MIDEM 1968-01-24)	4:08
17.	«Forever Afternoon (Tuesday?)» (Live MIDEM 1968-01-24)	5:27
18.	«Nights in White Satin» (Live MIDEM 1968-01-24)	4:42

Salslister[endre | endre wikiteksten]

Album

År	Liste	Plassering
1967	UK Albums Chart	27^[21]
1972	Billboard 200	3^[22]

Singlar

År	Singel	Liste	Plassering
1967	«Nights in White Satin»	UK Singles Chart	19^[25]
1968	«Tuesday Afternoon»	Billboard Hot 100	24
1972	«Nights in White Satin»	UK Singles Chart	9^[26]
1972	«Nights in White Satin»	Billboard Hot 100	2

Medverkande[endre | endre wikiteksten]

The Moody Blues:

Justin Hayward: Akustisk og elektrisk gitar, piano, tangentinstrument, vokal.
John Lodge: Bassgitar, elektrisk gitar, vokal.
Mike Pinder: Tangentinstrument, mellotron, piano, vokal, (inkludert tale).
Ray Thomas: Fløyter, horn, perkusjon, tangentinstrument, vokal.
Graeme Edge: Trommer, perkusjon, vokal.

Peter Knight: Dirigent, arrangement.
London Festival Orchestra.^[27]

Teknisk[endre | endre wikiteksten]

Tony Clarke – produsent
Derek Varnals – lydteknikar
Hugh Mendl – leiande produsent, notat
Michael Dacre-Barclay - produksjon
David Anstey – design, måleri
Steven Fallone – digital ommastering

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Denne artikkelen bygger på «Days of Future Passed» frå Wikipedia på engelsk, den 4. mai 2012.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
  - Reed, John (1999). «Days of Future Passed Re-release liner notes». London, England: The Decca Record Co. Ltd.

↑ Murphy, Sean (21. november 2014). «Masters of the Mini Epic». PopMatters.
↑ DeRiso, Nick (n.d.). «1967’s Best Rock Albums». Ultimate Guitar.
↑ James E. Perone (2012). The Album: A Guide to Pop Music's Most Provocative, Influential, and Important Creations. ABC-CLIO. s. 117. ISBN 978-0-313-37906-2.
↑ ^4,0 ^4,1 ^4,2 SowingSeason (11. mars 2011). «The Moody Blues - Days of Future Passed (staff review)». Sputnikmusic. Henta 5. september 2019.
↑ ^5,0 ^5,1 ^5,2 ^5,3 ^5,4 ^5,5 Eder, Bruce. «allmusic ((( Days of Future Passed > Overview )))». AllMusic. Rovi Corporation. Henta 5. september 2019.
↑ Will Romano (1. september 2010). Mountains Come Out of the Sky: The Illustrated History of Prog Rock. Backbeat Books. s. 34. ISBN 978-1-61713-375-6.
↑ Metzger, John. «Moody Blues - Days of Future Passed (Surround Sound Album Review)». Music Box Magazine. Henta 5. september 2019.
↑ Sawdey, Evan (23. oktober 2008). «The Moody Blues: Days of Future Passed | PopMatters». PopMatters. Henta 5. september 2019.
↑ ^9,0 ^9,1 Miller, Jim (7. desember 1968). «The Moody Blues: Days of Future Passed : Music Reviews». Rolling Stone. Arkivert frå originalen 6. juni 2008. Henta 5. september 2019.
↑ ^10,0 ^10,1 ^10,2 ^10,3 ^10,4 Christgau, Robert; Fricke, David (12. juli 2007). «The 40 Essential Albums of 1967». Rolling Stone (Jann S. Wenner). Henta 5. september 2019.
↑ ^11,0 ^11,1 ^11,2 Hermes, Will (January 2004). «Essential Prog Rock». Spin (Vibe/Spin Ventures) 20 (1): 48. Henta 5. september 2019.
↑ ^12,0 ^12,1 «Review: Days of Future Passed». Uncut (London: IPC Media): 120. Henta 5. september 2019.
↑ ^13,0 ^13,1 Holdship, Bill. «The Moody Blues Reviews». Yahoo! Music. Yahoo!. Arkivert frå originalen 30. juli 2012. Henta 5. september 2019.
↑ ^14,0 ^14,1 ^14,2 ^14,3 ^14,4 ^14,5 ^14,6 ^14,7 «50 Years Ago: Moody Blues Broke Rules». Ultimate Classic Rock. Henta 7. september 2019.
↑ ^15,0 ^15,1 «Sound On Sound (Classic Tracks: The Moody Blues «Nights In White Satin»)». www.soundonsound.com. Henta 7. september 2019.
↑ «Moody Blues - Days of Future Passed CD Album». CD Universe. Muze. Henta 7. september 2019.
↑ Classic Rock, 2010. juli Issue 146.
↑ Macan, Edward. (1996).Rocking the Classics: English Progressive Rock and the Counterculture. Oxford University Press. ISBN 0195098889.
↑ ^19,0 ^19,1 ^19,2 «The Moody Blues Days of Future Passed 50TH Anniversary Deluxe Edition». The Moody Blues. 5. oktober 2017. Arkivert frå originalen den 30. desember 2017. Henta 30. desember 2017.
↑ «Moody Blues - Days of Future Passed Original Mix question». Henta 7. september 2019.
↑ ^21,0 ^21,1 «Moody Blues | Full Official Chart History | Official Charts Company». Official Charts. Henta 5. september 2019.
↑ ^22,0 ^22,1 «The Moody Blues – Chart History | Billboard». Billboard. Henta 5. september 2019.
↑ ^23,0 ^23,1 Mojo Magazine, 2019. februar s. 43
↑ «50 Essential Albums of 1967». Rolling Stone. 2007. Henta 7. september 2019.
↑ «Chart Stats - The Moody Blues - Nights In White Satin». www.chartstats.com. Henta 5. september 2019.
↑ Roberts, David, red. (2005). British Hit Singles and Albums. Guinness World Records Ltd. ISBN 1-904994-10-5.
↑ Show 49 - The British are Coming! The British are Coming!: With an emphasis on Donovan, the Bee Gees and the Who. [Part 6] : UNT Digital Library

[1] Murphy, Sean (21. november 2014). «Masters of the Mini Epic». PopMatters.

[2] DeRiso, Nick (n.d.). «1967’s Best Rock Albums». Ultimate Guitar.

[3] James E. Perone (2012). The Album: A Guide to Pop Music's Most Provocative, Influential, and Important Creations. ABC-CLIO. s. 117. ISBN 978-0-313-37906-2.

[ss-4] 4,0 ^4,1 ^4,2 SowingSeason (11. mars 2011). «The Moody Blues - Days of Future Passed (staff review)». Sputnikmusic. Henta 5. september 2019.

[allmusic-5] 5,0 ^5,1 ^5,2 ^5,3 ^5,4 ^5,5 Eder, Bruce. «allmusic ((( Days of Future Passed > Overview )))». AllMusic. Rovi Corporation. Henta 5. september 2019.

[6] Will Romano (1. september 2010). Mountains Come Out of the Sky: The Illustrated History of Prog Rock. Backbeat Books. s. 34. ISBN 978-1-61713-375-6.

[7] Metzger, John. «Moody Blues - Days of Future Passed (Surround Sound Album Review)». Music Box Magazine. Henta 5. september 2019.

[8] Sawdey, Evan (23. oktober 2008). «The Moody Blues: Days of Future Passed | PopMatters». PopMatters. Henta 5. september 2019.

[Miller-9] 9,0 ^9,1 Miller, Jim (7. desember 1968). «The Moody Blues: Days of Future Passed : Music Reviews». Rolling Stone. Arkivert frå originalen 6. juni 2008. Henta 5. september 2019.

[RS67-10] 10,0 ^10,1 ^10,2 ^10,3 ^10,4 Christgau, Robert; Fricke, David (12. juli 2007). «The 40 Essential Albums of 1967». Rolling Stone (Jann S. Wenner). Henta 5. september 2019.

[Hermes-11] 11,0 ^11,1 ^11,2 Hermes, Will (January 2004). «Essential Prog Rock». Spin (Vibe/Spin Ventures) 20 (1): 48. Henta 5. september 2019.

[uncut-12] 12,0 ^12,1 «Review: Days of Future Passed». Uncut (London: IPC Media): 120. Henta 5. september 2019.

[Holdship-13] 13,0 ^13,1 Holdship, Bill. «The Moody Blues Reviews». Yahoo! Music. Yahoo!. Arkivert frå originalen 30. juli 2012. Henta 5. september 2019.

[ucr-14] 14,0 ^14,1 ^14,2 ^14,3 ^14,4 ^14,5 ^14,6 ^14,7 «50 Years Ago: Moody Blues Broke Rules». Ultimate Classic Rock. Henta 7. september 2019.

[sos-15] 15,0 ^15,1 «Sound On Sound (Classic Tracks: The Moody Blues «Nights In White Satin»)». www.soundonsound.com. Henta 7. september 2019.

[16] «Moody Blues - Days of Future Passed CD Album». CD Universe. Muze. Henta 7. september 2019.

[17] Classic Rock, 2010. juli Issue 146.

[18] Macan, Edward. (1996).Rocking the Classics: English Progressive Rock and the Counterculture. Oxford University Press. ISBN 0195098889.

[2017_Deluxe_Edition-19] 19,0 ^19,1 ^19,2 «The Moody Blues Days of Future Passed 50TH Anniversary Deluxe Edition». The Moody Blues. 5. oktober 2017. Arkivert frå originalen den 30. desember 2017. Henta 30. desember 2017.

[20] «Moody Blues - Days of Future Passed Original Mix question». Henta 7. september 2019.

[UK_chart-21] 21,0 ^21,1 «Moody Blues | Full Official Chart History | Official Charts Company». Official Charts. Henta 5. september 2019.

[US_chart-22] 22,0 ^22,1 «The Moody Blues – Chart History | Billboard». Billboard. Henta 5. september 2019.

[Mojo_Magazine,_2019._februar_s._43-23] 23,0 ^23,1 Mojo Magazine, 2019. februar s. 43

[24] «50 Essential Albums of 1967». Rolling Stone. 2007. Henta 7. september 2019.

[25] «Chart Stats - The Moody Blues - Nights In White Satin». www.chartstats.com. Henta 5. september 2019.

[26] Roberts, David, red. (2005). British Hit Singles and Albums. Guinness World Records Ltd. ISBN 1-904994-10-5.

[pc49-27] Show 49 - The British are Coming! The British are Coming!: With an emphasis on Donovan, the Bee Gees and the Who. [Part 6] : UNT Digital Library

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

v d e The Moody Blues
Graeme Edge • Justin Hayward • John Lodge Denny Laine • Patrick Moraz • Mike Pinder • Ray Thomas • Clint Warwick
Studioalbum	The Magnificent Moodies · Days of Future Passed · In Search of the Lost Chord · On the Threshold of a Dream · To Our Children's Children's Children · A Question of Balance · Every Good Boy Deserves Favour · Seventh Sojourn · Octave · Long Distance Voyager · The Present · The Other Side of Life · Sur la Mer · Keys of the Kingdom · Strange Times · December
Konsertalbum	Caught Live + 5 · A Night at Red Rocks with the Colorado Symphony Orchestra · Hall of Fame · Lovely to See You: Live · Live at the BBC: 1967-1970 · Live at the Isle of Wight Festival 1970
Samleplater	This Is The Moody Blues · Prelude · Greatest Hits · Time Traveller · The Best of the Moody Blues · Anthology · Gold · An Introduction to The Moody Blues