Den katolske kyrkja på Færøyane

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Den katolske kyrkja på Færøyane (Katólska Kirkjan í Føroyum) held til i Mariukirkjan i Tórshavn. Mariukirkjan er senter for den katolske kyrkjaFærøyane — det finst om lag 130 fastbuande katolikkar frå 23 ulike land på Færøyane (2004).

Soge[endre | endre wikiteksten]

Dette frimerket frå 2000 er til minne om dei tusen åra Færøyane har hatt kristendom.
Mariukirkjan

I år 999 sende Olav Trygvason, kongen i Noreg, Sigmund Brestesson til Færøyane saman med prestar «for å reinse folket og gjera kjend for dei det fremste i deira kristne tru». Innhaldet i kristendommen, kyrkjelæra, var katolsk.

I år 1100 vart Færøyane organiserte i eitt bispedømme, og i 1111 vart første biskopen sett inn på Kirkjubø, der bispesetet var. Det kom til å sitja 34 katolske biskopar der dei neste 400 åra.

Den siste av desse var Ámundur Ólavsson, som sat i embetet sitt til 1538. Kristian III hadde avsett Det norske riksrådet i 1535 og gjort Noreg (og dermed òg Færøyane) til dansk land. I 1537 avgjorde kongen at reformasjonen skulle gjelde for Noreg og dermed samtidig for Færøyane. Ved denne anledninga vart det gamle biskopsembetet teke bort, sameleis presteskulen; og all den jorda som den katolske kyrkja åtte på Færøyane vart lagt under kongen. Kyrkjemålet vart dansk.

1857–1900: Det bayerske mellomspelet[endre | endre wikiteksten]

Etter det danske trusfridomsvedtaket i 1849 vart det arbeidd for å atteropprette den katolske kyrkja på Færøyane. Presten Georg Bauer frå Bayern kom til Færøyane i 1857. Han bygde ei kyrkje í Rættará, men fann ikkje mykje gjenklang. Da Bauer forlét Færøyane om lag 1880, var det ingen til å taka over arbeidet hans og kyrkja forfall. Kring 1900 fanst det berre att ei katolsk kone på Hvítanes. Ho hadde sitt eige kapell der og fekk vitjing ein gong i året av ein katolsk prest frå København som kom og heldt messe for henne.

1931: Fransiskanarsystrene[endre | endre wikiteksten]

I 1931 vart den katolske kyrkjelyden atterreist. To nylærde prestar, E.G. Boekenogen og Thomas King, ville gjerne taka seg arbeid på Færøyane. I huset åt Fransiskanarsystrene, som kom til Færøyane same året, vart ei lita kyrkje innvigd den 23. mai 1931. Mellom dei første som oppsøkte kyrkja var nokre gamle folk som i barneåra hadde komme til kyrkja hans Bauer prest.

Men kyrkja i Bringsnagøta var svært lita, og saman med den nye skulen åt Fransiskanarsystrene lét byggje vart det òg bygd ei vakker kyrkje som vart vigsla den 19. desember 1933.

1987: Den noverande Mariukirkjan blir innvigd[endre | endre wikiteksten]

Den Mariukirkjan som no er, vart vigsla den 30. august 1987. Den førre Mariukirkjan stod i St. Frans skóli i Varðagøta. I denne kyrkja kjem kyrkjelyden saman for å halde messe, og lyser alt opp under bøn og song. Det ligg ein urtehage kring kyrkja, og her veks alskens urter; somme stammar frå landa på den sørlege halvkula, som kjem frå same slags veksttilhøve som på Færøyane — noko som blir sett som eit bilete på at Mariukirkjan høyrer med i verdas katolske samfunn.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]