Diapir
Diapir (fransk, frå gresk diapeirein, å skjere gjennom) er ein intrusjon som er danna som følgje av tettleik og trykkskilnader, til dømes eit saltlag som flyt opp gjennom tyngre bergmassar og trenger dei til side. Uttrykket vart innført av den rumenske geologen Ludovic Mrazek, som var den første til å forstå prinsippet ved saltintrusjon og plastisitet. Uttrykket «diapir» kan nyttast om vulkanske strukturar, men er oftare nytta om ikkje-vulkanske, slik som saltdomar og leirdiapirer. Diapirisme føregår på Enceladus[1].
Diapirar intruderer oftast vertikalt oppover langs svake soner gjennom tettare overliggande bergartar. Tettleiksskilnadane opptrer som ei kraft for oppstigning. Prosessen vert kalla diapirisme.
Diapirar er viktige i oljegeologien. Det finst ofte små petroleumsførekomstar i de oppbøygde laga langs flankene av diapiren, og større felt kan finnes i oppbulingar av laga over dei. I Ekofiskområdet er dei fleste førekomstane knytte til saltdiapirar. Dei fleste diapirane er saltdiapirar, men det kjennes også andre, f.eks. granittdiapirar.
[endre] Kjelder
- Denne artikkelen bygger på «Diapir» frå Wikipedia på engelsk, den 25. september 2010.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Cassini Imaging Central Laboratory for Operations, Enceladus Rev 80 Flyby: Aug 11 '08. Retrieved 2008-08-15.
