Diskusjon:Georges Sorel

Rettelse gjort. Sorel var aldri tilhenger av korporatisme. Han var tilhenger av syndikalisme. Først lokalt basert anarko-syndikalisme, deretter gikk han bort fra de anarkistiske perspektivene av syndikalismen, og fokuserte heller utelukkende på teorier om voldelige aksjoner i forbindelse med streiker, myten som samlende og motiverende kraft, generalstreiken som bærende myte for den syndikalistiske delen av den politisk aktive arbeiderklassen og den borgerlige og kunstige myten om fremskritt. Sorel mente videre at arbeiderklassens vilje og evne til å gjennomføre voldelige aksjoner gjorde at de på sikt ville vinne over det mer humanistisk innstilte borgerskapet, som hadde glemt at det var viljen og evnen til vold som hadde gitt dem deres posisjon fra slutten av 1600-tallet og utover. --SuperHaakon

Dersom noen vil oversette dette til nynorsk og plassere det i artiklen, så gjør gjerne det.

Utan kjelde? Kjem ikkje på tale! --Ekko 09:32, 20 februar 2008 (CET)

Kilden min er boka "Avant-guarde fascism" av Mark Antliff. Sorels egne bøker kan også leses, andre wikipediasider sin info om Sorel, eller kildematerialet som allerede er oppført på linkene som denne artiklen henviser til. Her virker det som om det er oppført et par linker og bøker fordi de handler om Sorel, men at de ikke har blitt lest og forstått av den som skrev artiklen. Dersom de var lest og forstått hadde det ikke stått at Sorel var tilhenger av korporatisme.

Det held ikkje å skrive at ein har kjelder, for så å vente på at andre skal gjera jobben med å finne dei fram, lesa dei og å sette dei inn i artikkelen. Gjer jobben sjølv, eller slutt å klage! --Ekko 14:00, 20 februar 2008 (CET)

Slik som det står nå er artiklen riktig, den er bare veldig kort. --SuperHaakon

«Han har gjennom sine syndikalistiske idéar og si tru på vald som politisk metode hatt direkte innverknad på fascismen». Her trengs ei forklåring. Kva har syndikalismen med fascismen å gjera? Er det ikkje rettare å sei at t.d. tankane hans om vald som politisk metode har hatt innverknad på fascistane sine metodar (og då må ein annan ting forklårast: Metodar for kva?)? Syndikalistiske idear passar vel dårleg inn i fascismen, etter kva eg har forstått. Når ein fascistisk stat skal byrja å knusa dei gamle fagforeiningane, skulle eg tru dei vil knusa dei syndikalistiske først. --Tannkrem 11:58, 20 februar 2008 (CET)

Einig, skal ein skrive om den politiske lina frå syndikalisme til fascisme lyt ein ha særs gode kjelder om eg skal tru på det. Haldninga til bruk av vald derimot, det kan nok vera ein del likt der. --Ekko 14:02, 20 februar 2008 (CET)

Mark Antliff?

Avant-guarde fascism" av Mark Antliff er den beste kilden jeg vet om på akkuratt det området. Denne handler riktignok mest om Fransk fascisme, men kommer også inn på den italienske. De Franske fascistene var ekstremt opptatt av Sorel, og alt han skrev og sa og gjorde. Fascismen misliker storkapitalisme, og store fagforeninger. Altså vil paraply-organisasjoner som fks LO bli motarbeidet. Den indirekte representasjonen som disse fører til er en uting mener Sorel. Sorel er altså en innspirasjonskilde for både fascistisk ideologi, og forholdet mellom fascismen og vold. Sorel var også (følge Mark Antliff sin bok) selv innvolvert i en rekke nasjonalistiske og pre-fascistiske aviser og organisasjoner som i dag hadde gått under kategorien "høyreekstreme", men han døde før fascismen fikk gjennomslag i Italia, og før fascismen ble formet som en selvstendig ideologi.

Logikken er altså: Fascistar likar ikkje fagforeiningar - Sorel synest ikkje store fagforeiningar er demokratiske -> Ergo, Sorel har samanheng med fascisme.

Om ikkje dette er det reinaste vås så veit ikkje eg. --Tannkrem 07:30, 21 februar 2008 (CET)

Høhøhøh.... Lissom, lite ikke teit ass.

Ok, jeg skal forsøke å skrive om Sorel på nynorsk, og bruke boka til Antliff som referanse. Forsøkte egentlig kun å hjelpe til med å rette opp en faktafeil uten å gå for mye ut på glattisen gjennom å skrive på et språk jeg ikke kan, men her er det tydeligvis om å gjøre å tilpasse historien til venstresidens ideologiske behov.SuperHaakon