Diskusjon:Henrik Wergeland

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

God artikkel[endre wikiteksten]

Medalje
Medalje

Denne artikkelen er blitt diskutert og røysta fram til ein god artikkel på Wikipedia. Under kan du sjå den arkiverte diskusjonen om artikkelen.

Henrik Wergeland[endre wikiteksten]

Kommentarar[endre wikiteksten]

Mange meinar denne er betre enn artikkelen på bokmål som er utifrå. Difor er vel vår artikkel god? Eller kan han bli betre? -- Hogne 18:10, 18 april 2008 (CEST)

Nokre av påstandane kunne med fordel vore knytt til kjelder v.h.a. fotnoter (<ref>viser kor vi fann opplysningane</ref>). Ikkje det at eg tviler på at alt er rett, men gode artiklar på nynorskwiki er retteleg gode, og då høyrer dette med. -Knut 18:27, 18 april 2008 (CEST)
Samd i kjeldemerknaden, men eg meiner denne artikkelen no fortener GOD-stempel. Gode artiklar kan også bli betre. --Bep 22:18, 18 april 2008 (CEST)
Kva slag dokumentasjon er det de ynskjer dykk? Eller kva er problema? Sei frå, så skal eg sjå kva eg kan gjera. Eg har registrert at wikipediaartiklane om Wergeland nyt meir enn vanleg respekt. Folk som arbeider med Wergelandutstillingar, nettstad, journalistikk m.m. hentar opplysningar frå desse artiklane heile tida. --Røven 20:43, 21 april 2008 (CEST)
Ifølgje artikkelen gjekk det «gjetord og segner om han på romeriksbygdene». Under muntleg eksamen vart han «eksaminert i dogmatikk». Kjelder? Eg spør, ikkje fordi eg tviler på at det er rett, men fordi vi bør opplyse om kjelda for slike opplysningar. Kjelder er viktig for at folk skal få tillit til wikipedia. Eg synest kjeldene bør noterast som fotnotar. Eg skal vise deg kva eg meiner, rull attende om du er usamd. - Elles synst eg det skulle vore eit stuttare samandrag i innleiingsavsnittet, jf. kriteria. -Knut 21:08, 21 april 2008 (CEST)

Det er utkome mykje lokalhistorisk stoff om HW. Det er vist til slike bøker i litteraturlista. Ingeborg Refling Hagen har dessutan samla inn slikt stoff som ho har nytta ut skjønnlitterært i "I natt red'n Henrik forbi". Ho hadde heimelsmenn på Romerike.

Halvdan Koht har mellom anna skrive om Wergelands embetseksamen. Det har og andre gjort. Wergeand var oppe til munnleg for dei to professorans Stenersen (som skreiv kyrkjesoge) og Hersleb. Men dette lyt eg koma attende til. --Røven 21:42, 21 april 2008 (CEST)

Akkurat. Artikkelen bør opplyse kor slike opplysningar er henta - iallefall om han skal få stjerne og vere eit føredøme for andre. -Knut 22:26, 23 april 2008 (CEST)

Eg skal gjera så godt eg kan. Wergelandjubileet inneber så mange oppgåver for meg no, at det har vorte tidsnaud. Men det er bra at det ligg så mykje som mogeleg av informasjon på wikipedia. Det er der folk fyrst slår opp. Når det gjeld innleiinga som du har kommentert, tykkjer eg den gjev ein høveleg presentasjon som artikkelen utbyggjer meir og meir. --Røven 12:50, 24 april 2008 (CEST)

Etter mi meining er dette ein god tidsskriftsartikkel, men ikkje fullt så god leksikonartikkel. Tonen blir satt allereie i opninga: «Han er rekna som den største norske lyrikaren gjennom tidene. Han hadde òg ein stor og variert dramatisk produksjon som ventar på å bli teken på alvor.». Kven reknar han som det? Er det mogeleg å setja kvalitetsmål på dette viset? Vil det verkeleg aldri komma nokon betre? Har ingen nokon gong tatt skodespela til Wergeland på alvor? Ein interessant artikkel som eg lika godt å lesa, men som er alt for full av personlege synspunkt til å kunne kvalifisera som eit førebilete for andre skribentar på Wikipedia. At artikkelen òg er full av påstandar utan kjelde trekk dessutan kraftig ned i leksikonsamanhang. --Ekko 14:39, 24 april 2008 (CEST)

Eg skal leggje inn referansar til litteraturhistoriske framstellingar av ymse slag. Wergelands dramatikk vart omtrent ikkje spela i samtida, og berre to gonger på profesjonelle teater. (Campbellerne i 1838 og "Venetianerne" i 1841 (?) Men på 1900-talet vart det gjort eit krafttak. På den offisielle nettstaden er det m.a. lagt ut ei liste over framføringar av Wergeland ved teaterhistorikaren Kristin Lyhmann "Wergeland på scenen" http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=64&amid=312 Rolf Nyboe Nettum har skrive ei god bok: "Fantasiens regnbuebro", der han mellom anna skriv klokt om Wergelands dramatikk og syner at denne inneheld eit uutnytta potensiale. Boka er nemnd i litteraturlista. Ver gild å leggje ut lenke til Lyhmanns oversikt, så skal eg finne resten så snart eg får tid. Om Wergelands embetseksamen skriv Koht i Historisk Tidsskrift 1918 og andre stader. Men er det ikkje for tidleg å ta til med å stemme til artikkelen har fått dei referansane de etterlyser? --Røven 08:08, 25 april 2008 (CEST) Takk for hjelp til å laga fotnotar. Er det meir de vil ha gjort noko med? --Røven 21:03, 25 april 2008 (CEST)

Artikkelen er i alle fall god nok for å komme på framsida til 17. mai. Mange av innvendingane ovanfor er retta på, noko kan enno bli betre. Somme av innvendingane er eg ikkje samd i (spørsmålet om det kan komme betre diktarar enn HW i framtida kan ikkje vere relevant). Ei stjerne på artikkelen vil seie at dette er ein av dei beste kulturartiklane på nynorsk wikipedia, og det er det kanskje, men vi har hatt tradisjon for å skjerpe krava til kva som kan reknast som ein god artikkel for kvar nominasjon. Difor ventar eg med å røyste. - Knut 21:56, 25 april 2008 (CEST)
Spørsmålet om betre diktarar var eit retorisk spørsmål. Eg freista å visa at setninga det viste til var noko pompøs og innhaldslaus. Eg ser at slike verkemiddel ikkje når fram. Altså: Eg finn artikkelen alt for skjønnlitterær til at han kan reknast som ein god leksikonartikkel og eit førebilete. --Ekko 23:51, 25 april 2008 (CEST)
Sjølv om HW skulle vere «rekna som den største norske diktaren gjennom tidene», kan det komme større diktarar seinare. Difor er ikkje det retoriske spørsmålet relevant. Derimot er det eit spørsmål om han verkeleg er rekna som den største norske ditkaren til no. Eg trur artikkelen har dekning for den påstanden òg, sjølv om norsklæraren min ikkje sette HW blant dei tre fremste. Spurt på ein annan måte: Kva for ein ñorsk diktar fyller fleire sider i ei bok med norsk litteraturhistorie? --Knut 00:53, 26 april 2008 (CEST)

Kom med innspel, så skal eg følgje opp. Dei som har skrive mest av denne artikkelen, har arbeitt i årevis med Wergeland på fagleg nivå. Det kan vera at sume norsklærarar har forlese seg på ein dårleg biografi full av mistak? Ein må og hugse på at HW er ein myteomspunnen person. Han var og kontroversiell på fleire måtar i si eiga samtid. Berre det å redigere "Statsborgeren" verka utfordrande. Eg har røynt at folk som arbeider med Wergeland i samband med jubileet no, lærer mykje, og er dugeleg imponerte både over diktinga hans og over kva han rokk. Han må m.a. ha vore eit arbeidsjarn--Røven 22:13, 25 april 2008 (CEST)

Det vi vere ei avsporing å diskutere kvalifikasjonane til dei som set andre norske diktarar framom HW. Derimot kan vi, sidan artikkelen er nominert på kandidatlista, ta opp hovudinnvendinga til Ekko: at han er «For personleg i forma». Artikkelen er ikkje meir personleg i forma enn det som er vanleg i litteraturhistoriske oppslagsverk, medan eit typisk allmennleksikon vil ha eit knappare språk. Og då er vi inne på den gamle diskusjonen om kvaslag oppslagsverk vi vil at Wikipedia skal vere.--Knut 10:12, 26 april 2008 (CEST)
Samd med Knut! Wikipedia har meir rom for utfyllande stoff, resonnement, oppbygging mot konklusjonar osb. enn leksika til vanleg har. Difor er det og mogeleg å laga meir leseverdige artiklar. Ei lita bøn til Ekko: Kanhende er det klokt å vera litt meir oppmuntrande mot dei som brukar mykje tid på å skrive godt for Wikipedia. Beste helsing--Røven 11:47, 26 april 2008 (CEST)
I følgje kriteria skal ein god artikkel ha ei enkel, kortfatta og oppsummerande innleiing. Slik innleiinga står no, får ho ikkje toppkarakter. Eit dansk sitat inni eit bokmålssitat er ikkje den beste opninga. Kunne vi halde på det danske sitatet, men omformulere bokmålsitatet til nynorsk attforteljing? Det er kanskje andre grep vi òg kan gjere med innleiinga. Eg har prøvd, mend ikkje funne løysinga enno. PS: Dei norske «gåsaugo» finn vi på lina under lagre-knappen i redigeringsvindauget. Marker sitatet med venstre mustast, klikk på «»-teiknet og vips!-Knut 14:03, 26 april 2008 (CEST)
Til Røven: Eg trudde ikkje eg var så grinebitersk. Som eg skriv i det første innlegget mitt: «Ein interessant artikkel som eg lika godt å lesa», og det er ikkje smiger. Usemja går vel ganske riktig som Knut seier om ulike syn på korleis ein god Wikipedia-artikkel er. Og då er mi meining at det sømmer ein gjeng anonyme best å halde på den knappe, konsise forma. --Ekko 16:31, 26 april 2008 (CEST)
Det er ikkje uvanleg å attgje sitat i endra språkform og kursiv. Likar de dette betre?--Røven 17:56, 26 april 2008 (CEST)
Nei, eg trur sitat helst bør vere på opphavleg språk, så lenge språket er forståeleg for norsklesande. Problemet her går på at det er var eit sitat inne i eit sitat, noko som etter mitt syn ikkje fungerer fungerte godt i eit innleiingsavsnitt. -Knut 18:20, 26 april 2008 (CEST)

Det er vanskeleg å skriva nøytralt om kunst, og artikkelen tek tydeleg standpunkt ein del stader. Men eg meiner dette er såpass godt underbygd med kjelder, og at artikkelen heng så godt saman som eit heile, at han fortener å kallast god. Einaste som kanskje bør gjerast er å fylla ut med nokre artiklar om verka hans o.l. --Ranveig 18:47, 26 april 2008 (CEST)

Skal sjå kva som kan gjerast. Det er vist til mykje sekundærlitteratur, men eg kan godt gje innføringar i einskildverk som «Skabelsen, Mennesket og Messias», «Jan van Huysums Blomsterstykke», «Svalen», diktinga for born, enskilde skodespel osb. Men då vert artikkelen lengre. --Røven 18:58, 26 april 2008 (CEST)

Artikkelen er (etter mitt syn) lang nok. Innføringane i einskildverka Røven nemner bør difor gjerast gjennom eigne artiklar. Jf korleis det er gjort med biografi og verksomtale for t.d. Ivar Aasen, Petter Dass og Carl von Linné.--Knut 19:07, 26 april 2008 (CEST)
Bra! Det kjem stadig ut nye artiklar om Wergeland på nettstaden: www.wergeland2008.no --Røven 19:43, 26 april 2008 (CEST)

Takk for hjelp med gåseauge o.l. Men Gamlebyen heitte Opslo på Wergelands tid.--Røven 20:52, 26 april 2008 (CEST)

Eg trur artikkelen hadde stått seg på om verkstitlane vart tekne ut, og sette i ein eigen artikkel - jf. her. Det fordi artikkelen er i lengste laget. Likevel røyster eg for no, han er god, og ikkje meir personleg i forma enn det høver seg i ein artikkel som dette. -Knut 20:27, 21 mai 2008 (CEST)

Detaljert kritikk[endre wikiteksten]

Eg vil gjerne få komme med ei utvida forklaring på kvifor eg ikkje meiner artikkelen om Wergeland er ein god leksikonartikkel. Eg meiner dette er viktig avdi ordninga med gode artiklar er meint som førebilete; sånn skal det gjerast. Og sånn som dette bør det ikkje gjerast, til det er artikkelen for prega av ulne formuleringar og personlege synspunkt. Eg vil difor gå i gjennom artikkelen og ta for meg punkt eg meiner er feil/upresise/uleksikalske.

  1. er rekna som den største lyrikaren Noreg har fostra er ei svært upresis formulering. Nokre har sagt det, andre litteraturvitarar er truleg ikkje samde. Uansett føreset utsegna at lyrikarar kan målast mot kvarandre, kan dei det?
  2. aktivist i ei politisk gjæringstid , kva er ei politisk gjæringstid? Eg veit ikkje kva forfattaren meiner her.
  3. Noreg heldt på å finne fram til ein eigen kulturprofil, kva er ein kulturprofil? Heldt alle i Noreg på med leitinga etter profilen? Dersom ikkje, kven var det som leita?
  4. verdsdiktet Skabelsen, Mennesket og Messias , kva er eit verdsdikt? Kva skil verdsdikt frå andre dikt; innhald, form, kvalitet?
  5. den unge statsnasjonen, kva er ein statsnasjon? Nynorskordboka definerar nasjon som «gruppe menneske som kjenner seg som ei eining på grunn av sams historie og kultur, oftast også sams språk; folk». Ordet statsnasjon tyder på at forfattaren er samd i at stat og nasjon ikkje er det same, men hadde og har verkeleg Noreg berre ein nasjon? Kva med samar, kvenar og andre minoritetar? Er det det politiske slagordet «eit fok, ein stat» forfattaren tenkjer på?
  6. like mykje hjarte- som åndskultur, kva er hjartekultur i motsetnad til åndskultur?
  7. at påstanden Noreg hadde mist sitt eige skriftspråk på 1500-talet er har ei tilvising til eit av Wergelands eigne dikt: Jamfør diktet «For den norske Litteratur» er vel ein skrivefeil?
  8. Wergeland elska Grunnlova er vel ein metafor, men for kva?
  9. laga eit godt grunngjeve framlegg til grunnlovsendring, igjen forfattarens eige syn og vurdering
  10. Gjennom diktinga si engasjerte seg òg i frigjeringskampar ute i verda (t.d. i Irland, Polen, Brasil). Han var ikkje berre patriot, men og kosmopolitt. At ein stør nasjonale frigjeringskampar i andre land, gjer ein ikkje automatisk til kosmopolitt. Nynorskordboka: «kosmopolitt: person som reknar heile verda som fedrelandet sitt; verdsborgar». Kvifor reknast Wergeland som kosmopolitt?
  11. Det vert fortald at han og søstera Camilla laga til det første barnetoget i Noreg, på Eidsvoll kring 1820. Dette er noko uvisst. Kven forteller? Og kvifor står det her, om det kanskje ikkje er sant?
  12. Som dei fleste unge gutar forelska Henrik Wergeland seg fleire gonger i ungdomsåra. Er det sant at dei fleste forelskar seg fleire gongar i ungdomsåra? Og har opplysinga annan funksjon enn fyllekalk?
  13. hic habeo. Etter mi meining er det lite interessant å lesa kva Koht skreiv så blomstrande om Wergeland i 1933, sjølv om episoda absolutt høyrer med i artikkelen
  14. han vart elska av småkårsfolk, og det gjekk gjetord og segner om han på romeriksbygdene i mange år etter at han var borte er ei valdsam generalisering. Er det dessutan tilfelle, eller er det ei vandrehistorie, finst det kjelder for at det er slik?
  15. Uheldigvis spreidde striden seg til det offentlege og toppa seg då Welhaven sende ut ei heil lita bok i 1832 om Wergelands poetiske «Dødssynder». Wergeland fekk hjelp av far sin som skreiv ei roleg og fagleg sterk imøtegåing av Welhaven-boka i 1833. Uheldigvis? Roleg og fagleg sterk? Dette er forfattarens vurderingar og høyrer ikkje heime her.
  16. «Campbellerslaget», her synest eg forfattaren tek heilt av og nærast tek del i debatten frå 1838, med å argumentera mot nokre (negative) synspunkt og å trekkje fram positive synspunkt
  17. Hoffpensjonist. Også i dette avsnittet er det fleire personlege vurderingar; imponerande innsats som riksarkivar, historikar på høgt nivå.

Som eg har sagt tidlegare, kanskje ein god tidsskriftartikkel, men ingen god leksikonartikkel. --Ekko 17. juli 2008 kl. 12:39 (CEST)[svar]

Wergeland som lyrikar er eineståande. Du kan ta for deg den eine litteraturhostoriske framstellinga etter den andre, Kabell, Harald og Edvard Beyer, Sigmund Skard, Halvdan Koht, Per Thomas Andersen, Herluf Møller, Geir Uthaug, Vigdis Ystad, Daniel Haakonsen og mange, mange fleire. Og sjå korleis andre diktarar skriv om han.
At småkårsfolk elskla han er det mange vitnbemål om. Difor kom dei også til frå bygdene for å følgje han til grava m.a.
Men du visar ikkje til desse vitnemåla. Og då er utsegna lite verd. --Ekko 17. juli 2008 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Det er ikkje alltid ein treng å leggje fram vitnemål om slikt som er allmennt kjend. Men dersom du vil har ein veldig lang artikkel, så kan eg gjera det.--Røven 18. juli 2008 kl. 09:58 (CEST)[svar]
At Wergeland elska grunnlova, går fram mange stader i forfattarskapen. Men han var kritsik til § 2. Grunnlova la premissane for svært mykje av det Wergeland arbeidde for som diktar, folkeopplysar, sosialarbeidar, politikar, redaktør m.m.
Dersom du verkeleg meiner det heilt konkret er det eit merkeleg kjensleliv han hadde. --Ekko 17. juli 2008 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Du les vrangviljug, min kjære Ekko. Var det nokon som elska grunnlova var det vel Henrik Wergeland. Han elska han som ein "bror". Far hans var ein av fedrene på Eidsvoll.--Røven 18. juli 2008 kl. 09:58 (CEST)[svar]


Omgrep som statsnasjon eller nasjonalstater omgrep kjend frå historieskriving. Ekko får lesa litt meir historie.

Ein kan altid lesa meire, men det er ikkje det det er snakk om her. Nasjonalstat er mykje bruka, men statsnasjon er ukjend for meg. Kanhende veit eg for lite. At du ikkje kan ta innover deg at ukjende termar gjer teksten uforståeleg, er vel eit vanleg akademisk problem. No prøvar eg å få deg til å skjøna at du må ta omsyn til lesaren , ved å vera så konkret som mogeleg på kva som etter mitt syn og etter mine evner fungerer dårleg. At du ikkje grip sjansen er vel eit større problem for deg enn for meg. --Ekko 17. juli 2008 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Det har vore skrive mykje om desse problema i seinare tid. Noreg vart ein nasjonalstat (statsnasjon) i 1814 då vi fekk vår eiga grunnlov. Det var politiske tilhøve som opna for at me kunne få ei eiga grunnlov. Heldigvis hadde me vakne folk som såg det. Folk som Falsen, Adler og andre, mellom dei Nicolai Wergeland. Dei såg at me hadde fått eit handlingsrom. Og dei skjøna at dersom Noreg skulle verte noko anna enn umælande "kveg" som vart gjevne frå ein stat til ein annan (frå Danmark til Sverige) måtte vi ha eit lovverk å vise til. Så var det lovverket laga i 1814. Men tida var stutt. Grunnlovsverket vart til på ein litt over månad på Eidsvoll. Men det var fleire som hadde med gode utkast. Historikaren Yngvar Nilsen skriv at Nicolai Wergelands utkast i hundre paragrafar var "det beste" ved sidan av Adler-Falsens. Det var ein kjempesiger at den svenske regenten, Karl Johan (konge frå 1818), tok omsyn til grunnlova. Det var nok og viktig at vi hadde gode juristar i 1814. Karl Johan let oss få ha grunnlova med berre små justeringar som var naudsynte av omsyn til unionen (som vart iverksett frå 4. november 1814). Me hadde altså vorte ein statsnasjon, men hadde trong å bli ein kulturnasjon. Det måtte arbeidast for sjølvstendig kunstliv, t.d. ein sjølvstendig norsk litteratur osb. Og folket måtte få opplysning, og det måtte til betringar i det sosiale, slik at folket kunne nytte ut dei rettane som grunnlova opna for. Mange kunne korkje lesa eller skrive t.d. Henrik Wergeland såg kva som måtte til, og la personleg ned eit enormt arbeid på utruleg mange felt slik at me skulle kunne bli ein verkeleg kulturnasjon. Wergeland må har arbeitt støtt når ein ser kva han rokk. Og han skapte dikting og sakprosa på høgt nivå. Mellom anna som historikar. (Sjå t.d. Øystein Rian i Såmannen: "Wergeland som historiker") Det er og sagt at Wergeland åleine laga ein heil nasjonallitteratur. Sjølv oppmoda han diktarane til å laga "Smykker" av det nedervde språket. Sjå diktet: "For den norske Litteratur". Han ville og opprette musikkinstitusjonar, oppsøkte komponistar for å få dei til å laga norsk musikk osb. Han og Ole Bull planla ein norsk opera. Men Ole Bull var ein farande fant, Likeve, han sytte for å få opp "Fjeldstuen" på Det norske Teateret i Bergen i 1850 med folkemusikk og sjølvskriven musikk, Berre for å nemne noko.--Røven 18. juli 2008 kl. 09:58 (CEST)[svar]
Wergeland hadde ein universell tematikk i mykje av det han skreiv.
Men det er ikkje det same som å vera kosmopolitt! --Ekko 17. juli 2008 kl. 22:42 (CEST) Kanskje du og skulle lesa talen han heldt ved Krohgstytta 17. mai 1833? HW var på ein måte "heime" alle stader. Samstundes som han elska Noreg "mest" som det er sagt. "Min Faders dyre Frihed" forplikta han til å gjera sitt for å lyfte landet til eit høgare demokratisk og kulturelt nivå.--Røven 18. juli 2008 kl. 09:58 (CEST)[svar]
Verdsdikt eller kosmologiske dikt. Det er eit dikt som fortel om koss verda blei til og dessutan har eit verdshistorisk perspektiv. Kanhendde du skulle leite etter definisjonar fleire stader enn i nynorskordboka?
Og kanhende du skulle skrive det du skriv over inn i artikkelen? --Ekko 17. juli 2008 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Det skal eg gjerne gjera.--Røven 18. juli 2008 kl. 09:58 (CEST)[svar]
Eg tykkjer kanhende at Ekko m.a. kan ta for seg den nye boka til John Herstad om Wergeland som riksarkivar. Den er og meld i Dagbladete under overskrifta "Gjenreist som riksarkivar". Herstad har gått gjennom eit stort kjeldemateriale og har gjort eit framifrå arbeid.
Nei, no er det denne artikkelen her me drøftar. Og det er den som skriv som skal underbygge teksten. Eit av kjernepunkta mine i kritikken er om du har dekning for superlativa og om artikkelen treng dei. --Ekko 17. juli 2008 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Ja, eg har dekning, og det er kan hende det er nok å laga lenke til Herstads artikkel på Wergeland2008.no. Artikkelen treng nettopp desse opplysningane, mellom anna av di det finst ein populær biografi som er full av galne opplysningar om Wergeland på marknaden. Diverre.--Røven 18. juli 2008 kl. 09:58 (CEST)[svar]
Det låg tilivising til Wergelasnd 2008.no. Men no ligg det tilvising direkte til artikkelen om Wergeland som riksarkivar", fotnote 12. Sjå: http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=71&amid=219. Sitat frå Herstads artikkel: "Riksarkivet ble en annen institusjon under Wergelands ledelse. Han førte selv Riksarkivets journal, kopibok og andre protokoller med en flid som få – om noen - riksarkivarer har gjort ham etter. Han var saksbehandler, avskriver, kontorsjef, personalsjef og riksarkivar i en og samme person. Dessuten gjorde han bruk av dokumenter i Riksarkivet i egen forskning og som formidler av historisk stoff gjennom store deler av sin embetstid, inkludert den tiden han var syk og sengeliggende. Samtidig fortsatte han sin betydelige litterære virksomhet. "--Røven 18. juli 2008 kl. 11:39 (CEST)[svar]


Det finst ei lita morosam bok om Campbellerslaget som det er vist til i litteraturlista. Den er skriven av eit augnevitne, og kom ut i 1838. Campbellerslaget er og omtala i boka Såmannen som er utkomen ut i høve jubileet. Wikipediaartikkelen overdriv ikkje.
Ekko kan og lesa Welhaven sitt angrepsskrift og Nicolai Wergelands svar, som kom ut på nytt med innleiing og merknader i høve at det var 150 år sidan Wergreland døydde i 1995. Welhaven nyttar mellom anna omgrepet "poetiske Dødssynder".
Uheldigvis spreidde osb. Ja, det skjedde ved eit uhell. Stumpefeiden var opphaveleg ein intern strid i Studentersamfunnets handskrivne avis, men så var det ein person i Trondheim som tykte dette var så morosamt at han let noko trykkje utan at opphavsmannen visste om det. Og då vart det måneljost. Les Wallem: Det norske studentersamfunns historie band I.
Igjen, det er ikkje dei faktiske tilhøva eg sett spørsmålsteikn ved, men di synsing om tilhøva. --Ekko 17. juli 2008 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Dette er ikkje synsing. Når ein utanforståande offentlggjer noko som var meint for eit internt forum, utan å spørje ein opphavsmann om lov, og motparten trur at dette er gjort medvete av "fienden" for å ska han, og svarar offentleg ut frå det, då er det "uheldig". Uheldig er eit mildt uttrykk.--Røven 18. juli 2008 kl. 09:58 (CEST)[svar]
Når det er sagt at det er vanleg at unge gutar forelskaer seg, er det nok av di sume som skriv om Wergeland skriv som om det skulle vera uvanleg å sverme i unge år. Det uvanlege med Wergeland var at forelskingane løyste ut så mykje dikting, ja til og med eit kosmologisk dikt: Skabelsen, Mennesket og Messias.
Men då står altså dette som eit tilsvar til eit ordskifte som gjeng føre ein annan stad. --Ekko 17. juli 2008 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Eg kunne ha kommentert fleire av innvendingane. Men det får halde for denne gongen. Det kan vel ikkje vera noko mål å gjera artikkelen keisam? Emnet er utruleg artig. Artikkelen er rik på konkret informasjon. God tidsskiftartikkel, det er ein bra attest. Jf. og med litteraturhistoriske artiklar om Wergeland.--Røven 17. juli 2008 kl. 22:02 (CEST)[svar]
At Wergeland har vore rekna som den største norske lyrikaren kan vi ikkje underslå, dei som ikkje veit det må få vite det. Vi burde kanskje ha skrive når og av kven denne vurderinga er gjort; vi har ikkje (og bør ikkje) skrive om vurderinga er rett. Eg forstår «politisk gjæringstid» som ei tid då politiske synsmåter breier seg, jf. «surdeig» i religøst språk. Slik kunne eg heldt fram, men det ber for vidt: Eg greier ikkje sjå at ei omarbeiding i samsvar med Ekko sin kritikk vil gjere artikkelen betre. Eg kritiserer likevel ikkje Ekko for nei-røysta. Wergeland var ein stor mann, og difor bør vi stille tilsvarande store krav til ein artikkel om han. --Knut 17. juli 2008 kl. 22:58 (CEST)[svar]
Eg er samd i det meste av det Ekko seier om korleis ein god artikkel skal framstå. Men eg er òg samd med Knut; i artiklar om forfattarar bør ein få litt spelerom. Mi magekjensle seier at me let denne artikkelen stå som han er no, og då blir han ikkje markert som god, men det ville vel sjølv Wergeland ha akseptert. --[[

Eg takkar for god stødnad, og vil be Ekko fara litt meir varsamt fram. Eg skjønar at han har trong til å forsvara standpunktet sitt, men det er lenge sidan han stemde mot, og mykje er gjort med artikkelen etter det. Det er og vel og bra med vaken kritikk, men ikkje fullt så bra med skuldingar om synsing og anna i utide. Det kan hende folk veit meir enn dei skriv sume gonger. Og det hender at det er lagt ut tilvisingar som ikkje har vorte oppdaga av kritikaren. Når eg skriv om Wergeland, er det av di eg meiner det er viktig med etteretteleg opplysning om livsverket hans. Hadde eg ikkje meint det, hadde eg gjeve opp for lenge sidan. --Røven 18. juli 2008 kl. 11:52 (CEST)[svar]

For min del sett eg strek her, eg skjønar at eg ikkje greier å formulere innvendingene på ein tydeleg nok måte. Men noen punkt heilt på tampen: Punkta ovanfor skreiv eg etter ei fornya gjennomlesing. Kva du veit eller meiner tek eg ikkje omsyn til, berre teksten slik han står på skjermen. Eg tek sjølvkritikk på ordet synsing, i staden burde det stått noko slikt som «artikkelforfattaren sin eigne vurderingar». Og det meiner eg framleis me ikkje skal ha i artiklane våre, og eg kjem derfor heller ikkje i framtida til å fare meir varsamt fram. Takk for ordskiftet. --Ekko 18. juli 2008 kl. 12:04 (CEST)[svar]
Takk i like måte! Men - det er mange måtar å lesa på, og folk har ulik horisont. Det ein person skjønar med ein gong, verkar kanhende uklårt på ein annan. "Til lags åt alle kan ingen gjera", skreiv han gamle Ivar. Men om ikkje Ekko har hatt berre glede av det eg skriv, så er det vonaleg andre som har det. Eg har prøvt å underbyggje heile vegen der eg totte det var naudsynt, eller der nokon har bede om det, mellom anna Ekko. Mange av spørsmåla kunne vera emne for store avhandlingar, difor må ein innskrenke seg, eller referere til seriøs forskning. Eg er og særs glad for at det har kome fram ein del nytt og opplysande i Wergelandåret, og tykkjer det er fint å få med noko om det også på Wikipedia, i alle høve i litteraturlistene. Det meste har eg lese. Og det er varsla meir. --Røven 18. juli 2008 kl. 12:40 (CEST)[svar]

Eit tillegg: Det er eit faktum at Noreg miste skriftspråket sitt i dansketida, på byrjinga av 1500-talet. Dersom det trengst dokumentasjon, kan eg godt gje det. Men dette er, eller skulle i alle høve. vera allmennkunnskap. Tilvisingane til Wergeland syner at han tok opp språksaka tidleg. Koht skriv til og med ein stad at Wergeland var "måltankerns far". Eg vonar og at dei som les legg merke til når noko stend i hermeteikn, og altså er sitat.--Røven 19. juli 2008 kl. 10:50 (CEST)[svar]

Mest alle punkta til Ekko er det teke omsyn til. Det er og sett inn endå fleire tilvisingar. Og mest alt har han fått svar på på diskusjonssida etter det eg kan sjå. Kva meir kan ein gjera? Sjølvsagt kan ein skrive om einskild verk. Men det er vel ikke berre på trykkje på ein knapp, så stend artiklane der fiks ferdige på rekkje og rad? Etter det eg kan sjå, må det liggje mykje arbeid bak denne artikkelen og meir enn vanleg kunne om emnet.--Krullafuru 19. juli 2008 kl. 18:15 (CEST)[svar]

Sitatet frå Koht stend i hermeteikn, og det er vist til Halvdan Koht i note med sidetal og alt. Men det kan sjølvsagt gjerast endå klårare, dersom folk ikkje skjønar at dei skal klikke på talet. Denne artikkelen er rik på tilvisingar so vidt eg kan sjå. Koht var ein stor Wergelandkjannar attåt at han var historikar. Han var og med og laga den vitskaplege utgåva ev Wergelands skrifter i samling i 23 band som kom ut i åra 1918-40.

Ibsen var elles ein annan type diktar enn Wergeland. Difor er det naturleg at ein skriv om Ibsen på ein noko annan måte. --Krullafuru 19. juli 2008 kl. 22:41 (CEST)[svar]

Det er mykje bra her, men det er ein god del formuleringar som ikkje høver seg i ein leksikonartikkel, til dømes:
  • ...treffande skildra...
  • Enno ein gong har diktarsynet gjesta han som ei forunderleg og uventa gåve..
  • Diktarprestasjonen vert ikkje mindre når ein hugsar..
  • ...er det nok minnet om Hulda som gøymer seg i teksten.
Artikkelen er god, men han vantar noko på det leksikalske titt og ofte. --Harald Khan Ճ 19. juli 2008 kl. 19:01 (CEST)[svar]

Gode Khan! Dette er ein artikkel om ein språkkunstnar, og handlar ikkje om t.d. "mål og vekt". "Treffande skildra". Det må ein kunne skrive når noko er treffande skildra. "uventa gåve". Diktet handlar om eit uventa diktarsyn som diktaren ikkje trudde han skulle få oppleva meir i dette livet, sjuk som han er. Det kan ikkje vera gale å seia det, når det er tilfelle? Sjølvsagt kunne det ha vorte sitert meir av diktet, men det skulle ikkje vera naudsynt. "forunderleg" - diktet er langt på veg eit eventyr, og då høver ordet forunderleg. "Diktarprestasjonen..." Ja, kjenner du til nokon annan som før han fylte 22 år hadde fullført både embetseksamen og eit verk som Skabelsen, Mennesket og Messias og samstundes debutert som lyrikar med Digte- Første Ring og skrive diverse skodespel meir eller mindre parallelt? Og så var det "Huldblomsten". Det er snakk om kjærleiksdikt som fyrst vart skrivne til ei gjente ved namn Hulda. Diktaren ser ho som ein blome, og kallar blomen "Huldblomst". Huld tyder blid, men kan også tyde "løyndomsfull", av "hylja". Same ordet finst i "Hulder", altså noko som er løynt eller gøymt. Men den som har skrive har ikkje gått inn på slike meir spesielle sider av saka. Det høyrer heime i ei litterær analyse. Men det er no ein gong slik at fyrste gongen Wergeland nytta namnet "Stella" (stjerne) om gjenta han sverma for, var i diktet "Sonnate til Hulda". --Krullafuru 19. juli 2008 kl. 21:24 (CEST)[svar]

Artikkelen er i mine auger gjennomgåande uleksikalsk og full av forfattarens eigne synspunkt og vurderingar. Når ein i artikkelen gjev seg til med å argumentera mot motstandarane til W. syner det vel at me har heilt ulike syn på kva ein leksikonartikkel skal vera. Eg synes òg dei lange sitata frå H. Koht seier meir om Koht enn dei gjev oss innsikt i Wergelands verk. Men eg har ikkje sett igjennom alle endringane som er gjort dei siste dagane, og kan sjølvsagt ta ei ny gjennomlesing i morgon. --Ekko 19. juli 2008 kl. 20:49 (CEST)[svar]

Ja, so er han vel det - i dine augo. Men som du ser, det er ulike syn på den saka.--Krullafuru 19. juli 2008 kl. 21:24 (CEST)[svar]

Ulike syn ja, definitivt; men so har ein òg retningslinene å ta hensyn til. Ut av kriteria for gode artiklar og som ei generell retningslina framgår det at artiklar skal vera nøytrale. Denne artikkelen verkar på meg som mykje 'pro-Wergeland'. Og når det gjeld punkta som du addresserte, so er det sjølve formuleringa som er problematisk; den passar betre i ei lærebok for norsk enn i eit leksikon. Sjå til dømes Henrik Ibsen for ein litt meir leksikalsk artikkel. --Harald Khan Ճ 19. juli 2008 kl. 21:45 (CEST)[svar]
Denne artikkelen er rik på tilvisingar. Kohtsitatet som Trondtr refererer til stend i hermeteikn, og det er vist til verk og sidetal i fotnote. Det kan då ikkje vera til å misforstå? Men sjølvsagt kan det gjerast endå klårare.
Samanlikning mer Ibsen-artikkelen. Ja, Ibsen var ein annan type diktar enn Wergeland, og det er difor naturleg å skrive om han noko annleis.--Krullafuru 19. juli 2008 kl. 22:47 (CEST)[svar]
Det går absolutt fram at det er Koht som har skrive det, det er ikkje der det ligg. Problemet er heller ikkje sitatet i seg sjölv, eg meiner det på ein glimrande måte får fram kva posisjon Wergeland hadde hos den nasjonalt sinna venstresida tidleg i förre hundreåret. Det er meir det at det er skrive utan atterhald, som om det held stikk. Det som held stikk er at Koht har skrive det han har skrive om Wergeland. I teksten vår står det som om det skulle stö opp om påstanden "tematikken var ikkje sjeldan universell", men det gjer det ikkje. Det som derimot stör opp om universalitetspåstanden er wikipedia-setninga (tematikk frå Irland, Polen). Elles er det mykje godt å seie om artikkelen, og retninga på redigeringane ser ut til å vere at dei sameiner det velskrivne med det vitskaplege og underbygde. T.d. er innleiinga, ja heile teksten fram til dette Koht-sitatet, svært bra. Trondtr 19. juli 2008 kl. 23:03 (CEST).[svar]

Det er ikkje så greitt! Først etterlyser ein meir dokumentasjon, så legg eg inn slik dokumentasjon, mellom anna frå Koht. Så skriv Koht for blømande språk, meiner nokon. Mogeleg det! Men, han er etterretteleg og skriv betre enn dei aller fleste.

Så er det noko gale med at Koht tilhøyrde venstresida. Det gjorde han vel. Men han var uvanleg vidsynt, så anten ein høyrer til på høgresida eller venstresida, vil ein som kjenner Wergelands dikting og sakprosa vera samd i at diktaren var ein universell diktar som tok opp universelle problem, samstundes som han hadde djupe røter i Noreg. Far hans var av bondeætt frå Vestlandet, sogning med strileblod og sunnmørsblod i årene. Sonen tok sterke inntrykk av den intellektuelt sterke far sin, men som kunstnar overgjekk han faren, og det skjøna faren. Mange meiner at kunstnarevnene mykje låg i morsætta. M. a. har Camilla Collett skrive interessant om dette, men ho er ikkje den einaste.

Wergeland kalla hovudverket sitt for "Republikanerens Bibel" og "Menneskehedens Epos". Dei tre ideala fridom, likskap og brorskap ligg under fleire gonger i verket. Men verket har teke djupe inntrykk av Bibel, religionssoge og antikk filosofi, særleg Platon. "Herlige Plato" skriv diktaren på dødslægjet. "Ingen har Sandheden seet så nær". Likevel er Jesus som ei varm sol mot Platon, med den "straalrene Hjerne".

Elles lyt eg nok ein gong takke Ranveig for at ho legg ned så mykje arbeid for å koma kritikken i møte. Eg skal seinare i dag lesa igjennom det heile.

Eg tykkjer det er bra at så mange er samde i at artikkelen er god. Eg meiner og at det er viktig at han er leseverdig og skaper lyst til å lære meir om diktaren som har jubileum i år, og som på alle vis står i ei særstode i diktarheimen vår. Eg tykkjer de skulle lesa Edvard Beyers store arbeid om Wergeland i "Norges litteraturhistorie". God sundag!--Røven 20. juli 2008 kl. 10:00 (CEST)[svar]

han (Koht)er etterretteleg og skriv betre enn dei aller fleste. Er no dette heilt bombesikkert? Det første er diskutabelt for han som for så mange andre historikarar og det andre eit spørsmål om personleg smak , dessutan heilt irrelevant i denne samanhangen. At dette er gamle kjelder er relevant når du samstundes avviser ein ny biografi av di du ikkje er samd i det som står i han. Og til Røven og Krullafuru: Når de skriv ting som «Dette er ein artikkel om ein språkkunstnar, og handlar ikkje om t.d. "mål og vekt"» og «Ibsen var ein annan type diktar enn Wergeland, og det er difor naturleg å skrive om han noko annleis» viser det ei djup usemje mellom dykk og fleire av oss andre om kva eit leksikon skal vera og korleis ein leksikonartikkel skal skrivast. Eg er sjølvsagt glad for at dette er blitt eit lesverdig stykke tekst, all ære til dykk for det. Men det er ikkje dermed sagt at det er ein god leksikonartikkel, eit døme på korleis slike skal skrivast. --Ekko 20. juli 2008 kl. 10:35 (CEST)[svar]

Koht har drive mykje grunnforsking, mellom anna på Ibsen og Wergeland. Han vert ikkje fort utdatert. Men ein biografi der forfattaren diktar fritt i veg, på tvers av kjeldene, er uetterretteleg. Det gjorde ikkje Koht. Han har framleis ei høg stjerne mellom historikarar og litteraturforskarar. --Røven 20. juli 2008 kl. 13:57 (CEST)[svar]

Det er ikke heldig å kalle Wergeland for nasjonalromantikar. Han må helst reknast som høgromantikar og venstreromantikar. Men han nærma seg noko nasjonalromantikken på slutten av livet, t.d. i brev til Fredrika Bremer, og i verk som Vinægers Fjeldeventyr og Fjeldstuen. Welhaven var nasjonalromantikar og seinromantikar. --Røven 20. juli 2008 kl. 17:15 (CEST)[svar]

No har eg nett teke ein gjennomgang av artikkelen. I tillegg til litt språkvask, prøvde eg også å «sprite ned» innhaldet litt. Eg håpar det vart til det betre, og stemmer sjølv for. --EIRIK\diskusjon 20. juli 2008 kl. 22:25 (CEST)[svar]
Nokre av dei siste endringane var til det betre, men fjerning av ord som «fostra», «gjæringstid» og «verdsdikt» gjer at språket i artikkelen er mindre kraftfullt.
Dersom Wergeland berre er rekna som ein av dei største lyrikarane - kven deler han plassen med? Og har vi kjelder for å påstå at han deler denne plassen med nokon?
Innleiingsavsnittet er i ferd med å bli for langt, jf. Wikipedia:Gode artiklar/Krav. --Knut 20. juli 2008 kl. 23:01 (CEST)[svar]
Eg flytta noko tekst frå innleiingsbolken til eit eige avsnitt. Samstundes skreiv eg litt om HW sin posisjon i litteraturhistorien. --Knut 21. juli 2008 kl. 08:08 (CEST)[svar]
Gode løysingar, Knut. Eg har gått igjennom artikkelen og fiksa litt her og der. Ord som "verdsdikt","gjæringstid" og "fostra" er gode og brukande ord. Kvifor dei skjer nokre i auga, skjønar eg ikkje. Det er ingen grunn til å arme ut språket ved ikkje å nytte slike ord i denne artikkelen. Men vel, vel. "Verdsdikt" er dessutan et innarbeidd omgrep i samband med Wergelands hovudverk. Men lat det no vera slik. Har eg oversett noko, eller kome bort i feil tastar utan å vera merksam på det, så vonar eg Ranveig eller Knut går det med dei skarpe auga sine. --Røven 21. juli 2008 kl. 09:41 (CEST)[svar]
Røven: Setninga Men kan ein setja om Shakespeare, skulle det og vera mogeleg å setja om Wergeland. er etter mitt syn inga vinning for artikkelen, og ut frå debatten, vil eg tru mange meiner setninga er uleksikalsk. - Knut 21. juli 2008 kl. 11:28 (CEST)[svar]

Men det kan då ikkje vera uleksikask å peike på at Wergeland er krevjande å setja om? Wergelands diktarspråk har nokre av dei same problema som Shakespeares. Eit rikt biletspråk, mange allusjonar og iblant ein komplisert syntaks. Jamvel folk som går for å vera Wergelandekspertar har trekt vidtgåande slutningar av påviselege feillesingar av Wergelands tekster. Eg kunne nemne mange døme, men let det vera.

Som sagt, er det mogeleg å laga gode omsetjingar av Shakespeare, må ein og kunne greie det med Wergeland, dersom det vert sett nok inn på det. Men først må Wergeland gjenoppdagast. Det held visst på å skje no. Det er mange som arbeider med dette spørsmålet, og som har sett at Wergeland er meir aktuell no enn kanskje nokon gong før.

Det første som vart verkeleg kjent utanfor Noreg, var jødediktinga. Mennesket er omsett til tsjekkisk, der delar er framførde på scena i Praha og har gjort lukke. Også "Jan van Huysums Blomsterstykke" er omsett til tsjekkisk. Fleire forsøk er gjort på omsetjing til engelsk. Noko er og omsett til tysk. Men her er det store og viktige oppgåver som ventar, og det bør vel koma fram i artikkelen? Og er det gale å seia at det må kunne vera mogeleg? Men dersom det vert meir leksikalsk om det vert uttrykt på ein annan måte, så skriv det annleis om du vil. Det viktigaste er at meininga kjem fram, ikkje sant?--Røven 21. juli 2008 kl. 13:31 (CEST)[svar]

Nei, di meining om ting høyrer ikkje heime her. Artiklane skal kun vera samandrag av allerede publiserte verk og artiklar. Det du nemner her er dine synspunkt. Kanskje dei delast av mange, kanskje til og med dei fleste. Men like vel skal dei ikkje inn i artikkelen før dei har stått på prent einkvann stad. Dette kjem tydeleg fram i Grunnprinsippa våre: (wikipedia) bygger på stoff frå generelle leksikon, spesialiserte oppslagsverk og almanakkar. Artiklane skal vera nøyaktige og saklege, og skal derfor ikkje innehalda personlege synspunkt eller erfaringar, ny forsking eller liknande. Ekko 21. juli 2008 kl. 14:11 (CEST)[svar]
Du verda! Wergelands diktarspråk har fleire gonger vore samanlikna med Shakespeares. Biletspråket til Wergeland er til og med sagt å overgå Shakespeares. (Frederik Paasche) Sjølvsagt står ein då også framfor liknande problem når Wergeland skal setjast om som Shakespeareomsetjaren møter. Det er og gjort oppteljingar som syner at Wergeland har rikare ordtilfang enn Shakespeare. I notane er det vist til sitat frå Georg Johannesen som meiner at Wergeland omsetjast, og at det kan gjerast. Alle kjenner til Wergelands eiga fortviling over ikkje å nå ut til eit større publikum p g a språkgrensene. Omsetjingar av Wergeland til engelsk syner klårt vanskane. T.d. har ein gjeve avkall på rim og rytme. Og dei mange botnane i dikta er ofte ikkje komne med. Eg veit snart ikkje om eg skal le eller gråte! --Røven 21. juli 2008 kl. 14:34 (CEST)[svar]
Utan verken latter eller tårer har eg gjennomgått artikkelen og retta noko. Eg tok vekk setninga om at han er vanskeleg å omsetje, men at det burde vere mogleg, sidan dei to ledda slår kvarandre i hel.
Eg har òg lese gjennom tilsvarande artikkel i Kunnskapsforlagets store norske leksikon (1981). Dersom vår HW-artikkel er «personleg i forma, ikkje objektiv», må det i endå større grad gjelde Edv. Beyers artikkel i leksikonet: Her finn vi setningar som «1827-29 ble han modnet til dikter» -- «hans geniale ungdomslyrikk» -- «tidens gjærende frihetstanker» -- «det mest stortenkte dikt i norsk litteratur» (om Skabelsen, Mennesket og Messias) -- som «ble lest av få og forstått av færre» -- «dikteren selv holdt løyer med motstanderne i muntre, overmodige og fantasifulle farser» -- «båret av høy fantasiflukt og skjønnhetsberust naturfølelse er diktene» -- «han gav ikke opp, arbeidet med feberaktig hast» -- «hans likferd hadde det aldri vært maken til i Norge». Skal ein artikkel på 33 KB vere lesverdig, kan han ikkje vere fullstendig kjønnslaus. Så eg vil oppmode dei nei-røystande til å til å sjå på dette ein gong til. --Knut 21. juli 2008 kl. 18:22 (CEST)[svar]
Artikkelen har kome seg, so eg røystar denne gongen nøytralt. Men det er eit spørsmål som melder seg, og det er kva språkform atikkelen har; slik som han er no skiftar han mellom a- og e-infinitiv. --Harald Khan Ճ 21. juli 2008 kl. 18:55 (CEST)[svar]

Artikkelen nytter kløyvd infinitiv. Helsing Krullafuru

Ja, her har det skjedd mykje, til det betre synest eg.! Nokre punktar har eg imidlertid framleis lyst til å setja spørjeteikn ved:
  • I innleiinga står det «bidrog han mykje til å gjera den unge statsnasjonen til ein kulturnasjon». Kan dette seiast meir presist? Kulturnasjon er for meg eit nokså innhaldslaust ord, kva er ein stat som ikkje er kulturnasjon? Kan ein med andre ord få tanken her fram? Er det t.d. snakk om å få folkesetnaden i Noreg til å sjå sin eigen kultur? Er det nokre formar for kultur som vantar? Og kvifor ordet statsnasjon? I følgje nynorsk wikipedia tyder ordet m.a. at «føreset at staten proklamerer at nasjonen omfattar alle borgarane i staten», eg trur dette er eit vel idealistisk syn på dei fleste som utgjorde den norske nasjonen i byrjinga på 1800-talet, sigøynarar, samar og ein del andre var vel ikkje akkurat oppfatta å vera ein del av den norske nasjonen dersom dei ikkje slutta å vera samar og sigøynarar.
  • Sitatboksen frå Koht skjønar eg ikkje hensikta med. I mine auger er ho pompøs og innhaldslaus, Kva tyder t.d. «Men han kjende kringom seg blaasteren fraa aandsstormane uti verda, og han maatte ut og røyna vengefanget sitt.» Reiste Wergeland mykje? Brevveksla han mykje med intelektuelle i utlandet? Var han ei periode berre oppteke av filosofiske spørsmål som ikkje gjaldt Noreg, for så seinare å bli meir oppteke av det nasjonale? Det er ikkje hald for noko av dette i artikkelen, så kva meiner eigentleg Koht med dette og det som kjem etter?
  • «Henrik Wergeland er den einaste norske diktaren som kan kallast høgromantikar». Men kva meiner ein med det, kva er ein høgromantikar? Ei eller to liner med forklåring vil vera bra.
Med desse motførestillingane set eg strek over nei-stemma mi.
Forøvrig eit skrekk-døme frå Kunnskapsforlaget, les heller Store Norske Leksikon.
--Ekko 21. juli 2008 kl. 19:07 (CEST

Til Ekko! Takk for at du går attende på nei-stemma di. Men Beyer er ikkje noko skrekk-eksempel. Han var stor fagmann, har skrive mykje og godt om litteratur, mellom anna på Wergeland. Han hadde og uvanleg god innsikt i nordisk litteratur og i soge. Han var og engelskfilolog og skreiv om Shakespeare m.a.. Han underviste også ei tid i engelsk litteratur. Det er all grunn til å ta hans vurderingar seriøst.

Dessutan, du treng då ikkje å vera 'meir katolsk enn paven' i dine krav til Wikipedia-artiklar. Ikkje alle korreksjonane er til det betre, og du driv ein del med flisespikkeri. Det vil alltid vera nokon som ikkje skjønar alt som andre skriv, eller som er usamde i eitt eller anna. Du syner og at det gjeng an å vri og vende på det meste. Omgep nytta av faghistorikarar, kan ein trygt bruke. Bergsgård og Koht ikkje "kven-som-helst". Likevel, det er bra at denne artikkelen er overvaka, for det er viktig at det ikkje kjem inn tøv. Når det gjeld dei ulike former for romantikk, kan ein kanhende laga ein eigen artikkel om det. Noko for Røven? --Krullafuru 21. juli 2008 kl. 20:46 (CEST)[svar]

Punkt ein hos Ekko har eg retta på, Koht-sitatet bør kunne stå som ein illustrasjon på Wergeland sin posisjon hos Koht. Røven eller andre kan lage ein artikkel om Høgromantikken som eg ikkje kjenner noko til enno. Den største feilen ved artikkelen no, er at han er ein KB for lang (jf 32 KB-grensa).
Ekko kritiserer ikkje Beyer, han kritiserer leksikonredaksjonen anno 1981 i Kunnskapsforlaget. Eg har vore samd med Ekko i noko, og usamd i anna - men kritikken hans har vore konstruktiv heile vegen.
Eg reknar med at Krullafuru korrekturles kløyvd infinitiv og rettar der noko er gale; eg har for dårleg språkkjensle på det feltet. - Knut 21. juli 2008 kl. 21:27 (CEST)[svar]
Artikkelen om London er då vitterleg 44 kb, utan at det hindrar han i å vere ein god artikkel. Forresten er denne sida 49 kb! Martin NH 21. juli 2008 kl. 21:50 (CEST)[svar]
Eg synest mange Wikipedia-artiklar er for lange. 32-KB-grensa er ein tommelfingerregel, men eg har ikkje sett meg inn i kva som dreg mest KB av tekst og bilete. Det er tekst som gjer artiklane for lange, ikkje bilete og sitat.
Denne diskusjonssida har passert 50 KB. Det er for langt, det ser vi av diskusjonen - folk orkar ikkje lese alt som er skrive. --Knut 21. juli 2008 kl. 22:02 (CEST)[svar]
Kvifor i all verda skal ein koke opp at toskute fordomar mot Henrik Wergeland? Han sleit i motvind heile livet. Då han hadde gjeve ut hovudverket sitt, kom Welhaven med eit åtak som plasserte han mellom "Parnassets Daarekistelemmer", og etterpå fann han så å seia berre "Dødssynder" hjå Wergeland. Desse fordomane har vore tekne opp att og opp att. Forsvarsskriftet: Rettfærdig Bedømmelse... kom i ny utgåve for første gong i 1995. Då hadde det gått 162 år sidan først utgåva kom ut. Welhavenkritikken hadde derimot kome i fleire opplag sidan 1832.
Noreg har ein lang tradisjon med Wergeland- og Welhaven-forsking. Welhaven-forskarar har sjølvsagt sett at Welhaven i sin kritikk skriv meir om sin eigen estetiske ståstad enn om Wergeland, som han vrangtolkar.
Når nordmenn kan studere Dante eller Shakespeare i grunnspråka, må dei og kunne lesa Wergeland! Det er elles ein gamal og seigliva myte at berre 2 1/2 menneske har lese hovudverket. Ein treng altså ikkje å leite med lys og lykte etter negative karakteristikkar. Dei er det nok av t.d. hjå Welhaven og Peter Jonas Collett, og desse lever på folkemunn i full bløming.
Peter Jonas Collett var ein Welhavendrabant, og kokte opp att Welhavenkritikken etter Campbellerslaget i 1838. Men Collett ovundra Wergeland i djupet av si sjel, meiner Ellisiv Steen, og gjev døme på det i sitt doktorgradsarbeid om Camilla Collett.
Seriøs Wergelandforsking har ein lang tradisjon i Noreg - og i Danmark. Gjennom denne har Nicolai Wergeland fått meir og meir tilslutnad. Nicolai Wergeland var ein lærd mann, og kjende annan litteraturteoreti enn Welhaven kjende til. NW gjorde eit grundig arbeid. Eg kan i denne samanhengen vise til serien "Norsk litteraturkritikks historie" som har kome ut i seinare år. Der har den estetiske debatten frå 1830-åra eit stort rom.--Røven 22. juli 2008 kl. 09:30 (CEST)[svar]
Du står deg på å avgrense skriveriane til det som gjeld artikkelen. --Ekko 22. juli 2008 kl. 10:08 (CEST)[svar]
Ein balansert artikkel innheld både positiv og negativ omtale. Eg måtte leite for å finne noko negativt. Kanskje var formuleringa eg fann toskut. Det gjer ikkje noko. Folk får dømme sjølv. Ferdigtygde sanningar er lite spennande. For dei som bruker Wikipedia som oppslagsverk, spesielt i skulen, er det betre å få sakene belyst frå fleire sider, så kan dei sjølv få lov til å konkludere. --Knut 22. juli 2008 kl. 10:19 (CEST)[svar]

Kjære Knut! Du er sin god mann å ha med på laget. Eg meinte ikkje at formuleringa i og for seg var så toskut. Det du har teke inn, gjer kje store skaden. Men dersom en verkeleg går inn for å finne negative utsegner, så er det mykje å ta av, og det er desse vi ikkje treng å koke opp att, ettersom dei er tilbakeviste mange gonger, men altså lever på folkemunn. Eg har ofte møtt på desse fordomane. Mange nye Wergelanlesarar (ikkje alle) må då og overvinne ein terskel om dei skal trengje inn i diktinga. Men når dei kjem inn i han, så er folk helst takksame for det og ser at Wergeland er ein klår og presis diktar. Han argumenterrer for seg sjølv gjennom poesien sin. Du skulle elles unne deg å lesa, om ikkje anna, så konklusjonen på Rians artikkel i Såmannen (2008) om Wergeland som historikar. Wergeland er klårgjerande. Sume ser det med ein gong, andre må altså streve meir.

Eg har no brukt eit par timar på å skrive om romantikk som litteraturhistorisk omgrep. Artikkelen kan gjerast mykje betre og meir detaljert. Men han kan truleg vera til hjelp også slik han no står. Men han må nok gjennomgåast og supplerast både ein og to gonger.--Røven 22. juli 2008 kl. 11:13 (CEST)[svar]

Eg oppdaga at det er teke inn ei tilvising til Kristen sang og musikk* om at kosmogonien er karakterisert som uleseleg. Dette rår eg til at de tek vekk. Det er ei gamal løgn. I seinare år (på 1980-talat) vart det laga to doktorgradsarbeid om kosmogonien. Det tyder ikkje på at verket er uleseleg. Eg siterer frå Såmannen 2008: "Han [dvs. Daniel Haakonsen] sier at i andre lands nasjonallitteraturer ville det "blitt en kilde til meditasjon og fordypelse for generasjon etter generasjon av lesere" (Haakonsen 1951,10). Med andre ord: Norge har forsømt seg overfor ett av de merkeligste verk i sin nasjonallitteratur. Her lå det en oppgave til å vokse på, mente Haakonsen, men vi hadde ikke forstått det" (Såmannen 2008, red. Kydland, Myhren og Ystad s. 109-10).--Røven 22. juli 2008 kl. 17:48 (CEST)[svar]
Du har ein grunnlegjande mangel på forståing for korleis wikipedia fungerar. Det det står i teksten er at heftet/boka Kristen sang og musikk utgjeve på Runa forlag i 1962 kjem med denne karakteristikken. Eg har ikkje lese boka, men når Knut seier at dette står der gjer det truleg det. At du ikkje er einig er heilt og fullstendig uvesentleg. Me (altså wikipedia) tek ikkje standpunkt til om dette er rett eller gale, me berre referer at dette er sagt. Argumentasjonen din ovanfor er altså heilt på sida, dersom du ikkje vil argumentera for at Knut driv med sitatfusk. Oppfattinga di om at ei oppfatning om Wergeland kan vera løgn er jo noko merkeleg. Eg ventar meg ærleg talt noko meir av ein ahkademikar. --Ekko 22. juli 2008 kl. 18:12 (CEST)[svar]
Ein tilsvarande påstand om Wergelands hovudverk er gjengitt i Elsters Norsk litteraturhistorie, medan Edv. Beyer ein stad skriv at diktet «ble lest av få og forstått av færre». Dersom vi skal drøfte påstanden, bør det skje i ein artikkel om Skabelsen, Mennesket og Messias - det interessante i vår samanheng er at H.W. trass i dette har ein eineståande posisjon blant norske lyrikarar. Ein balansert artikkel bør sjå diktaren frå fleire sider. Eg meiner det at vi tar med slike synspunkt, er med å gjere artikkelen god. --Knut 22. juli 2008 kl. 18:20 (CEST)[svar]
PS: Artikkelen om Wergeland i 2-bandsverket Kristen sang og musikk er skriven av Lars Aanestad. Og Elster var ikkje samd i påstanden om at eposet var vanskeleg å forstå. --Knut 22. juli 2008 kl. 18:29 (CEST)[svar]
Aanestad er ikkje noko namn i Wergelandforskinga. Han kolporterer diverre ein usann myte. Wikipedia skal vera til opplyning for folk, ikke til hinder for at folk skal få hug til å setja seg inn i eit sentralt verk i vår nasjonallitteratur. Det blei framført noko av verket ved den offisielle opninga på Wergelandåret i ein full Universitetsaula. Det var flott gjort av unge skodespelarar, og publikum tok poenga. Eg tilrår at dette om at kosmugonien skulle vera uleseleg, vert teke vekk. Eg skal gjerne skrive ein artikkel om Wergelands hovudverk, men eg har mykje anna å gjera enn å skrive for Wikipedia, så det er ikkje sikkert at det kan bli med ein gong. Eg kjem i hug at Ibsen las verket i ungdomen, og har teke inntrykk av det. Det kan ein sjå av diktinga hans. Diktaren Jonas Lie, kunne store delar av det utanboks. Lie skreiv ei kantate til avdukinga av Wergelandstøtta på Eidsvoll plass i hovudstaden i 1881
No er det teke vekk eitt og anna som var heilt rett i Wergelandartikkelen. I staden er det sett inn noko som er gale. Er det klokt? Dersom ein vil gje ein pasient ein medisin som skal hjelpe pasienten, så skal ein ikkje samstundes gje han ei sprøyte som skal hindre verknaden av medisinen.--Røven 22. juli 2008 kl. 20:02 (CEST)[svar]
Eg trur det er klokt. Det du kallar rett og gale, kallar eg ulike synspunkt. --Knut 22. juli 2008 kl. 21:59 (CEST)[svar]
Dersom dei som arbeider seriøst med Wergeland finn at verket gjev god meining, ja, er eit sentralt verk i Wergelands produksjon og i norsk bokheim, då er det ikkje uleseleg. Folk kan like det eller ikkje like det. Men uleseleg er det definitivt ikkje, korkje i den første eller i den omarbeidde versjonen. Det er er ein fordom. Kanhende du skulle gå inn å lesa litt på Wergeland 2008.no?
Lat meg ta eit døme på koss domen om kunstverk kan endre seg over tid. Beetoven skreiv ei rekkje strykekvartettar. Desse vart lenge sette på som ubrukelege. Den domen er det knapt nokon musikk-kunnig som er med på i dag. Problemet var at Beetoven braut nye vegar i musikken, og det var ikkje alle i stand til å ta imot med ein gong. Wergelands hovudverk møtte og motstand i si samtid. Den domen har endra seg sidan, mellom anna av di det har vore forska på verket. Men det finnst sjølvagt dei som sit fast i forelda mytar. Men Wikipedia treng ikkje å kolportere desse.
Lat meg leggje til: Det kom ei melding i Almindeligt norsk Maanedsskrivt då verket kom ut, og som synte at den som skreiv, hadde skjøna mykje av Wergelands hovudverk.--Røven 22. juli 2008 kl. 22:57 (CEST)[svar]
Wikipeida skal ikkje sei verken at H.W. sine verk er fantastiske eller elendige, men opplysa om vanlege og publiserte meiningar om emnet. Desse meiningane skal aldri bli omtalte som sanning eller som Wikipedia sine eigne (t.d. "X er ein god/dårleg forfattar").
No er då spørsmålet om meininga til denne eine forfattaren faktisk er nemneverdig; fleire kjelder på dette punktet ville hjulpe. --Harald Khan Ճ 22. juli 2008 kl. 23:23 (CEST)[svar]
Sjå på samanhengen dette eine ordet står i: «Wergelands dikting var starten på ein eigen norsk diktarkunst. Han er ikkje av dei mest lesne norske diktarane, sentrale delar av diktinga hans har blitt karakterisert som uforståeleg, og av hans veldige produksjon er berre ein liten del kjend blant folk flest. Likevel har ingen andre lyrikarar i Noreg nådd ein tilsvarande posisjon. Den danske litteraturhistorikaren Aage Kabell kalla han «Norges eller Nordens største digter», noko Edvard Beyer sa seg samd i i Norges litteraturhistorie.» Det står altså ikkje at diktinga hans er uforståeleg, men at sentrale deler er blitt karakterisert som uforståeleg.
Kanhende kan vi formulere oss på ein annan måte, men eg ser ikkje trong for å gjere dei store utgreiingane om dette, poenget mitt er at HW har fått posisjonen trass i at mange ikkje har forstått alle dikta hans.
Det siste var ikkje noko å nemne, om hymnologen og bibelskulelæraren Aanestad var den einaste i landet som ikkje forstod Skabelsen, Mennesket og Messias. Men som Røven sjølv skriv, er det ei utbreidd oppfatning (gammal løgn, forelda myte) at verket er vanskeleg å forstå. Både Edv. Beyer og Elster er inne på dette. Beyer har eg sitert ovanfor 22. juli 2008 kl. 18:20 , Elster skriv i Illustert norsk litteraturhistorie «Det har vært innvendt mot «Skabelsen, M. og M.» at det var slikt uoverkommelig uklart dikt. Det er ikke tilfelle. Det kan ha enkelte dunkle, ja uforståelige avsnitt, -- -- Men tankegangen i det er klar og lettfattelig, --». Eg brukte Aanestad, fordi han var det einaste som snakka på vegne av seg sjølv. --Knut 23. juli 2008 kl. 08:51 (CEST)[svar]
Formuleringa er grei den; det var meir eit spørsmål om kva som må til for at noko skal nemnast, jfr. at det fins mange syn om mangt. Men det er vel sikkert nemneverdig; eg skal ikkje blanda meg inn i det fagleg i denn artikkelen. --Harald Khan Ճ 23. juli 2008 kl. 10:53 (CEST)[svar]

Eg har enno ikkje fått noko vettugt svar på kva den setninga i innleiinga som sluttar med ...bidrog han mykje til å gjera den unge statsnasjonen til ein kulturnasjon eigentleg tyder (sjå utdjuping ovanfor). Dersom ikkje forfattaren klarer å gjera greie for det bør setninga slettast. --Ekko 23. juli 2008 kl. 19:27 (CEST)[svar]

Det er då klårt nok? Men klikk på Romantikken. Noreg vart ein statsnasjon/nasjonalstat i og med Grunnlova, som landet fekk behalde, jamvel om ein ikkje unngjekk unionen med Sverige. Det var likevel naudsynt å følgje opp grunnlova på fleire måtar, og det skjedde. Det kom m.a. fart i den kulturelle utviklinga i landet. Grunnlova vart til stor inspirasjon. Eg meiner at Knut har gjort bra greie for den kulturelle utviklinga og konkretisert Wergelands innsats for denne. Elles byggjer framstellinga på Arne Bergsgårds to band om året 1814, og, ikkje minst, på hans framstelling av utviklinga i norsk soge fra 1814 og frametter. Dette arbeidet er det vist til. Artikkelen følgjer Bergsgårds bruk av omgrepa statsnasjon og kulturnasjon.--Røven 23. juli 2008 kl. 19:51 (CEST)[svar]
Ut i frå dei definisjonane som er komne her på wikipedia er då ikkje nasjonalstat og statsnasjon det same. Og kvifor må du nytte desse uklåre og fleirtydige orda, kan ikkje t.d. folkesetnaden i Noreg duge? Ordet kulturnasjon seier meg ingen verdens ting, det er for dei aller fleste av vanlege menneske eit innholdslaus honnørord. Meiner du at det norske folket (altså den norske statsnasjonen) ikkje hadde kultur før Wergeland? Altså: Kva er det du prøvar å få sagt, kan det seiast med enklare ord? Tanken din kjem ikkje fram. --Ekko 23. juli 2008 kl. 20:01 (CEST)[svar]
Eg trur setningen er viktig. Ordet statsnasjon bør vere greitt - det definerer nasjonen som alle som budde innanfor Noregs grenser, og det trur eg er rett, det samiske folket vart nok rekna som ein del av det norske folket. Men utan eige språk, utan eiga dikting, og med ein dansk-sinna kulturelite var vi ikkje nokon kulturnasjon. Om norsk språk sa HW: «det er ikke længer Navnet af et norsk Skriftsprog og norsk Litteratur, som Nordmændene ville vinde»..... «Men nu er det Virkeligheden af et selvstændig Skriftsprog»....«Dette maa Tiden....afføde før Aarhundredet nedrødmer» (I Norsk sprogreformation (1835) sitert etter P. E. Rynning: Salmediktingi i Noreg. Rynning skriv vidare: «I praksis gjekk Wergeland tvo vegar. --«fornorsking», som sette slik støkk i Welhaven og hans flokk; -- Wergeland prøvde ein beinveges «metode»: han skreiv dikt og visor på ymse målføre (Romerike, Hallingdal og Valdres).»
Folkeopplysingsarbeidet til Wergeland var med å gje landet ei medviten klasse av arbeidarar og husmenn. Omgrepet husflid skal det ha vore Wergeland som introduserte - ei næring som var viktig for fattigfolk, og som har vore viktig for norsk kultur. -Knut 23. juli 2008 kl. 20:21 (CEST)[svar]
Eg føyer til eit sitat frå F. Sejersted i Cappelens Norges historie 1978 b. 10 s 327: «Den virkelig store blomstring innenfor litteratur, musikk og til dels andre kunstarter skulle komme i annen halvpart av århundret. Den hadde imidlertid som forutsetning den sterke interesse og de mange nye impulser som vi finner i århundrets første halvpart. Det var en kulturell grotid, dessuten hadde denne tidlige periode også sin gigant - Henrik Wergeland.» - Knut 23. juli 2008 kl. 20:50 (CEST)[svar]
Fint! Tak gjerne det siste sitatet inn i artikkelen.--Røven 23. juli 2008 kl. 21:31 (CEST)[svar]
Da kan de kanskje lage ein støtteartikkel om omgrepet kulturnasjon, som framleis står udefinert? Men eg lurar framleis på kvifor de vel det noko uvanlege statsnasjon framfor f.eks. det enkle stat. --Ekko 23. juli 2008 kl. 21:54 (CEST)[svar]

Eg har no lese gjennom HW-artikkelen att, han har blitt betre av denne diskusjonen. Eg var ei vending redd for at dei sterke sidene artikkelen hadde (språket, engasjementet), skulle bli borte i ein formell meir enn reell revisjon, men resultatet ser bra ut. Det viktigaste, slik eg ser det, var at artikkelen no har tatt to skritt attende og refererer til kva folk faktisk har meint om HW, og dermed på ein langt betre måte skil mellom fakta og meiningar. Spesielt gjeld dette Koht. Dermed dreg eg attende nei-røysta mi. I ein klasse for seg har HW-artikkelen heile tida stått som tekst, men no har det også vorte ein god leksikonartikkel. Trondtr 23. juli 2008 kl. 23:17 (CEST).[svar]

Eg la ut noko om Nicolai Wergeland, teke frå bokmålswikipedia litt tillempa. Kan ein eller annen leggje inn bilete? Eg fekk det ikkje med då eg flutte tekst. Nicolai Wergeland er ein viktig person i denne samanhengen, og her må det nok gjerast meir. Men dette er då i alle høve ei byrjing. På denne diskusjonssida ligg det mykje stoff som kan nyttast i ein eigen artikkel om kulturnasjon. Det er tydeleg at Ekko vil ha meir om det. Tilhøvet mellom natur og kultur er spanande. Og kvar går "Vildhedens Grændse" som Wergeland skriv om?

I Noreg hadde vi ein elitekultur og ein bondekultur. Mellom desse var det ei kløft. Det tyder ikkje at ikkje bønder (eller for den del samar) hadde kultur(ymse slags handverk, rosemåling, treskjering, folkemusikk, dansetradisjonar,språk, forteljetradisjon. osb). Men det var t.d. alt for mange som ikkje kunne lesa og skrive. Og i eliten var det mange som ikkje kjende til "folkekulturen", eller som såg ned på han. Det var og stor fattigdom. Her var det mykje arbeid å gjera. Wergeland var ein pioner.--Røven 24. juli 2008 kl. 12:17 (CEST)[svar]

Bra at det er kome noko om statsnasjon og kulturnasjon. --Røven 24. juli 2008 kl. 20:25 (CEST)[svar]
Eg skreiv ein liten artikkel omn Grønlia, men miste det. Eg skal gjera det om att. Men eg stal noko frå Bokomålswikipedia om Ingeborg Refling Hagen. Kan nokon hente biletet? Eg skjal gjera meir sidan når eg får tid. --Røven 24. juli 2008 kl. 21:57 (CEST)[svar]

Takk for biletet! Det er kome inn noko i artikkelen om "Konflikten mellom Wergeland og Welhaven" som eg har sagt litt om på diskusjonassida. Noko for Knut?--Røven 25. juli 2008 kl. 20:19 (CEST)[svar]

Det var blitt dårleg indre samanheng i framstellinga av Konflikten mellom Wergeland og Welhaven av di det var teke inn forenkla synspunkt frå eit intervju i Klassekampen. Det er betre å vise til Seips bok enn til eit intervju henne. Eg har prøvt å få til ein heilskap som heng saman.--Røven 26. juli 2008 kl. 11:33 (CEST)[svar]

Røysting=[endre wikiteksten]

Imot Imot For personleg i forma, ikkje objektiv. --Ekko 14:40, 24 april 2008 (CEST)--Ekko 21. juli 2008 kl. 19:09 (CEST)[svar]
For For Ein god artikkel om ein stor mann. -Knut 20:29, 21 mai 2008 (CEST)
For For--Bep 20:44, 21 mai 2008 (CEST)
For For-- fyldig og etterretteleg --Røven 12. juli 2008 kl. 11:06 (CEST)[svar]
For For-- Hogne 12. juli 2008 kl. 15:48 (CEST)[svar]
For For Velskriven og informerande. --Ranveig 19. juli 2008 kl. 16:25 (CEST)[svar]
Imot Imot - artikkelen er uleksikalsk jfr. mange av Ekko sine punkt og saknar ein nøytralitet ein forventar å finna i eit leksikon. --Harald Khan Ճ 19. juli 2008 kl. 16:57 (CEST)[svar]
Nøytral Nøytral Har kome seg. --Harald Khan Ճ 21. juli 2008 kl. 18:55 (CEST)[svar]
For For ----Krullafuru 19. juli 2008 kl. 18:15 (CEST)[svar]
Imot Imot Trondtr 19. juli 2008 kl. 21:18 (CEST). Eg heller til å vere samd med Ekko: Artikkelen er flott, men har eit sjangerproblem. Jf. Koht-sitatet på slutten av Patriot og verdsborgar-avsnittet. Slik det står no er dette sitatet Wikipedia sitt syn, og ikkje Koht sitt. Betre no. Avsnittet eg refererte til er eit godt døme. Trondtr 23. juli 2008 kl. 23:19 (CEST).[svar]
For For Brukar: Eilev G. Myhren Nokon bør definere klårt kva "korrekt encyklopedi" er for noko. Det er nytta litt for tilfelleleg.
For For --EIRIK\diskusjon 20. juli 2008 kl. 22:25 (CEST)[svar]
For For - Artikkelen kan somme gonger vere litt personleg, men etter "nedspritinga" til Eirik tykkjer eg ikkje det er nok til å hindre at artikkelen blir rekna som god. Martin NH 20. juli 2008 kl. 22:37 (CEST)[svar]


Konklusjon[endre wikiteksten]

Henrik Wergeland er med dette rekna som ein god artikkel! Hogne 30. juli 2008 kl. 12:31 (CEST)[svar]

Kjelder, referansar[endre wikiteksten]

Dette er i ferd med å bli ein framifrå artikkel. Språkleg sett er denne mykje betre enn no-versjonen (som er litt baktung), men eg saknar m.a. alle litteratur-referansane til bokmålsversjonen. Er det nokon grunn til å ikkje flytte desse over? --Bep 17:14, 31 januar 2008 (CET)

Det er ingen grunn til ikkje å hente Verkliste og litteraturreferansar frå bokmålsartikkelen. Gjer det den som veit koss det skal gjerast. Det finst og ei "foreldrelaus" side med heile teksta til "Vi ere en Nation, Vi med" som eg prøvde å knytte til artikkelen, men utan å lukkast. Kanhende er det nokon som får det til?--Røven 11:05, 29 februar 2008 (CET)

Verkliste og litteraturliste er henta frå bokmålswikipedia--Røven 11:01, 21 mars 2008 (CET)

200 årsjubileet[endre wikiteksten]

Eg har slått frampå i engelske Wikipedia Wikiproject Norway og i bokmålsutgåva at vi burde samordne innsatsen vår for å alle artiklane om Wergeland opp til Featured Article status i alle tre innan bursdagen til Wergeland. Eg sitt i USA og har begrensa adgang til papirkjelder men kan gjer det eg kan. Ein ansvarsfordeling kunne vere til hjelp, der einskilde tek for seg disposisjonane, andre kildehenvisningar, andre igjen språkføring, osb. Dette kunne også vere eit interessant tilfelle av eit prosjekt på tvers av språkutgåvene. --Leifern 21:16, 2 april 2008 (CEST)

Artikkelen på nynorsk Wikipedia er bra. Det er ikkje nausdynt at artiklane på bokmål og nynorsk er like. Denne er lagt annleis opp og inneheld mange opplysningar i konsentret form. Dei to artiklane utfyller kvarandr. Men litteraturlista er henta frå bokmålsversjonen. Eg er samd i at Wergelandartikkelen på egnelsk wikipedia kan oppdaterast, gjerne på grunnlag av båe dei norske utformingane. Men det må den gjera som kjenner seg kalla til det. --Røven 22:26, 4 april 2008 (CEST)

Ofte vel vi å omsetje frå kvarandre, og det er mykje å hente frå andre språk. Men eg er samd med Røven i det beste er når artiklane utfyller kvarandre. Så kan Wikipedia-brukarane venje seg til å sjekke fleire artikkelversjonar om dei vil ha breidde i stoffet. - Knut 22:50, 4 april 2008 (CEST)
Samd i dette. I dette fallet meiner eg at nynorsk-versjonen er hakket betre. Han er kortare, men seier meir på få linjer, og med eit betre språk (det blir ofte det, har eg erfart, når ein skriv på nynorsk). --Bep 02:28, 5 april 2008 (CEST)
Du har mykje rett i det. Nynorsk er eit framifrå språk; det skulle fleire innsjå. Det språklege mangfaldet i dette landet er ei gåve. Den som lærer seg å skrive godt nynorsk, skriv også betre bokmål. Den røynsla skulle ha kome betre fram i språkdebatten.
Wergeland henta mykje språkstoff frå talemålet frå tidleg ungdom av. Mange veit truleg ikkje dette idag. Når han auste inn ordtilfang frå levande talemål, såg sume i samtida på det som språkøyding, men det var måldyrking. I dag kan vi vera stolte av at han er den diktaren i vårt land som har størst ordtilfang. Ja, ordtilfanget er jamvel større enn hjå Shakespeare seier dei som har rekna etter.
Og som sagt: Det er ein føremon at dei to Wergelandartiklane utfyller einannen.--Røven 12:58, 8 april 2008 (CEST)

Overskrifter[endre wikiteksten]

Det er litt strid om nokre avsnitts-titlar her. Eg endra første overskrifta, «Patriot og verdsborgar», til «Livsverk», og «"Min Himmels Foraarsveir"» mot slutten til «Sjukdom og død», forid eg meinte det var det dei handla om, og at mindre litterære overskrifter var enklare å forstå. Krullafuru endra dei tilbake. Vil ikkje ha ein endringskrig, så -- kva er best? --Ranveig 17. juli 2008 kl. 17:51 (CEST)[svar]

Eg tykkjer det godt kan vera litt poesi i overskrifter, når sitatet frå overskrifta kjem i rett samanheng i det avsnittet som følgjer. "Sjukdom og død" er greitt nok, men keisamt. Dette handlar om ein stor lyrikar.
Poesi er fint, og eg er klar over at mine val er meir keisame, derfor tek eg opp spørsmålet her. Problemet med ei overskrift som «"Min Himmels Foraarsveir"» er at det er umogleg å vita kva ho viser til før ein har lese avsnittet under, og dermed har ho ingen verdi på innhaldslista. Av omsyn til dei som raskt vil finna informasjon, meiner eg dermed at det keisame bør vinna.
"Livsverk" er i og for seg ei grei overskrift. Men "Liv og dikting" kjem rett under. "Patriot og verdsborgar" (evt. kosmopolitt) går på orienteringa til denne mannen. Den må koma fram, og helst i ei overskrift,
«Patriot og verdsborgar»/«Livsverk» er vel eigentleg ein del av innleiinga, og bør flyttast tilbake dit. Samstundes kan me ikkje ha ei så lang innleiing. Teksten bør derfor kortast ned, delar kan kanskje flyttast andre stader i artikkelen. --Ranveig 18. juli 2008 kl. 13:08 (CEST)[svar]
Ei anna sak. Det bør vera skikkeleg litteraturliste under artikkelen: altså både liste over primærlitteratur og sekundærlitteratur. Det er vanleg ved alle større artiklar. Difor rår eg til at lista kjem attende slik ho var. Wergeland er eit så sentralt emne no, og det er naudsynt å ha "ting" slik at det er lett å finnef fram. Mest 'alle' nyttar Wikipedia. Eg ser det mange stader, båder i aviser og i andre artiklar på nettet, at det er wikipediaartiklane om Wergeland som vert siterte. Det er og vist til dei fleire gonger på nettstaden Wergeland2008.no. Det syner at desse artiklane har fått høg prestisje no. --Røven 17. juli 2008 kl. 20:51 (CEST)[svar]
Eg er einig i at me bør ha grundige litteraturlister. Helst bør dei vera fullstendige, men slike tar stor plass, og mindre viktige verk kan skjula for dei grunnleggjande. Eg synest dermed me bør ha med eit utval av Wergeland sine verk -- til dømes dei ein elev på vidaregåande bør kjenna til -- og eit utval sekundærlitteratur, kanskje ti titlar på kvar. Samstundes kan me ha fullstendige oversyn i eigne artiklar.
Noko av det same gjeld dikta om Wergeland. For mange sitat slår kvarandre i hel og gjer artikkelen for stor. Eg har tatt ut nokre sitat, men ein kan finna dei på Wikifrasar. All denne nedhogginga i artikkelen kan verka brutal, men det er eit forslag som er gjort for å få lengda ned. No er artikkelen under den magiske grensa på 32 KB. Eg meiner det gjer han enklare å lesa. --Ranveig 18. juli 2008 kl. 13:08 (CEST)[svar]

Kva meiner andre om desse endringane? Eg ser helst at både litteraturliste og sitat kjem attende til artikkelen. Wergeland er ein så sentral person både i norsk litteratursoge og i norsk politisk soge at ein treng minst det som stod i artikkelen før. Desse artiklane vert nytta av mange fleir enn skulkeelevar, som t.d. av journalistar og andre skrivande folk som treng opplysningar raskt. Den sokalla magiske grensa treng ein ikkje å rette seg etter i dette tilfellet. --Krullafuru 18. juli 2008 kl. 15:20 (CEST)[svar]

Det er veldig viktig at artiklar ikkje vert for lange. Vi kan heller lage ein eigen artikkel til desse listene - t.d. slik vi gjorde for komposisjonane til Edvard Grieg, som står i ein eigen artikkel. - Knut 18. juli 2008 kl. 16:10 (CEST)[svar]

Då lyt du laga den artikkelen, Knut. For her vantar heilt sentrale arbeid som "Jan van Huyusums Blomsterstykke", "Norges Konstetutions Historie", det historske arbeidet om Lofthus for berre å¨nemne noko. Desse arbeida lyt stå i litteraturlista jemvel om dei er nemnde i sjølve teksta. Sentrale skodespel er og ute osb. Og sekundærlitteraturen, kvar er den? Artikkelen var meir opplysande før. Det er fint å laga god design, t.d. boksar om det ikkje vert for mykje av det så samanhengen lid under det.

Sume vil ha innleiingar som gjev meirsmak. Sume vil ha oversyn over heilskapen alt i innleiinga. Stutt sagt: Ein kan snu og vende på ting. Men er det so visst at det blir so mykje betre av det? --Krullafuru 18. juli 2008 kl. 16:44 (CEST)[svar]

Artiklane er allereie laga, dei ligg på Verk av Henrik Wergeland og Verk om Henrik Wergeland. Kanskje dei vil vera lettare å finna for ein farande journalist om me lager eit oversyn over Wergeland-artiklar øvst eller nedst i artikkelen? --Ranveig 18. juli 2008 kl. 16:52 (CEST)[svar]
Takk!--Krullafuru 18. juli 2008 kl. 18:16 (CEST)[svar]
Korfor såg eg ikkje artiklane Rannveig laga? Kanskje eg skal orsake meg med at IE-nettlesaren ikkje alltid henter opp siste versjon av sidene? Eller vart eg blinda av eigen kranglevorenskap? Det siste har hendt før....... - Knut 18. juli 2008 kl. 20:02 (CEST)[svar]
Det kan kanskje ha ein viss samanheng med at eg klarte å visa til Verk av Henrik Wegeland i første runden... det kan gå fort i svingane her som andre stader. --Ranveig 18. juli 2008 kl. 23:57 (CEST)[svar]
No gjenstår å skrive artiklar om dei viktigaste verka hans. Eg kan ikkje anna enn å utfordre dei kunnige... -Knut 18. juli 2008 kl. 22:22 (CEST)[svar]
Til Ranveig! Eg har prøvt å snu litt rundt på artikkelen, men er ikkje heilt nøgd med designen. Er ikkje så flink med boksar og slikt. Kan det bli litt finare? Eller held det slik?--Røven 18. juli 2008 kl. 21:32 (CEST)[svar]
Det ser fint ut så langt, no passer Patriot og verdsborgar-overskrifta. Eg kan godt hjelpa til med utforming av litt av kvart, men du må seia litt meir presist kva du ønsker. --Ranveig 18. juli 2008 kl. 23:57 (CEST)[svar]
Det er vel ikkje råd å få vekk det store kvite romet mellom *boksen* med overskrifter og teksta under Wergelands bilete. Men eg tykkjer det høver godt med eit oversyn under bilete. Så dersom R. synes dette går an, er det greitt for meg. --Røven 19. juli 2008 kl. 10:18 (CEST)[svar]
Heisan! Dette var bra, Ranveig. Slik kan det gjerast.--Røven 19. juli 2008 kl. 18:27 (CEST)[svar]

Wergeland og forholdet til islam[endre wikiteksten]

Eg syns dette var ein interessant artikkel. --Frokor 28. juli 2008 kl. 09:56 (CEST)[svar]

Wergeland-sitatet peiker rettare mot tilhøvet hans til deisme enn til islam, men forøvrig er eg samd, tematikken er interessant, og verd både bolkar og artiklar. --Knut 28. juli 2008 kl. 10:34 (CEST)[svar]

Legg gjerne ut ei lenkje til denne artikkelen. Men hugs at Allah rett og slett tyder Gud, og at jødar, kristne og muslimar er runne av same rot og har Det gamle testamentet sams. Yngvar Ustvedt seier i skriftet frå Human-etisk forbund at Dagbladjournalisten prøvde å presse han til å seia at Wergeland vart muslim, og presiserer at Wergeland aldri vart muslim. Wergeland meinte at Gud var ein og den same, uansett kva menneske fann på å kalle han. Her er nok ei lenkje: http://www.dagbladet.no/kronikker/970525-kro-1.html --Røven 29. juli 2008 kl. 22:09 (CEST)[svar]

Ja, Allah tyder rett og slett ‘Gud’ på arabisk og blir bruka av arabisk-språklege, uavhengig av religionen deira, for å vise til Gud, uavhengig av om ein snakkar om gudsomgrepet i, i historisk-kronologisk rekkjefølgje, jødedommen, kristendommen, islam eller bahá’ítrua. -- Olve Utne 30. juli 2008 kl. 00:11 (CEST)[svar]

Geir Pollen 2008[endre wikiteksten]

Til glede for sume av dykk har eg henta eit par sitat frå bokmålswikipedia, tekne or ei bok der Geir Pollen skriv følgjande: "The Romantic movement is said to have made dreamers of poets. But of Henrik Wergeland, Norways greates poet and the pioneer of modern Norwegian litterature, this is at best only half truth."
Vidare skriv Pollen:

"The major part of Wergeland's literary production, which includes poems, plays, fairytales, essays, stories, letters and articles, was written during a period of 16 years, but it fills 23 large volumes. He wrote for as long as he had breath in his body. His work has breadth and artistic productivity fully equal to the greatest of European writers of the Romantic Age. It encompasses the story of a writers's life that has no paralel in Norwegian literature, of a nation state in a process of being born, and of the political struggles of many of the peoples in and outside Europe during the first half of the 19th century." (s. 11 og s. 15 i Tolerance and Compassion : Henrik Wergeland and His Legacy, Gyldendal 2008.--Røven 20. august 2008 kl. 08:09 (CEST)[svar]