Eburran

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Nakuru-sjøen, der det er funne mange eburranspor.

Eburran er namnet på ein austafrikansk reiskapstradisjon frå steinalderen. Han omfattar funn frå 13 000 f.Kr. og seinare. Det er særleg funne spor etter han rundt Nakurusjøen i Ol Doinyo Eburru-vulkankomplekset i Riftdalen i Kenya.[1] Ein har funne reiskapar laga av det vulkanske glaset obsidian ved Gambles-hòla. Kulturen var ei tid kjend som «kenyansk capsien», ettersom funna minner om den nordafrikanske capsienkulturen. Seinare har ein likevel kome til at dei er sjølvstendige frå kvarande.

Eburran blir delt inn i fem fasar:

  • Fase 1, tok til for rundt 12 000 år sidan, der ei kort tid med fuktig klima blei avløyst av tørt klima
  • Fase 2, frå rundt 9–10 000 år sidan, då klimaet blei svært fuktig
  • Fase 3, frå rundt 8 000 år sidan
  • Fase 4, frå rundt 6–7 000 år sidan, med ujamnt tørrare klima
  • Fase 5, frå rundt 5 000 år sidan, då klimaet var mykje tørrare enn no. I denne perioden finn ein også keramikk (Nderit og Ilderet) og etterkvart også husdyr på stader med eburran-verktøy.

Eburranfolk før fase 5 livnærte seg derimot av jakt og sanking. Rundt år 700 fann det stad ein overgang frå gjetar-neolittisk kultur til gjetar-jernalder i området.[1]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 Ambrose, Stanley H. (1998): Chronology of the Later Stone Age and food production in East Africa. Journal of Archaeological Science, 25 (4): 377-392, doi: 10.1006/jasc.1997.0277, PDF.
  • Kent, Susan (1998), Gender in African prehistory, Rowman Altamira, ISBN 9780761989684 
  • Sinclair, Paul J. J. (1991), «Archaeology in Eastern Africa: An Overview of Current Chronological Issues», The Journal of African History 32: 179–219