Einar Jansen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Einar Jansen
Statsborgarskap Noreg
Fødd 27. mars 1893
Røyken
Død

13. desember 1960 (67 år)
Bergen

Yrke historikar, genealog, arkivar, fagforeiningsleiar, biograf
Far Jens Jonas Jansen

Einar Jansen (27. mars 189313. desember 1960) var ein norsk personalhistorikar. Ved fødselen budde familien hans i Røyken kommune i Buskerud, men han voks opp i Sandvika i Bærum etter at faren hadde gått av som sokneprest i Røyken. Han var statsarkivar i Bergen frå 1. januar 1934 til utgangen av april 1960. Før han kom til Statsarkivet i Bergen hadde han vore arkivar ved Statsarkivet i Oslo frå 1. februar 1921.

Einar Jansen tok filologisk embetseksamen i 1919 med hovudfag i historie, og med hovudoppgåve om ”Det suspensive lovvetos anvendelse i norsk konstitutionel praksis”. Saman med Halvdan Koht gav han ut ”The Constitution of Norway” i 1938. I 1945 publiserte han ei avhandling om ”Tidsregningen i Norge efter reformasjonen” i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.

Gjennom meir enn ein mannsalder var Einar Jansen hovudmannen bak Norsk Biografisk Leksikon, der han alt i 1924 (band II) kom med i redaksjonen. I 1925 vart han redaktør, og det var han til han døydde i 1960 (band XIV). I tillegg til redaktørarbeidet skreiv han sjølv mange av artiklane til verket.

Jansen var styremedlem i Landslaget for Bygde- og Byhistorie 1941-1958, og han hadde vore med å starte opp Norsk Slektshistorisk Forening.

I 1961 utkom det første bandet av Bergen domkapittelsprotokoll (1605-1624), der Einar Jansen hadde skrive føreordet, og hadde teke seg av kontroll og korrektur.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]