Eksponent i matematikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ein eksponent i matematikk er kor mange gonger eit tal skal multipliserast med seg sjølv og vert notert som an, der n'en kan vere kva som helst tal.

Til dømes har potensane a · a = a2 og a · a · a = a3 høvesvis eksponentane 2 og 3. Den moderne utviklinga av matematikken har ført til bruk av potenser der eksponentane er vilkårlege reelle eller komplekse tal.

Regneregler[endre | endre wikiteksten]

Eit tal a opphøgd i ein eksponent som er summen av to tal kan skrivast:


Vidare gjeld følgjande for alle a ulik 0:


For eksponent lik null gjeld:

for alle a ulik 0.


Negative eksponentar gjev den inverse til talet opphøgd i eksponenten:

for alle a ulik 0.



Kvadrat- og n-te-røter kan òg skrivast som ei eksponent:

Kjelder[endre | endre wikiteksten]