Fangeleirane til okkupasjonsmakta i Noreg under andre verdskrigen
Foto: Blodveimuseet
Okkupasjonsmakta i Noreg under den andre verdskrigen hadde fleire fangeleirar. 709 fangeleirar[1][2] (eller konsentrasjonsleirar, og nokre dødsleirar) vart talde av eit prosjekt som var rådgjeve av Randi Bratteli (forfattar og enka til tidlegare statsminister og konsentrasjonsleirfange Trygve Bratteli) med fleire, mens ei anna kjelde seier omlag 620.[3]
Det var 14 forskjellige kategoriar av fangar i tillegg til tvangsarbeidarar og dei kom frå mange forskjellige land, ifølgje Eivind Kosnes.[4]
Troms og Finnmark fylke[endre | endre wikiteksten]
Finnmark[endre | endre wikiteksten]
I det nordlegaste fylket i landet, Finnmark, låg det kring 110 fangeleirar med tilsaman kring 14 000 fangar, deriblant 10.000 sovjetiske krigsfanger som vart frakta frå til Oslo via Tyskland, og vidare til Trondheim og med båt nordover. Der var også nokre tyske straffangar og fleire norske fangar,[5] mellom anna lærarar knytte til Lærarstreiken.
- Anárjohka (Anarjokka) var staden for ein fangeleir med 100–400 sovjetiske fangar.[6]:6
- Estur og Skaidijokk var stadar med kvar sin fangeleir. Dei hadde til saman 60 sovjetiske fangar.[6]:6
- Kornes var staden for ein fangeleir med sovjetiske fangar.[6]:6
- Kuelv, Lombola, Tornvikvatn (Tornvikvann) og Vuunjaljokk var stadar med kvar sin fangeleir. Dei hadde til saman 150-200 sovjetiske fangar.[6]:6
- Laukavann var staden for ein fangeleir som hadde 500 sovjetiske fangar (sommaren 1944).[6]:6
- Seidivann var staden for to fangeleirar som hadde til saman 200 sovjetiske fangar.[6]:6
- Oksbåsen var staden for ein fangeleir med 20 sovjetiske fangar.[6]:6
- «Fangeleiren ved Sauvatn»[4]
- Skaidi var staden for ein fangeleir med 100 sovjetiske fangar.[6]:6
- Trangdalselv var staden for ein fangeleir med sovjetiske fangar.[6]:6
I Alta kommune:
- Aronnes (Arones) hadde ein fangeleir for sovjetiske fangar.[6]:6
- Elvebakken hadde ein fangeleir for sovjetiske fangar.[6]:6
- Kåfjord i Alta hadde ein fangeleir med sovjetiske fangar.[6]:6
- Stalag 330[6]:6
- Fangeleiren på Talvik kyrkjestad hadde 100 russiske og andre sovjetiske fangar.[6]:6
- Toften i Talvik hadde ein fangeleir for sovjetiske fangar.[6]:6
- Saga hadde ein fangeleir.[6]:6
- «Skaidi-Alta, Myrland» hadde ein fangeleir for 200 sovjetiske fangar.[6]:6
- I Hammerfest låg ein fangeleir for 150 sovjetiske fangar.[6]:6
- «Gordijokk» i Skaidi i Repparfjorddalen var staden for ein fangeleir med 150 sovjetiske fangar.[6]:6
- Hatter [nordsamisk Håhttir] var staden for ein fangeleir med 200 sovjetiske fangar.[6]:6
- Lager 4 Karasjok, kjend på norsk som Karasjok fangeleir,[7][8] låg i Karasjok, og han hadde omlag 400 fangar.[9] Karasjok kyrkjestad hadde to fangeleirar.[6]:6
- På tettstaden Kautokeino låg ein fangeleir der skolen no ligg.[10] Leiren hadde 200 sovjetiske fangar.[6]:6
Lebesby kommune I austre Laksefjorden låg ein fangeleir med sovjetiske fangar. Den hadde «adkomstvei Rv 888».[6]:6
- Tilknytt Gammelvær Kystfort på Gammelværneset på Øksfjordhalvøya låg ein fangeleir for tyske desertører.[11]
- Vesterelv i Varangerbotn[12] var staden for ein fangeleir med 300-400 sovjetiske fangar.[6]:6
- Fangeleiren i Gornitak[13]
- Nyborg i Nesseby var staden for ein fangeleir med 30 sovjetiske fangar[6]:6
- Fangeleirane i Lakselv, ein hadde 20 sovjetiske fangar, ein annan hadde 30, den siste hadde 50.[6]:6
- Banak var staden for ein fangeleir med sovjetiske fangar.[6]:6
- Ytre Billefjord var staden for ein fangeleir med 1 500 sovjetiske fangar.[6]:6
- Klubben i Indre Billefjord var staden for ein fangeleir med 1.500 sovjetiske fangar.[6]:6
- Blant fangeleirane i Brennelv hadde ein fangeleir for russiske sivile, internering på ungdomshuset i Brennelv. Fangane vart tekne under felttoget i Aust-Europa.[14] Ein fangeleir hadde 50 fangar, ein annan hadde 250.[6]:6
- Gåradak (Goradak) hadde ein fangeleir med 80 sovjetiske fangar.[6]:6
- Hamnbukt hadde ein fangeleir med 90 sovjetiske fangar.[6]:6
- Igeldas (nordsamisk Ikkaldas) hadde ein fangeleir med 80 sovjetiske fangar.[6]:6
- Kistrand kyrkjestad hadde ein fangeleir med 50 til 200 sovjetiske fangar i 1942.[6]:6
- Luostejohka (Luostejokka) hadde ein fangeleir med sovjetiske fangar.[6]:6
- Nedrevatn (Nedrevann) hadde ein fangeleir med 70 sovjetiske fangar.[6]:6
- Ráksevárri (Raksevarri) i Olderfjorddalen var staden for ein fangeleir med 400–500 sovjetiske fangar.[6]:6
- Skoganvarre var staden for ein fangeleir med 100 sovjetiske fangar.[6]:6
- Váldat (Valdak) var staden for ein fangeleir med 80 sovjetiske fangar.[6]:6
- Tofte, òg kjend som Jarfjordbotn[15]
- Neiden hadde ein fangeleir for russiske[16] og andre sovjetiske fangar.
- Leirpollen fangeleir[15] (eller Lerpollen-): På staden låg «en norsk og en sovjetisk fangeleir».[4] Der var 150 fangar, blant desse sovjetiske fangar.[6]:6 Personar som var mistenkte for å vera med i Persfjord-gruppa på Varanger-halvøya vart sette i fangeleiren.[15] I 1943 vart 11 fangar slegne i hel med klubbe[15] eller spade.[17]
- Kjelmøy: Leiren hadde 80 sovjetiske fangar.[6]:6
- I bygda Tårnet i/ved Jarfjord, eller Tåmet i Jargord: Leiren hadde omlag 100 fangar, blant desse sovjetiske fangar.[6]:6
- Grense Jakobselv: Leiren hadde 100 fangar, blant desse sovjetiske fangar.[6]:6
- Storskog[15]
- «På Høybuktmoen»: fangeleir for sovjetiske soldatar[4]
- Sandnes. Ein fangeleir der hadde lærarar frå Noreg.[15]
- Elvenes:
- Fangeleiren der hadde lærarar frå Noreg.[15]
- «Hovedleir 322» Stalag 322 låg her,[4] og hadde russiske fangar.
- Kirkenes. Ein fangeleir der hadde lærarar frå Noreg.[15] Ein fangeleir der hadde sovjetiske fangar.[6]:6
- «Fangeleiren ved Grensefossmoen»[4] låg i noverande Øvre Pasvik nasjonalpark.
- Vaggatem [i Pasvikdalen ] var staden for ein fangeleir med russiske og andre sovjetiske fangar.[18]
- Fangeleiren ved Banebekken[19]
- I området Langvasseid og Ørnevatn låg fleire fangeleirar (og «arbeidsleir for sovjetiske frivillige» og «en stor forsyningsleir»).[4]
Minst 75 fangeleirar låg i Sør-Varanger, og dei hadde omlag 7 000 fangar.[4]
Ved, eller «i Noselva» låg «leiren for tvangsutskrevne nordmenn, nederlendere og, på et senere tidspunkt, østarbeidere».[4]
- Bonakas hadde ein fangeleir med sovjetiske fangar.[6]:6
- Gavesluft og Smalfjord hadde fangeleir med 30 sovjetiske fangar.[6]:6
- halvøya Ekkerøy var staden for ein fangeleir med 30 sovjetiske fangar.[6]:6
- Vadsø eller Vadse[20]:6 var staden for ein fangeleir med 200 sovjetiske fangar.
- Fangeleirane i Kiberg, den eine fangeleiren hadde 100 sovjetiske fangar og den andre hadde 400–500.
- Kvalnes var staden for ein fangeleir med 30 sovjetiske fangar.[6]:6
- Vardø var staden for ein fangeleir med 500 sovjetiske fangar.[6]:6
- Svartnes (Svarenes[6]:6 ) hadde to fangeleirar med 200 sovjetiske fangar.
Troms[endre | endre wikiteksten]
- Kvænangfjellet var staden for ein fangeleir med mange[18] norske fangar som jobba med snøskjermar og snøoverbygg.
- Skorpa fangeleir
- «Fangeleiren på Trondenes» hadde russiske (og andre sovjetiske) fangar.[23]
- Gastein-leiren var ein fangeleir for russiske og andre sovjetiske fangar.[24] Han låg over skoggrensa.[24]
- Mallnitz-leiren i Norddalen var ein fangeleir for russiske og andre sovjetiske fangar.[25][24]
- Krøkebærsletta i Tromsdalen
- Leiren på Isrenna hadde russiske og andre sovjetiske fangar, og i eit anna tidsrom serbiske og andre jugoslaviske fangar.[26]
- Sydspissen
Nordland[endre | endre wikiteksten]
Det var over 50 fangeleirar i Nordland.[27] Minst 25 av desse var for sovjetiske krigsfangar.[28] Polske krigsfangar utgjorde størsteparten av fangane i minst to fangeleirar. Nesten 3 000 fangar mista livet i fylket.[27]
Ved Drag finst dei nordlegste spora etter jernbanebygginga av den planlagde Polarbanen), ei forlenging av Nordlandsbanen.[29]
Helgeland og Salten[endre | endre wikiteksten]
- «I skogen i området ved Kråkmo» låg ein fangeleir som «var i bruk høsten 1944», og som arkeologane frå Nordland fylkeskommune hadde lite kunnskap om i 2016.[27]
- På Tømmernes:[30] Tømmerneset fangeleir
- Kobbvatnet[6]:8
- Bonåsjøen[6]:8
- Kvarv[6]:8
- Kalvik[6]:7
- Kalvik ved Leirfjorden[31]
- Kroken fangeleir i Sørfold kommune[32]
- I Melgård fans [en eller fleire fangeleirar]:[27]
I Bodø kommune:
- I Seines på Straumøya: «De norske fangene ble den 5. september sendt nordover [fra Andfjell fangeleir ] til en leir ... hvor det inntil nylig hadde vært sovjetiske krigsfanger.»[34]
- Fauske:
- Teglværket hadde 200-400 fangar.[6]:8
- Det var fleire fangeleirar i Fauske.[6]:8
Stader på kartet, med fangeleirar: Setså, Stamnes, Langset og Rognan. Det blå kvadratet markerer fangeleiren i Botn. Foto: Kartverket- Setså
- Stamnes-fangeleiren[35]
- Langset
- Botn fangeleir[35][36] hadde jugoslaviske fangar fyrst. Dei 466 fangane i mai 1945[32] var sovjetiske.[6]:8
- I Saltdalen:
- Rognan. Der låg Lager 3 Rognan;[8]
- Saltnes
- Bakken fangeleir[35][37][38][39]
- Sundby[32] eller Nedre Sundby fangeleir[35]
- Brenne[32]
- Pothus[32] (eller Potthus, Potshus): Først kom 692 jugoslaviske fangar til leiren. Desse vart flytta. Så kom [omlag] 800 russiske. «Leiren lå vest for Saltdalselva, ca 1 km syd for broen ved Røkland», ifølgje nettstaden Polarbanen.[35]
- Russånes[32]
- Langånes[32] (tysk Lager Langaanes )
- På Varghol/Varghola: Berghulnes[35][32][41]
- I Lønsdalen:
- Kjemåga leir.[42]:4 Kjemåga:[32] Ei bru vart bygd over Kjemågelva; spennet var om lag 12 meter. Ei hjelpebane vart bygd ved sidan av hovudtogsporet mellem Lønsdal og Kjemåga.[42]:22 792 sovjetiske fangar var der i mai 1945.[42]:4
- Lønsdal [fangeleir],[35] eller Lønsdal leir.[42] Lønsdalsbrua[32] Omlag 270 fangar var der i mai 1945.[42]:4
- Dypen-fangeleiren
- På Semska:
- Krokelva[35][32] eller Krokelva fangeleir (tysk Lager Krokelva)
Sør for polarsirkelen[endre | endre wikiteksten]
På Saltfjellet:
- Lager Polarkreis i Rana kommune;[47] på norsk i blant kalla Polarcirkel[32][48]
- Bolna[32]
- Randalsvollen[49][46] (eller Randalsvolden[32])
- Krokstrand: Brennhei fangeleir,[50] eller fangeleiren på Brennhei[51][6]:8 eller Brennheia[49]
- Nabbvollen fangeleir[52] (eller Nabbvolden)[32] hadde «426 russere, derav 20 friske og arbeidsdyktige.»[53]
- På Hjertåsen[52][32] òg kalla Raufjellforsen:[35] Hjartåsen fangeleir[53]
- Storvollen fangeleir[53][6]:7
- Dunderland fangeleir, i Rana. Russenlager Dunderland, på tysk.[54][53]
På Andfjellet:
- Andfjell fangeleir;[34] eller Andfjell[32] Leiren hadde russiske fangar.[49] Nettstaden historieblogg.no skriv at leiren hadde norske fangar frå august 1944: «Organisation Todt beordret en evakuering av Andfjell allerede etter tre uker, for heller å fylle fangeleiren med sovjetiske krigsfanger ... De norske fangene ble den 5. september» sende til ein annan leir.[34]
- I Gullsmedvika ved Mo i Rana[43]
- Osen fangeleir, eller Lager Osen i Knutlia.[55] [8][6]:12 (Staden høyrde før til den tidlegare kommunen Elsfjord.)
- Ved Drevjamoen ekserserplass
- Lager 2 Elsfjord,[8] kjend på norsk som Elsfjord fangeleir).
- Mørsry ved Mørsvikbotnet[31] (eller Mørsvikbotn)
I Vega kommune:
- Nord for Stokkvågen: Grønsvik kystfort - [ved den] fans ein fangeleir.[49]
Ofoten[endre | endre wikiteksten]
- Beisfjord. Der låg Lager I Beisfjord, kjend på norsk som Beisfjord fangeleir.
- Ved Jernvatnet: Fangeleiren ved Øvre Jernvann[57] - på Bjørnfjell var ein leir som vart administrert av Beisjord-leiren.[8]
I Lødingen kommune.
I Narvik kommune:
-
- Kyrkjegarden i Narvik[6]:7
- Sjukehuset i Narvik: Fangeleiren hadde 120 fanger - derav sovjetiske fangar.[6]:8
- Framnæsodden i Narvik.[6]:7
- Dronningsgate i Narvik[6]:8
- Kongensgate i Narvik.[6]:8
- Lenvik[6]:7
- fangeleiren på Bergvikneset, sør for Bogen hadde russiske fangar.[58]
- Bogen i Ofoten[6]:7
- Helland i Nordland[6]:8 (nord for Fauske)
Lofoten og Vesterålen[endre | endre wikiteksten]
Oslo[endre | endre wikiteksten]
- Fangeleir Fiskevollen, også kalla Ljanskollen fangeleir
Trøndelag[endre | endre wikiteksten]
- På Trolla i Trondheim låg en fangeleir (en "OT-leir" [- ein leir tilhøyrande Organisation Todt ]; norske fangar.[34]
- I Oppdal: Stalag 308, hadde tvangsarbeidarar som jobba på Nordlandsbanen.[63]
- I Orkdal: Fannrem-leiren. Fangar derifrå jobba på Orkdalsbana.[15] (Denne leiren var ein utekommando[15] — ein underleir av Grini konsentrasjonsleir.)
- I Trondheim: Vollan fengsel
- Austråt[6]:12
- Bjugn[6]:12
- Ørlandet[6]:12
- Fosenhalvøya[6]:12
Sogn og Fjordane[endre | endre wikiteksten]
Ein fangeleir var i Årdal.[64]
Hordaland[endre | endre wikiteksten]
- Ulven-leiren[15]
- Espeland fangeleir
- I Bergen: Storetveit skole hadde 268 fanger.[65][15] Paradis skole heiter skolen (2018).[66]
- I Framnes i Norheimsund vart eit internat til ein fangeleir.[15]
- Tvildemoen på Voss.
Vestfold[endre | endre wikiteksten]
- Berg interneringsleir
- På Mellom-Bolærne (òg kalla Midtre Bolærne eller Mellom-Bolæren) var ein dødsleir for russiske og andre sovjetiske soldatar. Fangeleiren «var en av underleirene til hovedleiren Stalag 303 på Jørstadmoen ved Lillehammer. Den ble etablert i 1943 for 290 fanger som ble satt til tungt anleggsarbeid på festningen, de fleste av dem sovjetrussere».[67][68][69]
Viken fylke[endre | endre wikiteksten]
Akershus[endre | endre wikiteksten]
Innlandet fylke[endre | endre wikiteksten]
Oppland[endre | endre wikiteksten]
- På Jørstadmoen leir ved Lillehammer låg fangeleiren («hovedleir 303») Stalag 303.[71]
Diskusjonsforum[endre | endre wikiteksten]
«Nordlandsbanens historie i krig 1941-45»[34] er eit (norsk) nettforum vedrørande mange av fangeleirane.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon. 1997
- Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker» i Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av prosjektet «Norge under okkupasjonen»
- Kosnes, Eivind. Sør-Varanger. Fangeleirer, andre typer leirer og fengsler i tiden 1940-1944. Fangeleiroversikt for Sør- Varanger kommune utgitt i 2015.
- Kosnes, Eivind. Fangeleirer i Finnmark under 2. Verdenskrig. Totaloversikt etter registrering, kartlegging og feltundersøkelser av fangeleirene i Finnmark fylke 2020.
Referansar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ Rapporter fra Norge under okkupasjonen. Oversikt over antall sider i rapportene
- ↑ Bache, Andrew. De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker
- ↑ FORNYET INTERESSE FOR DE MANGE KRIGSFANGENE I NORGE: HVOR ER BESTEFAR BEGRAVET? Arkivert 2018-05-11 ved Wayback Machine. Vitja 2018-05-10
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Yngve Grønvik (30.01.2015). «– Her er det meste kartlagt». Sør-Varanger Avis. Henta 23. april 2018.
- ↑ Samuelsen, Geir; Lieungh, Erik. Sergej ble «skutt under flukt» i Finnmark. NRK. Vitja 9. august 2020
- ↑ 6,00 6,01 6,02 6,03 6,04 6,05 6,06 6,07 6,08 6,09 6,10 6,11 6,12 6,13 6,14 6,15 6,16 6,17 6,18 6,19 6,20 6,21 6,22 6,23 6,24 6,25 6,26 6,27 6,28 6,29 6,30 6,31 6,32 6,33 6,34 6,35 6,36 6,37 6,38 6,39 6,40 6,41 6,42 6,43 6,44 6,45 6,46 6,47 6,48 6,49 6,50 6,51 6,52 6,53 6,54 6,55 6,56 6,57 6,58 6,59 6,60 6,61 6,62 6,63 6,64 6,65 6,66 6,67 6,68 6,69 6,70 6,71 6,72 6,73 6,74 6,75 6,76 6,77 6,78 6,79 6,80 6,81 6,82 6,83 6,84 6,85 Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen"
- ↑ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-eirik-veums-liste-over-de-20-verste-torturistene-i-hirden/a/10144796/
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 Asbjørn Svarstad; Line Brustad (8 November 2013). «Massakrer i Nord-Norge - utført av norske hirdmenn» [Massacres in North Norway - performed by Norwegian members of Hirden]. Dagbladet. s. 19.
- ↑ Følelsesladet møte med Karasjok
- ↑ Om krigsminner – Kautokeino historielaget. iFinnmark. Vitja 20. januar 2020
- ↑ Loppa – Gammelvær kystfort 33/971 / Coastal fort 33/971. Travel-Finnmark. Vitja 8. juli 2020
- ↑ http://haraldkyrrewahl.blogg.no/1377459312_drap_p_russefanger_i_.html Arkivert 2018-07-04 ved Wayback Machine. . Vitja 2018-07-03
- ↑ https://www.ifinnmark.no/nyheter/les-hans-dramatiske-fortelling-fra-brannhosten-1944/s/1-49-7735267
- ↑ Tyske desertører og russefanger. historier.no. Vitja 8. juli 2020
- ↑ 15,00 15,01 15,02 15,03 15,04 15,05 15,06 15,07 15,08 15,09 15,10 15,11 15,12 15,13 helsedepartementet, Sosial- og (3. juni 1998), «NOU 1998: 12», Regjeringen.no (på norsk), henta 20. november 2018
- ↑ Samuelsen, Geir. «14.000 straffanger i Finnmark». NRK (på norsk bokmål).
- ↑ «Partisankrigen i nord: Nazistene slo i hjel 11 nordmenn med spader». VG. Henta 19. november 2018.
- ↑ 18,0 18,1 Nordseth, Kjell. Lokaliteter i norsk geoturisme 9 (pdf-fil) (2020) folk.uio.no. Vitja 9. juli 2020
- ↑ arkivkopi, arkivert frå originalen 4. juli 2018, henta 3. juli 2018
- ↑ Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen". «Vardø-Vadsø. [...] Vadse; 200 mann, adkomstvei Rv 98.»
- ↑ Russerleiren i Laksevatn. NRK. Vitja 8. juli 2020
- ↑ Dei austeuropeiske krigsfangane budde svært trongt og kummerleg. NRK. Vitja 8. juli 2020
- ↑ «Her var 1200 fanger stuet sammen i trange brakker». www.nordlys.no (på norsk). 27. mars 2014.
- ↑ 24,0 24,1 24,2 Samiske kulturminner langs 420 kV-ledning Balsfjord – Hammerfest. Sametinget. S. 30 Vitja 8. juli 2020
- ↑ Bare 35 av 272 krigsfanger overlevde dødsleiren. NRK. Vitja 9. juli 2020
- ↑ «Tiltak mot glemselen». Nordnorsk Debatt (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 29. september 2020. Henta 10. mai 2018.
- ↑ 27,0 27,1 27,2 27,3 https://www.nrk.no/nordland/udokumenterte-krigsminner-er-i-ferd-med-a-forsvinne-1.13183535 Vitja 2018-04-22
- ↑ Halvor Hegtun (27. februar 2015). NSB sa ja til slavedrift - Disse russerfangene ble tvunget til å bygge Nordlandsbanen. Så skulle de glemmes. Aftenposten A-magasinet.
- ↑ «polarbanen», polarbanen.no (på engelsk), henta 20. november 2018
- ↑ arkivkopi (PDF), arkivert frå originalen (PDF) 21. april 2018, henta 20. april 2018
- ↑ 31,0 31,1 31,2 «7.Elvkroken», polarbanen.no (på engelsk), henta 20. november 2018
- ↑ 32,00 32,01 32,02 32,03 32,04 32,05 32,06 32,07 32,08 32,09 32,10 32,11 32,12 32,13 32,14 32,15 32,16 32,17 32,18 32,19 32,20 32,21 32,22 32,23 32,24 32,25 «Utsultede fanger ble drevet til slavearbeid. NSB tiet om alt etter krigen». www.nordlys.no (på norsk). 28. februar 2015.
- ↑ http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Mange-gode-resultater-fra-krigsminneprosjekter
- ↑ 34,0 34,1 34,2 34,3 34,4 Gunnar D. Hatlehol. Fanget i tyskerarbeid. Vitja 2018-04-22
- ↑ 35,0 35,1 35,2 35,3 35,4 35,5 35,6 35,7 35,8 http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/4.html Vitja 2018-04-21
- ↑ Dette er Nord-Norges ukjente bødler
- ↑ «BAKKEN FANGELEIR.», digitaltmuseum.no, henta 20. november 2018
- ↑ 38,0 38,1 Fangeleirene i Saltdal Arkivert 2017-02-06 ved Wayback Machine.. Henta 26. juni 2017
- ↑ http://www.historieblogg.no/?p=3429 "... fangeleiren Bakken nær Rognan ..."
- ↑ Guri Kulås (3. mars 2015). «Ny dokumentar om sovjetisk krigsfange blir vist under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim: Han berga seg med song - Konsentrasjonsleir, tvangsarbeid og venskap med den seinare spionen Gunvor Galtung Haavik er berre nokre av opplevingane Igor Trapitsin omskapte til song». Klassekampen. s. 28.
- ↑ «Godtur.no - Artikkel: Krigsminne Varghola (Berghulnes)», www.godtur.no, henta 20. november 2018
- ↑ 42,0 42,1 42,2 42,3 42,4 Finn Rønnebu. "Kulturminner Lønsdal- Kjemåga":4
- ↑ 43,0 43,1 «Å lære seg norsk var for en serberfange ensbetydende med å bli henrettet. Hvordan greide så Cveja dette?». www.ranablad.no (på norsk). 2. juni 2015.
- ↑ «Grenseløs interesse for skjelettfunnet». www.ranablad.no (på norsk). 20. august 2004.
- ↑ Halvor Hegtun (27. februar 2015). NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. s. 27.
- ↑ 46,0 46,1 Silje Løvstad Thjømøe. «Da regjeringen fikk krigsminnesmerker sprengt». VG. 2016-08-14. S. 16
- ↑ 75 års markering jugoslaviske fanger. Narviksenteret. Vitja 9. august 2020
- ↑ http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21 «Lager polarcirkel [sic!]. ... FANGER: ca. 800 ... ca. 1 km sør for polarsirkelen.»
- ↑ 49,0 49,1 49,2 49,3 http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21
- ↑ Opplevde fangeleirene på nært hold. Rana Blad. Vitja 10. august 2020
- ↑ «(+) Opplevde fangeleirene på nært hold». www.ranablad.no (på norsk). 27. februar 2015.
- ↑ 52,0 52,1 Jan H. Steen. «Hvem bygde banen i nord?» [Who built the railway of the North?] (19 July 2017) Klassekampen. s. 21
- ↑ 53,0 53,1 53,2 53,3 Bjørn Westlie. Fangene som forsvant Arkivert 2018-04-22 ved Wayback Machine.. S. 9
- ↑ Flytter E6 600 meter for å berge krigsfangeleir
- ↑ «Dette er Nord-Norges ukjente bødler». www.nordlys.no (på norsk). 5. november 2013.
- ↑ arkivkopi (PDF), arkivert frå originalen (PDF) 21. april 2018, henta 20. april 2018
- ↑ https://www.nordlys.no/kronikk/krigsgraver-soker-namn/s/1-79-4253383 Vitja 2018-05-10
- ↑ Thorsnæs, Geir. (2. november 2017). Evenes. I Store norske leksikon. Henta 24. mai 2018.
- ↑ 59,0 59,1 «– Hvem var Fjodor?». www.lofot-tidende.no (på norsk). 24. september 2016.
- ↑ Hofstad, Sigrun. «Jugoslaviske krigsfangers historie». NRK (på norsk bokmål).
- ↑ Woll, Vegard; Wilsgård;Randi. Skal dokumentere hvordan kommandantene i dødsleirene bodde. NRK. Vitja 7. juni 2020
- ↑ "8. mars 1947" (6. mars 2017) Vi Menn. s. 5
- ↑ Halkvor Hegtun (27. februar 2015). NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. s. 32.
- ↑ 100-åringen som vart tvinga til å bygge Noreg
- ↑ arkivkopi, arkivert frå originalen 31. desember 2019, henta 14. desember 2018
- ↑ Barna fra Telavåg - fanger av det tredje riket. NRK
- ↑ «Djeveløya - Historie», www.side3.no (på norsk), henta 20. november 2018
- ↑ Bay, Eirik Gripp (2014). «The Front-sisters: A new take on Norwegian women in the German Red Cross of WWII» (PDF). University of Oslo. s. 88. Henta 16. mars 2015.
- ↑ Festningsverk.no. «Dødsleiren på Bolærne 1944» (på norsk bokmål).
- ↑ Joachim Grøgaar. Tre år under Kunze. (1945) Aschehoug
- ↑ «Djeveløya - Historie», www.side3.no (på norsk), henta 20. november 2018
 | Opprydding: Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. |
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
- Petersen, Joachim. 1992. Hitlers Polar Eisenbahn
- Kosnes, Eivind. Sør-Varanger. Fangeleirer, andre typer leirer og fengsler i tiden 1940-1944. Fangeleiroversikt utgitt i 2015.
- Kosnes, Eivind. Fangeleirer i Finnmark under 2. Verdenskrig. Totaloversikt etter registrering, kartlegging og feltundersøkelser av fangeleirene i Finnmark fylke 2020.