Ficks diffusjonslover

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Ficks diffusjonslover er to grunnleggjande matematiske lover for diffusjon. Dei vart nedskrivne av Adolf Fick i 1855.

Den første lova[endre | endre wikiteksten]

Den første lova til Fick seier at diffusjonsstraumen J er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten for det aktuelle stoffet:

\bigg. J = - D \frac{\partial \phi}{\partial x} \bigg.

der D er diffusjonskoeffisienten, som er eit makroskopisk mål for korleis tilsvarande atom og molekyl kan røre seg. Minusteiknet syner til at at straumen går mot lågare konsentrasjon.  J er «diffusjonsfluksen» (stoffmengd per areal og tid).\, \phi (for ei ideell blanding) er konsentrasjonen. \, x er posisjonen.

Den andre lova[endre | endre wikiteksten]

Samanhengen mellom konsentrasjonen av det aktuelle stoffet og tida diffusjonen har pågått er gjeve i den andre lova til Fick.

\frac{\partial \phi}{\partial t} = D\,\frac{\partial^2 \phi}{\partial x^2}\,\!

der

  • \,\phi er konsentrasjonen.
  • \, t er tida
  • \, D er diffusjonskoeffisienten
  • \, x er posisjonen.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]