Ficks diffusjonslover

Ficks diffusjonslover er to grunnleggjande matematiske lover for diffusjon. Dei vart nedskrivne av Adolf Fick i 1855.

Den første lova

Den første lova til Fick seier at diffusjonsstraumen J er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten for det aktuelle stoffet:

${\bigg .}J=-D{\frac {\partial \phi }{\partial x}}{\bigg .}$

der D er diffusjonskoeffisienten, som er eit makroskopisk mål for korleis tilsvarande atom og molekyl kan røre seg. Minusteiknet syner til at at straumen går mot lågare konsentrasjon. $J$ er «diffusjonsfluksen» (stoffmengd per areal og tid).$\,\phi$ (for ei ideell blanding) er konsentrasjonen. $\,x$ er posisjonen.

Den andre lova

Samanhengen mellom konsentrasjonen av det aktuelle stoffet og tida diffusjonen har pågått er gjeven i den andre lova til Fick.

${\frac {\partial \phi }{\partial t}}=D\,{\frac {\partial ^{2}\phi }{\partial x^{2}}}\,\!$

der

• $\,\phi$ er konsentrasjonen.
• $\,t$ er tida
• $\,D$ er diffusjonskoeffisienten
• $\,x$ er posisjonen.

Kjelder

• Ficks diffusjonslover. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Henta frå: http://snl.no/Ficks_diffusjonslover

Bakgrunnsstoff

• Diffusion fundamentals