Fjordar i Noreg

God artikkel
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Geirangerfjorden.

Norske fjordar er kjende verda over, og står som eit symbol på den norske naturen. Det er opp mot 1190 namngjevne fjordar i Noreg, og norskekysten er eitt av områda i verda med flest fjordar. Noreg har òg fleire av dei lengste fjordane i verda, med Sognefjorden på 204 km som den lengste. Flest fjordar finn ein i langstrekte Nordland, som har opp mot 300 fjordar, medan Finnmark har kring 200. To av fjordane, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, står på verdsarvlista for naturområde.

Fjordane i Noreg blei danna under istida, då heile landet var dekke av is. Dei norske fjordane skil seg ut som særs dramatiske, med bratte fjellsider og fossar. Samstundes skjer fjordane djupt inn i landet, og er folkesette der det går an. Fjordane er også noko lettare å vitja, i det minste for europearar, enn fjordane på Grønland eller New Zealand.

Nasjonalsymbol[endre | endre wikiteksten]

Her ser eg fagre fjord og bygder
som mange gamle kjemper bar.

A.O. Vinje
«Frå Sundnes», 1860

Fjordane som nasjonalt symbol blei «oppdaga» av britiske og tyske romantikarar, og mellom anna skildra av målaren Francis Danby og vitja av keisar Vilhelm II av Tyskland. Dei blei seinare skildra også av norske kunstnarar.

I seinare populærkultur er fjordane blitt nemnde av mellom anna humoristar som Monty Python (den daude norske papegøyen «lengtar etter fjordane») og Douglas Adams (der Slartibartfast i The Hitchhiker's Guide to the Galaxy er svært stolt over å ha skapt dei norske fjordane).

Ordsoge[endre | endre wikiteksten]

Norske fjordar har som regel fjord som siste del av namnet sitt, men dei kan òg kallast til dømes poll, botn, sund, eller vuotna‎, som er samisk for fjord. I Noreg nyttar ein ikkje berre nemninga fjord om eit sjøstykke med land på begge langsider og som er lukka i eine enden. Nemninga kan òg vere bruka om ei seglingslei eller eit havstykke som er omgjeven av holmar, øyar eller fastland på begge sider. Ein lang innsjø med enkel, langstrakt form kan òg ha nemninga fjord.

Ordet «fjord» er eksportert til andre språk, som engelsk 'fiord' og tysk 'Fjord', men ordet har der ei snever tyding som samsvarar med det om er «ekte fjordar» i vitskapleg terminologi.

Lengste fjordar i Noreg[endre | endre wikiteksten]

Fastlandet[endre | endre wikiteksten]

Skjematisk kart over fjordar i Noreg.

Sognefjorden er den lengste fjorden i Noreg med ei lengd på 204 km frå Sognesjøen til botn av Lustrafjorden. Hardangerfjorden er den nest lengste på 179 km. Sognefjorden er den nest lengste fjorden i verda etter Scoresbysundet på Grønland, medan Hardangerfjorden er den tredje lengste. Vestfjorden vert offisielt rekna som eit havstykke og ikkje ein fjord, og er derfor ikkje rekna som den lengste fjorden i landet, sjølv om han har ei lengd på om lag 230 km.

Namn Lengd
(km)

Sognefjorden (Solund–Skjolden) 204
Hardangerfjorden (Bømlo–Odda) 179
Trondheimsfjorden (Agdenes–Steinkjer) 126
Porsangerfjorden (Sværholtklubben–Brennelv) 123
Storfjorden (Hareidlandet–Geiranger) 110
Nordfjord (Husevågøy–Loen) 106
Oslofjorden (Færder–Oslo) 100
Boknafjorden (Kvitsøy–Hylen) 96
Varangerfjorden (Grense Jakobselv–Nesseby) 95
Romsdalsfjorden (Dryna–Brattvåg) 88

Svalbard[endre | endre wikiteksten]

Storfjorden som er namnet på området mellom Spitsbergen i vest og Barentsøya og Edgeøya i aust har ei lengd på over 130 km, men er ikkje teke med på denne lista.

Namn Lengd
(km)

Wijdefjorden 108
Isfjorden 107
Bellsund (inkl. Van Mijenfjorden) 83
Woodfjorden 64
Wahlenbergfjorden 58

Liste over norske fjordar[endre | endre wikiteksten]

Lista under inneheld dei aller fleste fjordane i Noreg og på Svalbard, inkludert havarmar, havområde og sund som vert kalla «fjord» i Noreg. Dei aller minste fjordane (hovudsakleg mindre enn 1 km lange) er stort sett ikkje teke med. Fjordane er sortert i rekkefølgje frå grensa mot Russland til grensa mot Sverige, og fjordane på Svalbard etter klokka. Fjordarmar og delfjordar er markert med ekstra innrykk og er sortert frå innløp til botn av fjorden, bortsett frå Vestfjorden i Nordland der fjordane er sortert innover langs Lofoten og så sørover på austsida av fjorden.

Jan Mayen og dei norske bilanda på den sørlege halvkula har ikkje fjordar.

Langs fastlandet[endre | endre wikiteksten]

Finnmark[endre | endre wikiteksten]

Varangerfjorden
Varangerfjorden
Varangerhalvøya
Tanafjorden
Smalfjorden inst Tanafjorden
Nordkinnhalvøya
Laksefjorden
Porsangerfjorden.
Porsangerfjorden
Magerøya
Måsøy
Rolvsøya og Ingøya
Kvalsund og Kvaløya
Sørøya
Seiland
Alta
Altafjorden
Langfjorden sett frå E6
Stjernøya
Loppa

Troms[endre | endre wikiteksten]

Kvænangen
Lyngen
Kåfjorden og Lyngen sett frå Olderdalen. Nordnesodden ligg litt til venstre for midten av bilete.
Ullsfjorden
Tromsø, Karlsøy og Balsfjorden
Nordkjosbotn i enden av Balsfjorden
Malangen
Rossfjorden skjer seg inn i landet. Malangen lengre ute.
Ersfjorden på Senja med Okshornan.
Senja
Andfjorden
Harstad og Vågsfjorden i seine nattetimar
Frå Tranøyfjorden
Silsand og Gisundbrua med Laksfjorden bakom

Nordland[endre | endre wikiteksten]

Rekkefølgen på fjordane i Nordland er sørover på vestsida av Lofoten, så inn vestsida av Vestfjorden og vidare sørover på austsida.

Vesterålen
Gavlfjorden i midnattssol
Nykan på nordsida av Åsanfjorden. Fjella ein ser er frå venstre Teisten (43 moh), Spjøten (135 moh) og Engenyken (174 moh)
Eidsfjorden og fjellet Ræka sett frå Frøskeland
Melbu og Hadselfjorden
Lofoten
Steinsfjorden med Himmeltindan i bakgrunnen
Vestfjorden
Vestfjorden - Lofoten
Innløpet til Austnesfjorden sett nordover nær Svolvær
Trollfjorden frå 1890-1900.
Vestfjorden - Ofoten
Sørskjomen, den inste delen av Skjomen
Efjorden
Stetind sett frå Tysfjorden
Vestfjorden - Salten
Skutvik med Sagfjorden i bakgrunnen.
Den indre delen av Sørfolda med det gamle dagbrotet Hammarfall
Saltfjorden i nærleiken av Saltstraumen, sett vestover
Svefjorden sett frå Saltstraumebrua og Saltstraumen
Saltdalsfjorden sett frå austsida
Salten
Helgeland
Træna og Trænfjorden sett frå Lovunden
Munningen av Sjona.
Dønnmannen med Skagafjorden i føregrunnen.
Sju søstre ved Alstenfjorden
Sandnessjøen og Ulvangen sett frå Løkvika på Angersneset
Austre delen av Vefsnfjorden, med Mosjøen lengst sør
Tjøtta ved Tjøttfjorden
Torgfjorden sett frå Torghatten

Nord-Trøndelag[endre | endre wikiteksten]

Frå Vika til Austra
Folda og Namdalen
Namsos og Namsfjorden
Seierstad ved Seierstadfjorden
Trondheimsfjorden
Stjørdalshalsen og Stjørdalsfjorden. Rullebana til Værnes går utover i fjorden.

Sør-Trøndelag[endre | endre wikiteksten]

Fosen
Stokkøybrua over Linesfjorden til Stokkøya
Botn av Åfjorden sett frå Melanakken.
Trondheimsfjorden
Kart over Trondheimsfjorden
Trondheimsfjorden sett sørfrå i Vikhammar
Trondheimsleia og Hitra

Møre og Romsdal[endre | endre wikiteksten]

Nordmøre sett frå fly. Utsikt søraust mot Todalen, Innerdalen og Sunndalen. De to fjordane til venstre i bildet, på venstre og høgre side av det lange, smale neset er Stangvikfjorden (som blir til Todalsfjorden lenger inn) og Ålvundfjorden (med Meisingsetvågen inn til høgre). Fjorden til høgre i bildet er Sunndalsfjorden. Foto: Janas.
Surnadalsfjorden
Batnfjorden sett frå søraust, mot bygda Gjemnes.
Nordmøre
Romsdal
Utsyn over Romsdalsfjorden.
Moldefjorden utanfor Molde
Sunnmøre
Utsyn over ytre delar av Storfjorden mot vest.
Hjørundfjorden fra sør mot nord fotograf og eigar av biltete:Eli Anne Tvergrov
Syvdsfjorden sett austover frå nærleiken av Eidså

Sogn og Fjordane[endre | endre wikiteksten]

Ytst i Vanylvsfjorden
Nordfjord ved fergestrekninga mellom Anda og Lote
Foto: Chell Hill
Nordfjord
Sunnfjord
Gjelsvik i Førdefjorden
Sogn
Kart over Sognefjorden.
Sognefjorden.
Foto: Roger Wesson
Fjærlandsfjorden.
Nærøyfjorden

Hordaland[endre | endre wikiteksten]

Fedjefjorden ein stille sommarkveld
Bergen sentrum med Byfjorden utanfor.
Veafjorden sett nordover
Nordhordland og Bergen
Midthordland
Fanafjorden sett frå Hordamuseumet
Sævareidfjorden og Håvikamulen rett nord for Strandvik
Sunnhordland
Hardangerfjorden
Kart over Hardangerfjorden.
Samlafjorden.
Kjeåsen i Eidfjord. Simadalsfjorden, den inste delen av Eidfjorden og Hardangerfjorden, ligg nedanfor

Rogaland[endre | endre wikiteksten]

Ølen og Ølsfjorden
Haugalandet
Boknafjorden
kart over Boknafjorden.
Utsikt frå Bokn mot Boknafjorden.
Lysefjorden sett frå Kjerag
Gandsfjorden sett frå Sandnes
Saudafjorden
Jæren

Vest-Agder[endre | endre wikiteksten]

Sentrum av Flekkefjord og det smale sundet som går mellom Lafjord og Grisefjorden

Aust-Agder[endre | endre wikiteksten]

Telemark[endre | endre wikiteksten]

Fjordsystemet i Grenland
Grenlandsbrua over Frierfjorden

Vestfold[endre | endre wikiteksten]

Fleire fylke[endre | endre wikiteksten]

Kart over Oslofjorden.

Østfold[endre | endre wikiteksten]

Svalbard[endre | endre wikiteksten]

Kart over fjordar på Spitsbergen.
Spitsbergen
Storfjorden på Svalbard.
Nordaustlandet
Edgeøya

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]