Gediz Nehri

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Gediz-elva)
Gediz Nehri
elv
Den nedre delen av Gediz Nehri
Land  Tyrkia
Lengd 401 km
Kjelde provinsen Kütahya
Munning Egearhavet
 - koordinatar 38°35′18″N 26°48′57″E / 38.58833°N 26.81583°E / 38.58833; 26.81583
Kart
Gediz Nehri
38°35′18″N 26°48′57″E / 38.588333333333°N 26.815833333333°E / 38.588333333333; 26.815833333333
Wikimedia Commons: Gediz River

Gediz Nehri er den nest lengste elva i Anatolia som munnar ut i Egearhavet. I antikken vart ho kalla Hermos og Hermus.

I antikken skilde Hermos Aeolia og Jonia, utanom det joniske Fokaea, som låg nord for Hermos. Hermosdalen var hjarte i Lydia i antikken og hovudstaden Sardis låg i dalen.

I dag renn elva gjennom Egearregionen i Tyrkia og berre Büyük Menderes, som ho renn parallelt til, er lengre av dei tyrkiske elvane som renn ut i Egearhavet.

Gediz spring ut frå Murat og Şaphane i provinsen Kütahya og renn gjennom Uşak, Manisa og provinsen İzmir. Ho munnar ut i havet nord i Izmirbukta, nær landsbyen Maltepe i Menemen sør for kystbyen Foça.

Gediz-deltaet er eit viktig naturreservat og fleire sjeldne fugleartar held til her. Men på grunn av at vatnet i elva vert nytta til store vatningsprosjekt i samband med Demirköprüdemninga, er det i dag lite vatn i deltaet.[1] Mykje utbygging og industrialisering har òg gjort at Gediz er råka av kraftig forureining, særleg på grunn av sandtak og lêrindustri.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Case study: Gediz River, Turkey». OPTIMA (Optimisation for Sustainable Water Resources Management). [daud lenkje]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Gediz Nehri