Gmelinitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gmelinitt-Na

Gmelinitt frå Flinders i Victoria i Australia. Prøvden er 2,8 cm.
Generelt
KategoriZeolittar
Kjemisk formelNa4(Si8Al4)O24·11H2O[1]
Strunz-klassifisering09.GD.05
8/J.26-50
Dana-klassifisering77.1.2.6
Identifikasjon
Molekylvekt2 000.77 g
Fargefargelaus, kvit, gul, oransje, bleik grøn, rosa, raud, brun og grå
KrystallformHeksagonale plater, eller korte prisme, syner heksagonale dipyramidar, pyramidar og grunnleggande pinakoid. {1010}, {1011} og {0001} dominerande. Kan òg vere tavleforma eller romboedrisk. Krystallar er stripete parallell til (0001)
KrystallsystemHeksagonal 6/m 2/m 2/m diheksagonal dipyramidal
TvillingGjennomtrengande tvillingar er vanleg[2] på {1011}. Tvillingane består av fire individuelle, tre ved 90° til dei andre og ved 60° til kvarandre
Kløyvgod på {1010}
BrotMuslig
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala
GlansMatt til glasaktig
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig, gjennomskineleg eller ugjennomsiktig
Spesifikk vekt2.04 til 2.17
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparEinaksa (-)
Brytingsindeksnω = 1.476 - 1.494, nε = 1.474 - 1.480[2]
Dobbeltbrytingδ = 0.002 - 0.014
OppløyselegheitOppløyseleg i kald 10% saltsyre
Andre eigenskaparPiezoelektrisk. Så vidt radioaktiv.
Kjelder[3][4]

Gmelinitt er eit mineral i zeolittgruppa med kjemisk formel (Na2,Ca)Al2Si4O12·6H2O. Det finst særleg i holrom i basaltar, eller på sprekkesoner i gneis. I Noreg er det kjent frå Sotra og Øygarden i Hordaland og frå ein granitt-pegmatitt ved Moss.

Det er kalla opp etter den tyske kjemikaren og mineralogen Chrstian Gottlob Gmelin.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. http://rruff.info/ima
  2. 2,0 2,1 Roberts, Campbell and Rapp (1990) Encyclopedia of Minerals, 2nd edition
  3. http://www.webmineral.com/data/Gmelinite-Na.shtml
  4. http://www.mindat.org/min-6973.html Mindat.org

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Gmelinitt