Goslaritt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Goslaritt

Generelt
KategoriSulfatmineral
Kjemisk formelZnSO4·7(H2O)
Strunz-klassifisering07.CB.40
KrystallsymmetriOrtorombisk disfenoidal
H-M-symbol: (2 2 2)
Romgruppe: P 212121
Einingscellea = 11.8176 Å, b = 12.0755 Å, c = 6.827 Å, Z = 4
Identifikasjon
Molekylvekt287.56 g
Fargefargelaus, rosaaktig, kvit, grønaktig, grøn, blå, grønblå, blåaktig og brunaktig
KrystallformNåleforma, massive, stalkittisk
KrystallsystemOrtorombisk
Kløyv{010} perfekt
BrotMuslig
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala2.0–2.5
Glansglasaktig (glassy)
StrekfargeKvit
Spesifikk vekt1.96
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 1.447 - 1.463 nβ = 1.475 - 1.480 nγ = 1.470 - 1.485
Dobbeltbrytingδ = 0.0220–0.0230
Pleokroismeingen
2V-vinkel46°
Kjelder[1][2][3][4]

Goslaritt eller sinkvitriol er eit kvitt mineral som ein meiner finst i små mengder som efflorescenssfaleritt (sinkblende) i kontaktførekomstar i Oslofeltet. Det er kjemisk eit vasshaldig sinksulfat, ZnSO4·7H2O. Andre naturleg hendande hydrat av sinksulfat er mellom anna bianchitt ZnSO4·6H2O og gunningitt ZnSO4·H2O, som begge er kjent frå Glomsrudkollen sinkgruver i Modum.

Det vart først funne i Rammelsberg-gruva i Goslar i Harz i Tyskland. Det vart først skildra i 1847.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Anthony, John W.; Bideaux, Richard A.; Bladh, Kenneth W. and Nichols, Monte C. (red.). «goslarite». Handbook of Mineralogi (PDF). Chantilly, VA, US: Mineralogical Society of America. ISBN 0962209716. 
  2. Goslarite on Mindat
  3. Goslarite data on Webmineral
  4. Hurlbut, Cornelius S.; Klein, Cornelis, 1985, Manual of Mineralogi, 20th ed., ISBN 0-471-80580-7

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]