Gris

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gris
Gris
Gris
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Pattedyr Mammalia
Orden: Klauvdyr Artiodactyla
Familie: Svin Suidae
Stamme: Suini
Slekt: Sus
Art: Villsvin S. scrofa
Underart: Gris S. s. domesticus
Vitskapleg namn
Sus scrofa domesticus

Gris eller tamgris (Sus scrofa domesticus) er ein underart av villsvin (Sus scrofa). Han vart domestisert parallelt i Kina og Europa for om lag 9 000 år sidan (Giuffra et al., 2000), og i dag finst det om lag 940 millionar tamgrisar. Tamgrisen er ein altetar (omnivor), noko som tyder at han et både plante- og animalsk føde.

Typar[endre | endre wikiteksten]

Grisar vert delte opp i to hovudtypar: mini-gris og landsvin

Hengebuksvin[endre | endre wikiteksten]

Duroc-gris

Hengebuksvin er svart-brun av farge, og er veldig hard og tjukk i huda. Desse er vanlege å bruke som husdyr, ettersom dei kan lærast opp til for eksempel ikkje å late vatnet inne, og er veldig folkeglade dersom dei får sjansen.


Landsvin[endre | endre wikiteksten]

Landsvin

Landsvin er den vanlegaste rasen, og er gjerne den rasen ein forbinder med ordet gris. Han er rosa av farge og er den mest brukte i landbruket i dag. Han er òg mjukare i huda, og har ein krøll på halen.

For å få eit saftig men magert kjøtt, så har ein for nokre år tilbake begynt å krysse inn den amerikanske rasen duroc. Durocen er brun, og har feitet lagra i kjøttet (marmorert).

Noroc[endre | endre wikiteksten]

Ein Noroc har ein far som er halvt landsvin og halvt duroc, og ei mor som er halvt landsvin og halvt yorkshire-gris. Rasen er avla fram av Gilde og Norsvin og blir berre nytta i Edelgris-produkta frå Gilde.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Gris