Handverkar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Handverkar frå Kamerun.

Ein handverkar er ein som har spesialisert seg innan eit handverk og har det som yrke. Før den industrielle revolusjonen var handverkarar dei som produserte dei fleste brukstinga. I dag er gjenstandar tilverka av handverkarar meir uvanlege, og ofte sett på som litt finare enn masseproduserte ting.

Handverkarlaug[endre | endre wikiteksten]

I mellomalderen var europeiske handverkarar vanlegvis organiserte i laug. Lauget samla meisterhandverkarar som hadde fridomsbrev, og kontrollerte alle sidene ved tillaginga og fordelinga for å sikra kvalitet og hindra konkurranse frå ytre marknader. Saman med kjøpmennene utgjorde handverkarane det midterste laget i det sosiale hierarkiet, imellom de landeigande aristokratane og landarbeidarane.

For å bli ein handverkar i lauget blei ein person sett under ein meisterhandverkar som ubetalt lærling i ung alder. Viss lærlingen fullførte læretida blei han så ein betalt svein. For å seinare sjølv kunna bli ein meisterhandverkar måtte sveinen laga eit «meisterstykke» som målte seg med standarden i lauget.

Handverkarar i dag[endre | endre wikiteksten]

For å bli ein handverkar i dag er det vanleg å følgja ei liknande rute som i mellomalderen. Ein lærer først grunnleggjande teknikkar på ein skule og arbeider deretter som lærling i ei verksemd som driv i faget. Etter fullendt læretid kan lærlingen får eit sveinebrev og seinare eit meisterbrev. Mange tradisjonelle yrkesfag står i fare for å døy ut, på grunn av liten søknad til desse studieretningane [1].

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Hotvedt, S.K., Yrkesfagene nesten ingen unge vil ha, nrk.no, 19/6-2016.