Heike Kamerlingh Onnes
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| H. Kamerlingh Onnes | |
| Fødd | 21. september 1853 Groningen i Nederland |
|---|---|
| Død | 21. februar 1926 (72 år) Leiden i Nederland |
| Nasjonalitet | Nederlandsk |
| Institusjonar | Universitetet i Leiden Det tekniske universitetet i Delft |
| Alma mater | Unicersitetet i Heidelberg Universitetet i Groningen |
| Doktorgradsrettleiar | Rudolf Adriaan Mees |
| Kjend for | Onneseffekten i Superkonduktivitet |
Heike Kamerlingh Onnes (21. september 1853–21. februar 1926) var ein nederlandsk fysikar.
Han vart tildelt Nobelprisen i fysikk i 1913 for forskinga si på ekstremt låge temperaturar (nær det absolutte nullpunktet), ei forsking som mellom anna førte til produksjonen av flytande helium.
Kjelder [endre]
- Denne artikkelen bygger på «Heike Kamerlingh Onnes» frå Wikipedia på bokmål, den 21. februar 2012.