Hemimorfitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hemimorfitt

Hemimorfitt frå Mapimi i Durango i Mexico
Generelt
KategoriSorosilikat
Kjemisk formelZn4Si2O7(OH)2·H2O
Strunz-klassifisering09.BD.10
KrystallsymmetriOrtorombisk mm2
Einingscellea = 8,367(5) Å, b = 10,73 Å, c = 5,155(3) Å; Z = 2
Identifikasjon
FargeKvit, blå, grønaktig
KrystallformPolare krystallar, med forskjellige eller hemimorfe endar. Mammillær, stalkittisk eller massiv
KrystallsystemOrtorombisk pyramidal
TvillingSjeldan på {001}
Kløyvperfekt på {110}, dårleg på {101}, {001} rare
BrotUjamn til muslig
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala4,5–5
Glansglasaktig, adamantin, rarely silkeaktig
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt3,516–3,525
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 1,614
nβ = 1,617
nγ = 1,636
Dobbeltbrytingδ = 0.022
2V-vinkelMålt: 46°, utrekna: 44°
OppløyselegheitOppløyseleg i syre
Kjelder[1][2][3]

Hemimorfitt eller kiselsinkerts er eit fargelaust eller kvitt mineral med rombisk symmetri. Det finst ofte i oksidasjonssonen i sinkførekomstar.

I Noreg er det kjent frå ein kontaktførekomst på Grua på Hadeland. Det er kjemisk eit vasshaldig sinksilikat Zn4Si2O7(OH)2·H2O.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Hemimorfitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Hemimorfitt