Hisingeritt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hisingeritt

Generelt
KategoriSilikatmineral
Kjemisk formelFe3+2Si2O5(OH)4·2H2O
Strunz-klassifisering09.ED.10
Einingscellea = 5.4 Å, b = 9.03 Å, c = 14.99 Å; β = 98.32°; Z = 4
Identifikasjon
FargeSvart, brunsvart
KrystallformMassiv, kompakt; nålforma, kan vere særs små kuler.
KrystallsystemMonoklin
KløyvIngen
BrotMuslig
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala2.5 - 3.0
Glansglasaktig, harpiksaktig, feittete
StrekfargeGulbrun, grøn
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt2.43 - 2.67
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 1.715 nγ = 1.730
Dobbeltbrytingδ = 0.015
Kjelder[1][2][3]

Hisingeritt er eit brunt til svart mineral, eit vasshaldig jernsilikat som vanlegvis er røntgenamorft. Den kjemisk formelen er Fe2Si2O5(OH)4·2H2O. Det opptrer mellom anna som omvandlingsprodukt av olivin.

Det vart først skildra i 1828 etter ein førekomst i Riddarhyttan i Västmanland i Sverige. Det vart namngjeve etter Wilhelm Hisinger (1766–1852), ein svensk kjemikar.[3]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]