I'll Never Fall in Love Again

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
I'll Never Fall in Love Again
av Burt Bacharach
Språk engelsk
Utgjeve 1968
Sjanger Pop
Lengd 3:12
Komponist Burt Bacharach
Tekstforfattar Hal David
Låtskrivar(ar) Burt Bacharach, Hal David
I'll Never Fall in Love Again
av Dionne Warwick
Språk engelsk
Utgjeve 1969
Sjanger Pop
Lengd 2:55
Selskap Scepter
Komponist Burt Bacharach
Tekstforfattar Hal David
Låtskrivar(ar)

«I'll Never Fall in Love Again» er ein popsong av Burt Bacharach med tekst av Hal David. Han vart opphavleg skriven i 1968 for musikalen Promises, Promises, og vart raskt ein av dei mest kjende Bacharach/David-songane. Han vart introdusert i showet av Jerry Orbach og Jill O'Hara.[treng kjelde] Han vart nominert til Grammy-prisen for årets song i 1969. Ein versjon med songarane i studio vart gjeven ut som singel under Burt Bacharach sitt namn i 1969 og selde moderat.

«I'll Never Fall in Love Again» vart ein hit for Bobbie Gentry då han nådde førsteplassen på UK Singles Chart i Storbritannia i oktober 1969.[1] I januar 1970 nådde han sjetteplassen på Billboard Hot 100 og toppen av Easy Listening-lista for Dionne Warwick.[2] Warwick-versjonen var arrangert og produsert av Burt Bacharach og spelt inn i 1969 med Gary Chester på trommer. Denne nådde tredjeplasse på den kanadiske singellista og vart ein internasjonal millionseljar. Albumet til Warwick med same namn inneheld singelen som vann Grammy-prisen i 1971 for beste kvinnelege popsong. Versjonen til Ella Fitzgerald vart ein mindre hit i september 1969. Det var òg den bestseljande singelen til det skotske bandet Deacon Blue, som nådde andreplassen på UK Singles Chart i 1990.

Andre versjonar[endre | endre wikiteksten]

Utanom versjonane nemnde over er songen blitt spelt av mange andre artistar, mellom andre:

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Roberts, David (2006). British Hit Singles & Album (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 237. ISBN 1-904994-10-5. 
  2. Whitburn, Joel (2002). Top Adult Contemporary: 1961–2001. Record Research. s. 254. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]