Iksal

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Iksal
אִכְּסָל, אכסאל, כִּסְלוֹת תָּבוֹר, إكسال
lokal kommune
Iksal, som sett frå Nasaret Illit
Namneopphav: frå Iksal, eit førenamn[1]
Land  Israel
Distrikt Nord distrikt
Koordinatar 32°41′N 35°19′E / 32.683°N 35.317°E / 32.683; 35.317
Areal 9,0 km²
Folketal 13 007  (2012)[2]
Folketettleik 1 445 / km²
Kart
Iksal
32°40′57″N 35°19′28″E / 32.6825°N 35.324444444444°E / 32.6825; 35.324444444444
Wikimedia Commons: Iksal
Nettstad: موقع إكسال
مدرسة إكسال الثانوية
مدرسة إكسال الإعدادية

Iksal (arabisk إكسال, Iksal; hebraisk אִכְּסָאל, כִּסְלוֹת תָּבוֹר, Kislot Tavor[3]) er ein arabisk lokal kommune nord i Israel, kring 5 km søraust for Nasaret.[4] Han har eit folketal på 13 007, hovudsakleg muslimar. Namnet på byen trur ein kjem frå Chesulloth (Chisloth-Tabor), ein bibelsk by nemnt i Josvas bok.[4][5]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Iksal vart av Josefus kalla Xaloth.[6]

I 536 vart det halde eit råd i Jerusalem for å fordømme erkekjettaren Severus og følgjarane hans. I rådet var 45 biskopar frå Palestina, inkludert ein Parthenius, biskopen av Exalus, som er identifisert som Iksal.[7] Dermed veit ein at byen hadde nok kristne på 500-talet til å få ein biskop.

Den 22. desember 946 slo styrkane til det egyptiske Ikhshidid-dynastiet styrkane til Sayf al-Daula ved Iksal. Sistnemnde trekte seg attende til Aleppo, medan Ikshidid-styrkane rykka fram mot Damaskus.[8]

I krossfarartida eller mamelukkstyret i Palestina, vart det bygd ei borg i Iksal, og ruinane er framleis synlege i dag.[9]

Som så mange andre arabiske byar og landsbyar i Galilea som vart ståande etter den arabisk-israelske krigen i 1948, overgav Iksal seg til israelske styrkar utan kamp. Folk som hadde samarbeidd med sionistar før Israel vart oppretta, forhandla vilkåra i overgjevinga og overføringa til eit styre under den nye militære regjeringa.[10]

Arkeologi[endre | endre wikiteksten]

Arkeologiske utgravingar i Iksal har avdekka gjenstandar frå romartida og bysantinsk styre i Palestina.[9]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Palmer, 1881, s. 126
  2. «Locality File» (XLS). Israelsk statistisk sentralbyrå. 2012. Henta 21. november 2014. 
  3. HaReuveni, Immanuel (1999). Lexicon of the Land of Israel. Miskal - Yedioth Ahronoth Books and Chemed Books. s. 37. ISBN 965-448-413-7.  (he)
  4. 4,0 4,1 Freedman et al, 2000, s. 236.
  5. Aharoni, 1979, s. 120, 257.
  6. Armstrong, 2009, s. 42.
  7. Bagatti, Bellarmino (2001). Ancient Christian Villages of Galilea. Jerusalem: Franiscan press. s. 217. 
  8. Gil, 1997, s. 319-320.
  9. 9,0 9,1 Yardenna Alexandre (September 26, 2008). «Iksal: Final Report». Hadashot Arkheologiyot: Excavations and Surveys i Israel (Israel Antiquities Authority) (Journal 120). Arkivert frå originalen 18. mai 2013. Henta 6. desember 2014. 
  10. Cohen, 2010, s. 17.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]