Immunologisk sjukdom
Immunologiske sjukdommar eller immunsjukdommar skuldast dysfunksjonar i immunsystemet. Sjukdommane kan vere kjenneteikna på fleire måtar:
- av komponentane som er påverka i immunsystemet
- av om immunsystemet er overaktivt eller underaktivt
- av om tilstanden er medfødd (kongenital) eller erverva
Ifølgje International Union of Immunological Societies, så finst det meir enn 150 primære immunsviktsjukdommar (PID).[1] Det finst likevel langt fleire såkalla sekundære («erverva») immunsviktsjukdommar.[2]
Det har vore framlegg om at dei fleste menneske har minst éin primær immunsviktsjukdom.[3] På grunn av overflod i immunsystemet så vert desse sjeldan oppdaga.
Liste over autoimmune sjukdommar[endre | endre wikiteksten]
Utdjupande artikkel for dette emnet er Autoimmun sjukdom.
Dette er ei ufullstendig liste:
- systemisk lupus erytematosus
- sklerodermi
- visse former av hemolytisk anemi
- vaskulitt
- diabetes mellitus type 1
- Graves' sjukdom
- revmatoid artritt
- multippel sklerose (sjølv om den truleg er immunmediert)
- Goodpastures syndrom
- pernisiøs anemi
- visse former av myopati
- borreliose («Lymes sjukdom»)
Immunsviktsjukdommar[endre | endre wikiteksten]
Utdjupande artikkel for dette emnet er Immunsvikt.
Primære immunsviktsjukdommar er dei som skuldast nedarva, genetiske mutasjonar. Sekundære immunsviktsjukdommar («erverva») skuldast faktorar utanfor kroppen, som til dømes virus eller immunsuppresive lækjemiddel.[4]
Primære immunsviktsjukdommar har auka susceptibilitet til residiverande øyreinfeksjonar, lungebetennelse, bronkitt, sinusitt og hudinfeksjonar. Pasientar med immunsvikt plar å utvikle færre abscessar i dei indre organa, samt færre autoimmune, revmatologiske og gastrointestinale problem.[5]
Primære immunsviktsjukdommar[endre | endre wikiteksten]
- alvorleg kombinert immunsvikt (SCID)
- DiGeorges syndrom
- hyper-IgE-syndrom («Jobs syndrom» eller «hyperimmunoglobulin-E-syndrom»)
- vanleg variabel immunsvikt (CVID): B-cellenivåa er normale i kretsløpet, men det har vore nedsatt produksjon av IgG gjennom åra, så det er den einaste primære immunsviktsjukdommen som oppstår i dei seine tenåra.
- kronisk granulomatøs sjukdom (CGD): defisiens (mangel) i enzymet NADPH-oksidase, som fører til svikt ved danninga av oksygenradikalar. Klassisk residiverande infeksjon som følgje av katalase-positive bakteriar og sopp.
- Wiskott-Aldrichs syndrom (WAS)
- autoimmunt lymfoproliferativt syndrom (ALPS)
- hyper-IgM syndrom: X-bunden liding som fører til defisiens i produksjonen av CD40-ligand på aktiverte T-celler. Dette aukar produksjonen og utsleppet av IgM i kretsløpet. Tala på B-celler og T-celler er normale. Auka susceptibilitet til ekstracellulære bakteriar og opportunistiske infeksjonar.
- leukocytt adhesjonsvikt (LAD)
- mutasjonar i NF-κB essensiell modulator (NEMO)
- Selektiv IgA-mangel: den vanlegaste defekten i humoral immunitet, og er kjenneteikna av mangel på IgA. Dannar residiverande sinopulmonale og gastrointestinale infeksjonar.
- x-bunden agammaglobulinemi (XLP)
- ataxia telangiectasia
Sekundære immunsviktsjukdommar[endre | endre wikiteksten]
Allergiar[endre | endre wikiteksten]
Utdjupande artikkel for dette emnet er Allergi.
Allergiar er abnorme immunresponsar mot harmlause antigen.
- sesongallergi
- mastocytose
- perennial allergi (fleirårig)
- anafylaksi
- matallergi
- allergisk rhinitt[6]
- atopisk eksem
Sjå òg[endre | endre wikiteksten]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Immune disorder» frå Wikipedia på engelsk, den 12. januar 2015.
- ↑ Geha RS, Notarangelo LD, Casanova JL; et al. (Oktober 2007). «Primary immunodeficiency diseases: an update from the International Union of Immunological Societies Primary Immunodeficiency Diseases Classification Committee». J. Allergy Clin. Immunol. 120 (4): 776–94.
- ↑ Kumar A, Teuber SS, Gershwin ME (2006). «Current perspectives on primary immunodeficiency diseases». Clin. Dev. Immunol. 13 (2–4): 223–59.
- ↑ Casanova JL, Abel L (August 2007). «Primary immunodeficiencies: a field in its infancy». Science 317 (5838): 617–9.
- ↑ «Primary Immune Deficiency Diseases». Department of Health and Human Services: National Institutes of Health. Henta 31. august 2011.
- ↑ «Primary Immunodeficiency FAQ». INFO4PI. Arkivert frå originalen 10. desember 2019. Henta 31. august 2011.
- ↑ Merck Manuals: Immune disorders. Henta 12. januar 2015
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
- Revmatologiske og immunologiske sjukdommar Arkivert 2015-04-04 ved Wayback Machine. — Helsebiblioteket.no