Informasjonskløft

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Informasjonskløft er eit omgrep som skildrar gapet mellom dei som har tilgang på informasjon og som greier å utnytte dei ressursane dei har tilgjengeleg, og dei som ikkje greier å utnytte informasjonen dei har tilgang på. Dette vil vidare seie at det skjer ei skeivfordeling av informasjon i samfunnet, altså at informasjonen hopar seg opp hos delar av befolkninga, medan den ikkje når fram eller er tilgjengeleg for andre. I dag er det fleire faktorar som kan spele inn på kvifor informasjonskløfter oppstår, og blant desse finn ein utdanning, tilgang til Internett og tekniske kunnskapar. Media er ein sentral aktør i samband med informasjonskløfter, då det er media som står for store delar av informasjonsformidlinga både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Informasjonskløfter mellom sosiale grupper[endre | endre wikiteksten]

Utdanning er kanskje den mest utslagsgivande faktoren for informasjonskløfter i eitt og same samfunn. Personar med høgare utdanning vil ofte ha eit betre grunnlag for å tileigne seg informasjon enn lågare utdanna personar. Dette er fordi dei med høg utdanning i utgangspunktet har eit godt grunnlag for å ta imot ny og kanskje komplisert informasjon. Personar med lågare utdanning har ofte ikkje det same grunnlaget, og dermed har dei mindre sjanse til å ta imot og forstå den nye informasjonen som vert formidla.

Ein annan faktor, som kan kome som ein konsekvens av utdanningsgrunnlaget til ein person, er kva informasjonskanal ein vel å nytte seg av. Personar med høgare utdanning vil også her kunne ha betre føresetnader enn lågare utdanna for å velje ein meir riktig informasjonskanal i forhold til å eventuelt finne fram til den nye informasjonen. Høgt utdanna personar kan i mange tilfelle i større grad enn lågt utdanna vite kvar dei skal leite for å finne ny og relevant informasjon.

Sjølv om media som til dømes fjernsyn og radio har eit mål om å nå ei brei mottakargruppe med formidling av viktig informasjon og nyhende, så har dei også underhaldning som eit mål. Program som har eit mål om å underhalde vil i mange tilfelle ta fokuset vekk frå seriøs informasjonsformidling hos sjåarane og lyttarane, og dette kan skape informasjonskløfter.

Informasjonskløfter og Internett[endre | endre wikiteksten]

Internett speler ei viktig rolle i informasjonsformidlinga, og dersom ein ikkje har tilgang til Internett, mistar ein moglegheita til å finne og tileigne seg mykje informasjon. I følgje International Telecommunication Union så har brukarar av Internett auka kraftig i løpet av det første tiåret etter tusenårsskiftet. I 2000 var det 400 millionar internettbrukarar på verdsbasis, medan talet i 2010 var auka til over 2 milliardar.[1] Dette betyr at Internett har får meir å seie, og at ein på mange måtar er avhengig av tilgang til Internett og kunnskap om korleis ein brukar det for å greie å halde seg oppdatert på det som hender rundt oss.

Menneske busett i delar av verda der Internett ikkje er like utbreidd som i til dømes Europa og USA, kan ha større vanskar med å finne fram til relevante informasjonskjelder. Dette kan kome av at dei anten ikkje har tilgang til, eller ikkje har kunnskapar om korleis Internett skal brukast. I tilfelle der både tilgang og tekniske kunnskapar er i orden , kan det likevel vere vanskeleg, då økonomi eller for dårlege språkkunnskapar i til dømes engelsk kan stoppe dei frå å tileigne seg informasjon eller nyhende. Dermed kan ein sjå at informasjonskløfter oppstår mellom ulike delar av verda, til dømes mellom vesten og fattige land.

Konsekvensar[endre | endre wikiteksten]

Konsekvensar av informasjonskløfter kan verte at avstanden mellom makthavarar og høgt utdanna personar generelt, og meir ressurssvake grupper og personar med låg utdanning, aukar ytterlegare. I denne samanheng vil enkelte tema kome til å verke fjernt og framand for dei ressurssvake gruppene, som då kanskje vil svare med å melde seg heilt ut av samfunnet. Dessutan kan informasjonskløfter medverke til større avstand mellom ulike delar av verda på grunn av mangel på informasjon. Ei breiare informasjonskløft kan i tillegg vere med å auke motsetnadene i samfunnet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar