Islandsk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Islandsk
(íslenska)
Klassifisering: Indoeuropeisk
 Germansk
  Nordisk
   Vestnordisk
    Islandsk
Talarar: Islendingar
Bruk
Tala i: Flag of Iceland.svg Island
Område: Island
Islandsktalande i alt: 300 000
Rangering: Ikkje topp-100
Skriftsystem: det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt språk i: Flag of Iceland.svg Island (i røynda men ikkje lovfesta)
Normert av: Íslensk málstöð (Det islandske språkinstituttet)
Språkkodar
ISO 639-1: is
ISO 639-2: isl
ice
ISO 639-3: isl
Wikipedia på islandsk

Islandsk (islandsk íslenska) høyrer til den vestnordiske greina av dei germanske språka.

Skrive islandsk språk har endra seg særs lite frå det norrøne skriftspråket på 1300-talet, og islendingar kan utan større problem lesa dei gamle sogene, som verka åt Snorre Sturlason. Derimot har islandsk uttale endra seg så mykje at ein islending frå 1200-talet og ein frå 1900-talet truleg ville ha hatt store problem med å forstå einannan. Den rike og innfløkte grammatikken er jamt over uendra frå norrøn tid.

Islandsk har til liks med norrønt mellom anna fire kasus for substantiv, konjuktiv modus for verb, bøying av verb etter personar, bøying av talord etter kasus og tal opptil og med fire og så bortetter. Islandsk språk er difor eitt av dei mest konservative i Europa.

Alt på 1500-talet vart bibelen gjeven ut på på islandsk språk.

Islandsk har ikkje større dialektforskjellar, men einskilde regionale variasjonar i uttale finst. Den største skilnaden er at den sørlege delen av Island (medrekna Reykjavík) nyttar dei blaute konsonantane b, d, g for p, t, k.

Utanfor Island er språket berre nytta sporadisk bortsett frå eit område i Manitoba i Canada. Dit utvandra ei større gruppe islendingar på slutten av 1800-talet. På Island blir desse referert til som vesturíslendingar (vestislendingar).

Islendingar og færøyingar kan til ein viss grad forstå einannan, med litt trening.

Alfabet[endre | endre wikiteksten]

Det islandske alfabetet er som fylgjer:

A Á B (C) D Ð E É F G H I Í J K L M N O Ó P (Q) R S T U Ú V (W) X Y Ý (Z) Þ Æ Ö


Grammatikk[endre | endre wikiteksten]

Islandske ordklasser
Ordklasser (orðflokkur) Døme
Substantiv (nafnorð) Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Verb (sagnorð) Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Adjektiv (lýsingarorð) Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Pronomen (fornöfn) Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Artiklar (greinir) Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Talord (töluorð) Sautján stórir fuglar hoppa til hinna þriggja merku manna sem standa í garðinum. Þeir eru með tvo poka af fræjum handa fuglunum.
Småord (smáorð)
Preposisjonar (forsetningar) Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Infinitivsmerke (nafnháttarmerki) Stóri fuglinn er hoppa til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er gefa öðrum fuglum fræ.
Konjunksjonar (samtengingar) Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum, en hann er með fræ handa fuglinum.


Uttale[endre | endre wikiteksten]

Det er ikkje lett å uttale islandsk med ein gong, men her kjem eit utval av hovudreglane, skrivne med vanlege bokstavar.

á = diftongen ao, er der vi har å. Jfr. sognamaol.
é = je (isl. 'ég' blir uttala 'jeg', ikkje 'jæi')
ð = th (stemt) som i engelsk 'the'
f = f nokre stader, men v i ord vi har v på norsk (dvs. mellom 
    vokalar), døme: nor. 'sova' = isl. 'sofa' blir uttala med 'v'
í = i
i = ein mellomting mellom i og e. Som vi seier 'i' i 'minne'
o = å, som 'sova' eller 'over' på norsk.
ó = diftongen ou, som engelsk lang 'o' (t.d. 'go')
þ = th (ustemt) som i engelsk thing
ú = o som i 'nummer' eller 'to'
y = isl. i
ý = isl. í
æ = ei/ai (austlandsk ei)
ö = ø 

au = øy
ei = ey (trøndersk/nordnorsk ei)
ey = isl. ei
ll = dl/tl (som jærsk 'fjedl' eller 'adle')
fl = bl 
fn = bn (som jærsk 'nabn')
rn = rdn (ofte berre 'dn', som jærsk 'badn')
hv = kv
h før alle andre konsonanter skal uttalast, noko som kan vera svært vanskeleg for norskspråklege.
k før vokal uttalast k. Islandsk har ikkje kj-lyden.
kk = hkk (såkalla preaspirert h. Må nesten høyrast, finst i nokre 
     norske fjelldialektar)
pp = hpp

Islandsk har alltid trykket på fyrste staving. T.d. isl. 'bensín' blir uttala 'bennsin' (med tonem/tonelag som 'sola', ikkje 'Sola').

Keflavík        utt: keblavik
Reykjavík            reykjavik
Höfn                 høbn
Þingvellir           thingvedlir
Eyjafjallajökull     eyja-fjadla-jøkudl
Mýrdalsjökull        mirdalsjøkudl
Kírkjubæjarklaustur  kirkju-beijar-kløystur
Eldgjá               eld-gjao
Gullfoss             gudlfoss
Hveragerði           kvera-gerthi
Hvítá                kvit-ao
Þjórsá               thjours-ao
jökulhlaup           jøkul-hløyp

Purisme[endre | endre wikiteksten]

Den islandske språknemnda foreslår, i samråd med fagekspertar, nyord. Islendingar aksepterer vanlegvis nyskapnadene. På heile 1900-talet har ein difor funne opp mange ord for nye omgrep basert på det urnordiske ordstammeutvalet. Ei viss språkleg isolering blir balansert av at termar og omgrep blir sjølvforklarande og gjennomskinlege, ofte òg for andre nordbuarar. Døme:

bibliotek = bókasafn (boksamling)
kontor = skrifstofa (skrivestove)
teater = leikhús (spelhus)
pass = vegabréf (vegbrev)
barometer = loftvog (luftvekt)
margarin = smjörlíki (noko smørliknande)
bli operert = vera skorinn upp (vere skoren opp)
demonstrere = halda kröfugöngu (halde kravgang)
www = veraldarvefurinn (verdsveven)

Ei spesielt puristisk form av islandsk kallar vi høgislandsk eller háfrónska.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Ordbøker[endre | endre wikiteksten]