Jaspis

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Jaspis i ulike former
Jaspis i Seljord kommune i Telemark.
Foto: Øyvind Arntsen

Jaspis er ein tett kryptokrystallinsk variant av mineralet kvarts. Det er ugjennomsiktig og farga av jernoksid. Den typiske jaspisen er raud, men namnet har òg vore brukt om brune, gule eller grøne variantar. Materialen er ofte massiv, banda eller finst som runde knollar. Agat, flint og kalsedon er liknande variantar av kryptokrystallinsk kvarts. Jaspis kan handsamast til smykke og prydgjenstandar.

Mineralet er ganske vanleg i einskilde lavaer og sediment, og finst i uedel form blant anna i Trondheimsfeltet.

Namnet kjem frå gresk, men ordet vart bruka onnorleis i antikken enn no, då vart det bruka om grøne, gjennomskinnelege steinar.

Jaspis finst i mange nyansar, ofte flekket. Basismineralet er silisiumoksid, men i tillegg har jaspisen opp til 20 % andre stoff i seg, og det er dette som lagar dei ulike fargekombinasjonane. Einsfarga jaspis er sjeldan.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Jaspis. (2012, 13. mars). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/jaspis.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]