Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet

Fødd13. februar 1805
Düren
Død5. mai 1859
Göttingen
Områdetalteori, matematikk, matematisk analyse, matematisk statistikk, Dirichlet problem
Yrkematematikar, universitetslærar
InstitusjonarUniversitetet i Wrocław
Universitetet i Göttingen
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin
Alma materUniversitetet i Bonn
DoktorgradsrettleiarSiméon Denis Poisson
Jean Baptiste Joseph Fourier
EktefelleRebecka Dirichlet
MedlemRoyal Society
Kungliga Vetenskapsakademien
Vitskapsakademiet i St. Petersburg
Det russiske vitskapsakademiet
Det prøyssiske vitskapsakademiet
Det bayerske vitskapsakademiet

Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet (13. februar 18055. mai 1859) var ein tysk matematikar.

Etter studiar i Paris vart han utnemnd til professor i Berlin i 1831. I 1855 etterfølgde han Carl Friedrich Gauss som professor i Göttingen. Fleire resultat innan matematikken er knytte til namnet hans, mellom anna satsen om primtal i aritmetiske rekkjer som seier at det eksisterer ei uendeleg mengd primtal på forma ax + b når a og b ikkje har noko felles faktor. Innan algebraisk talteori er teoremet hans om einingane fundamental. I funksjonsteori var den generelle oppfatninga hans av sjølve funksjonsomgrepet viktig, og han sette opp vilkår for utviklinga av ein funksjon i trigonometriske rekkjer, samt gjorde undersøkingar over potensialteori, der dirichletske rekkjer er ei viktig utviding av omgrepet potensrekkje. Forelesningane hans om talteori vart gjeven ut i mange opplag av matematikaren Richard Dedekind og dei samla verka hans vart utgjeven av Vitskapsakademiet i Berlin (2 bind, 1890–1897).

Kjelder[endre | endre wikiteksten]