Kaiwaka

Koordinatar: 36°9′40″S 174°26′37″E / 36.16111°S 174.44361°E / -36.16111; 174.44361
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kaiwaka
by
Land  New Zealand
Region Northland
Folketal 714 (6. mars 2018)[1]
Kart
Kaiwaka
36°09′40″S 174°26′37″E / 36.161111111111°S 174.44361111111°E / -36.161111111111; 174.44361111111
Wikimedia Commons: Kaiwaka

Kaiwaka er ein busetnad i regionen NorthlandNew Zealand. Elva Kaiwaka renn frå aust gjennom området og går saman med Wairau og dannar Otamatea-elva som renn ut i Kaipara Harbour. Riksvegen State Highway 1 går gjennom Kaiwaka. Wellsford ligg 20 km mot sør, og Brynderwyn åtte km mot nord. Mangawhai Heads ligg 18 km mot nordaust.[3][4]

Folketalet var 537 ved folketeljinga i 2006, ein oppgang på tre frå 2001.[5]

Historie[endre | endre wikiteksten]

I februar 1825, under Muskettkrigane, fann det stad eit større slag mellom iwiane Ngā Puhi og Ngāti Whātua ved Te Ika-a-ranga-nui nær Kaiwaka. Meir enn 170 døydde her.[6][7]

Seint i 1850-åra hadde Kaiwaka vorte eit haldels- og forretningssenter.[8] Då det gjekk attende med kauritømmeret og kauri-gumverksemdene mot slutten av hundreåret, hadde jordbruk og mjølkeproduksjon kome i gang. Meieriverksemda The Hakaru Dairy Company vart skipa i 1902.[9]

Ferdsel[endre | endre wikiteksten]

Frå 1880-åra gjekk dampskip i regelmessige ruter til Kaiwaka frå Otamatea. «Minnie Casey» gjekk i rute kvar tysdag frå 1882. Båtrutene vart oppretthaldne godt inn i det 20. hundreåret.[10]

Great North Road frå Auckland til Whangarei gjekk gjennom Kaiwaka, men var storparten av 1800-talet berre ein strek på kartet. Utbetringar på vegen kom i gang frå 1895, og kring 1900 hadde dei verste strekningane på vegen mellom Kaiwaka og Whangarei fått fast dekke.[11] I 1911 hadde Kaiwaka ein populasjon på 211.[12]

Jarnvegslinja North Auckland railway line nådde Kaiwaka i mars 1913, men problem med terrenget og følgjene av den første verdskrigen gjorde at ho ikkje vart forlenga særleg vidare nordover før først på 1920-talet.[13]

Jord- og oppmålingsstyresmaktene tok over store område av uproduktiv jord her og rydda denne på 1940-talet. Tidleg på 1950-talet vart områda overletne til soldatar som var vende heim frå krigen.[14]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 http://nzdotstat.stats.govt.nz/wbos/Index.aspx?DataSetCode=TABLECODE8318.
  2. 2,0 2,1 2,2 http://nzdotstat.stats.govt.nz/wbos/Index.aspx?DataSetCode=TABLECODE7981.
  3. Peter Dowling (redaktør) (2004). Reed New Zealand Atlas. Reed Books. s. kart 8. ISBN 0-7900-0952-8. 
  4. Roger Smith, GeographX (2005). The Geographic Atlas of New Zealand. Robbie Burton. s. kart 31. ISBN 1-877333-20-4. 
  5. «Final counts – census night and census usually resident populations, and occupied dwellings - Kaipara District». Statistics New Zealand. 
  6. Brian Byrne (2002). The Unknown Kaipara. Auckland. s. 25-26. ISBN 0-473-08831-2. 
  7. Russel Stone (2001). From Tamaki-Makau-Rau to Auckland. Auckland: Auckland University Press. s. 100, 101. ISBN 1-86940-259-6. 
  8. Wayne Ryburn (1999). Tall Spars, Steamers & Gum. Auckland: Kaipara Publications. s. 23. ISBN 0-473-06176-7. 
  9. Ryburn, s. 65
  10. Ryburn, s. 75, 79, 80-81, 176
  11. Ryburn, s. 16, 91
  12. Ryburn, s. 162
  13. Ryburn, s. 184-185
  14. Ryburn, s. 168

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

36°9′40″S 174°26′37″E / 36.16111°S 174.44361°E / -36.16111; 174.44361