Kakelarar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Kakelarar


Grønkakelar, Phoeniculus purpureus Foto: Axel Bührmann
Grønkakelar, Phoeniculus purpureus
Foto: Axel Bührmann

Systematikk
Rike: Animalia
Rekkje: Chordata
Klasse: Aves
Orden: Coraciiformes
Familie: Phoeniculidae
Slekter

Kakelarar er ein biologisk familie av åtte fugleartar, Phoeniculidae, nært i slekt med sporvefuglar. Dei lever sør for Sahara og er ikkje trekkfuglar. Medan familien no har distribusjon avgrensa til Afrika sør for Sahara, syner fossile funn at familien ein gong hadde ei vidare utbreiing. Fossil av denne familien har vore funne i miocene bergartar i Tyskland.[1]

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Morfologisk er kakelarar ei distinkt gruppe, og blir ikkje lett forveksla med nokre andre grupper.[2] Desse artene er mellomstore, 23-46 cm i lengd, inkludert ein lang hale.[3] Dei har iriserande fjørdrakt, ofte blå, grøn eller lilla, og manglar kam på hovudet slik som hærfuglar har.[4] Kjønna er like hos alle artar bortsedd frå hos éi art, brunhovudkakelar.[5] Nebbet deira er anten raudt eller svart, men unge fuglar med raudt nebba får òg svart nebb slik at farga har samsvar med alderen. Beina er skarlak eller svarte, og korte med tjukk tarse. Dei klatrar på trestammane som hakkespettar, og når dei beitar på bakken hoppar dei i staden for å gå som hærfuglar gjer.[2] Halen er lang og sterkt avrunda med dei sentrale fjørene som dei lengste, halefjørene har tydeleg kvite merke, som er vengene har.[3][5]

Leveområde og åtferd[endre | endre wikiteksten]

Dette er fuglar med leveområde i open skog, på savanner eller i kratt av tornbuskar. Dei krev store tre både for fôring og dessutan å gjere hòlrom for hekking og nattleg kvile. To artar finst utelukkande i regnskog, brunhovudkakelar og kvithovudkakelar, alle dei andre artane finst i meir opne skoglandskap.[2]

Dei lever av leddyr, særleg insekt, som dei finn ved å søkje med nebbet i rotne tre og i sprekkar i borken.[5] Dei hekkar i ufôra trehol, legg 2-4 egg, som er blå, grå eller oliven. Hos dei fleste artar er egga einsfarga.[3]

Taksonomi og artsliste[endre | endre wikiteksten]

Kakelarar er knytt til isfuglar, hærfuglar og råkar, saman med hærfuglar dannar dei ein klade, ifølgje Hackett eit al. (2008).[6] Høyrebeinet stigbøyle har felles og unike eigenskapar hos begge familiane, dette stør teoriar om nært samband mellom to desse gruppene.[7] Kakelarar liknar meir på hærfuglar enn andre familiar med dei lange nedkrumma nebba sine og korte runde venger. Genetiske studium tyder på at dei to slektene Phoeniculus og Rhinopomastus synast å ha skilt lag for ca. 10 millionar år sidan, derfor vil somme autoritetar handsame gruppene som separate underfamiliar eller jamvel som to distinkte familiar.[3]

Dei åtte artane av kakelarar er:[8]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Mayr, Gerald (2000). «Tiny Hoopoe-Like Birds from the Middle Eocene of Messel (Germany)». Auk 117 (4): 964–970. doi:10.1642/0004-8038(2000)117[0964:THLBFT]2.0.CO;2. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Ligon, D (2001). «Family Phoeniculidae (Woodhoopoes)». I Josep, del Hoyo; Andrew, Elliott; Sargatal, Jordi. Handbook of the Birds of the World. Volume 6, Mousebirds to Hornbills. Barcelona: Lynx Edicions. ss. 412–427. ISBN 84-87334-30-X. 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Fry, C. Hilary (2003). «Wood-hoopoes». I Perrins, Christopher. The Firefly Encyclopedia of Birds. Firefly Books. ss. 383. ISBN 1-55297-777-3. 
  4. Forshaw, Joseph (1991). Forshaw, Joseph. ed. Encyclopaedia of Animals: Birds. London: Merehurst Press. ss. 148–149. ISBN 1-85391-186-0. 
  5. 5,0 5,1 5,2 Zimmerman, Dale A.; Turner, Donald A.; Pearson, David J. (1999). Birds of Kenya and Northern Tanzania. Princeton University Press. ss. 395. ISBN 0-69101022-9. 
  6. Hackett, Shannon J., et al.; Kimball, RT; Reddy, S; Bowie, RC; Braun, EL; Braun, MJ; Chojnowski, JL; Cox, WA et al. (2008). «A Phylogenomic Study of Birds Reveals Their Evolutionary History». Science 320 (5884): 1763. doi:10.1126/science.1157704. PMID 18583609. 
  7. Feduccia, Alan (1975). «The Bony Stapes in the Upupidae and Phoeniculidae: Evidence for Common Ancestry». The Wilson Bulletin 87 (3): 416–417. 
  8. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)