Kerreffekt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kerreffekt, og kalla kvadratisk elektrooptisk effekt (QEO-effekt), er ei endring i brytingsindeksen til eit stoff når det vert utsett for eit elektrisk felt. Kerreffekten skil seg frå Pockelseffekt ved at den induserte indeksendringa er direkte proporsjonar til kvadratet av det elektriske feltet i staden for å variere lineært med det. Alle stoff har ein Kerreffekt, men somme væsker syner effekten sterkare enn andre. Kerreffekten vart oppdaga i 1875 av John Kerr, ein skotsk fysikar.[1]

To spesialtilfelle av Kerreffekten finst og desse er Kerr elektrooptisk effekt eller DC Kerreffekt og den optiske Kerreffekten eller AC Kerreffekt.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Weinberger, P. (2008). «John Kerr and his Effects Found in 1877 and 1878» (PDF). Philosophical Magazine Letters 88 (12): 897–907. Bibcode:2008PMagL..88..897W. doi:10.1080/09500830802526604. Arkivert frå originalen (PDF) 18. juli 2011. Henta 13. desember 2012.